Jeg trener ikke.

Jeg mener litt for mye om treningshysteriet som feier over landet. Folkehelseinstituttet eller hvem det nå er, skal ikke bestemme hva jeg skal bruke tiden min til. Kall meg gjerne sta, men jeg har rett og slett bestemt meg for at fra nå av trener jeg ikke. Treningsturene er omdøpt til spaserturer og er blitt kortet inn både i lengde og antall. Det skal innrømmes at jeg liker frisk luft, og så frisk som den har vært i det siste har man måttet gjøre noe for å ikke fryse ihjel. Derfor har jeg måkt snø. Brede fine stier, med rette kanter til alle steder jeg kan komme på. Taket på drivhuset er måkt og det var forrsten helt nødvendig. Det er god vei fram til kompostbingen. Døra inn til hønsegården er hakket løs fra isen. Det er blitt en romslig kaffekrok på østsiden. Nå kan jeg ikke komme på mer å gjøre ute før det snør igjen. Men trene, nei det har jeg ikke tenkt å gjøre.

To må man være

Fuglemateren vår er nå blitt til ekornmater, og en er blitt til to. Kjøttmeisen er henvist til å spise etter klokka ti for da er ekornene ferdig med frokosten og har gått videre til naboen for å ta lunsj, tror jeg da. De har revet materen i stykker slik at de lettere får tak i solsikkefrøene. Det er det som er på menyen nå, men snart må de venne seg til å spise peanøtter. Det var det eneste felleskjøpet hadde å tilby. En stund mente jeg å kunne se forskjell på dem, men nå er jeg ikke sikker lenger. Den ene jager den andre og det synes jeg er slemt. De kunne ha delt på maten, eller kommet hver for seg. Det er da nok til begge. Nå har jeg begynt å lure på om de har noe på gang, og at dette snarere er en flørt enn jaging. Det er ikke godt å si, jeg er jo ikke ekorn.

Det falt et lite snøfnugg

Hvis du var så heldig at du hadde "Da klokka klang" som lesebok på skolen, da er du minst to år yngre enn meg. Jeg hadde den nemlig ikke, desverre. Men pappa visste råd for uråd og kjøpte den til meg. Den er ganske utslitt, sidene faller ut, og ingen får røre den mer.

Jeg kom til å tenke på boka her om dagen da jeg sto ute og måkte. Der står nemlig diktet om Klokker Hansen av Inger Hagerup. Han som ble til en snømann som ropte på sin katt. Det diktet har så fantastisk god rytme.

Det falt et lite snøfnugg på klokker Hansens hatt,
Det falt et lite snøfnugg på halen av en katt.
De to små snøfnugg ropte: Kom hit, kom hit, kom hit
Og så kom tusen snøfnugg og så ble verden hvit.
Og så var klokker Hansen blitt borte med sin hatt.
Tilbake sto en snømann og ropte på sin katt.

Jeg tror jeg går ut og måker litt til.

Verbena bonarensis

I noen potter spirer det ikke. Gressløken for eksempel, den har jeg gitt opp. Det eneste som vokste der var mugg. Det er i grunn første gang jeg sår Verbena bonarensis og jeg vet derfor ikke hvordan frøplantene skal se ut. Frøene var veldig små så jeg kan gjette på små frøplanter også. Når det så kommer opp en stor og mange små, da vet jeg at det spirer mer enn jeg har sådd. Jeg mistenker at den store må være en solsikke, men hvor den kommer fra kan jeg virkelig ikke skjønne. Ingen her hjemme vil innrømme at de tøyser med meg heller.

Ikke gi opp

I fjor fant jeg et tips om å så på papir. Stratifisering i kjøleskapet ble brått mer enn bare en teoretisk mulighet. Dessuten er jeg rimelig nysgjerrig anlagt, så jeg elsker å følge med på hva som skjer. Sidsel, som lærte meg å så stauder for 20 år siden, sa: "Kast aldri ei frøpotte, det kan ta flere år før det spirer". Det tenker jeg på hver gang jeg står og tømmer ut av pottene, men når de har tørka helt ut, opptil flere ganger, er det ikke mer håp. Da kan jeg heller bruke plassen til noe annet. MEN, nå som jeg har dem på papir, og de ikke tørker ut, og ikke tar opp plass...

...kan jeg notere at Crocus banaticus, Fritillaria pallidiflora og Narcisuss x 'Cedric Morris', sådd henholdsvis 26. jan. 2010 og 4. feb. 2010, spirte i forrige uke.

Snøskrekk

Vår gentleman "MacGyver" er redd for snø.

På fine dager bruker vi å åpne døra i hønsehuset slik at hønene kan gå inn i vedbua. Der er det ikke gulv, men sand som underlag. De elsker å bade seg der.

Da må de altså hoppe ut på gangveien, gå en halv meter og krype under dørstokken. Intet problem for dem som er klekka på gården, men for fremmedkaren ble det en uovervinnelig ekspedisjon. Han står i døråpningen og galer fortvilt.

Men altså, må man så må man. Enda han har sokker på må han riste på beina for hvert skritt han tar.

Nå spirer det

Det har sånn smått begynt å skje ting på planterommet. Les: stuebordet. Her er lista over det som foreløpig har spirt hos meg. Foreløpig ingen revolusjonerende nyheter, men lista blir oppdatert etterhvert som det skjer spennende ting i frøpottene.
Agapanthus
Allium ampeloprasum 'Carentan 3'
Allium ampeloprasum 'Musselburgh'
Allium amphibolum
Capsicum annuum 'California Wonder'
Cyclamen persicum ex Israel
Dahlia hortensis 'Sangria'
Dahlia x pinnata 'Collarette Dandy'
Iberis sempervirens 'Compacta'
Lagurus ovatus
Narcissus rupicola
Ocimum basilicum
Oryza sativa 'Black Madras'
Petroselinum crispum 'Moss curled 2'
Solanum lycopersicum F1 'Gemini'
Solanum lycopersicum 'Gardener's Delight'
Solanum lycopersicum 'Money Maker'
Solanum lycopersicum 'Riesentraube'
Spinacia oleracea L. 'Nores'
Tagetes patula 'Håvard'
Tagetes tenuifolia 'Carina Orange'
Verbena bonariensis
Veronicastrum sibiricum
Zea mays L. F1 'Sweet Nugget'

Ikke gjør som jeg gjør

Jeg bruker å ha noen potter med løk av perleblomster og påskeliljer i kjelleren. Nå har jeg drevet dem fram under plantelyset i stua og de lager deilig vårstemning på trappa. Det eneste jeg må huske på, er at de skal inn om natta, særlig når gradestokken viser -16.

Min far sa alltid: Forskjellen på en dum og en klok mann er at den dumme lærer av sine feil, den kloke lærer av andres. Jeg kan godta at jeg ikke er en klok mann, men det er nok verre enn som så, jeg lærer ikke av mine egne feil engang.

Undervarme i drivhuset. Testing pågår.

Nå har jeg testet panelovnen. Den fungerer som den skal. Jeg har koblet den til en termostat. Den fungerer som den skal. Det er liksom ingen grunn til at dette ikke skal fungere. Men jeg skal innrømme at det var litt skummelt å plugge i stikkontakten første gangen. Særlig siden så mange er skeptiske.

Det jeg kan melde om er at det er mellom 4 og 5 grader i sanda og det har vært -2,1 i lufta rundt pottene. Plantene som står der sier at de har det toppers. Snøklokkene er ikke sprunget ut, men så snart det blir litt flere soldager tenker jeg de kommer. Narcissus cantabricus, som jeg sådde i fjor, har sendt opp en ørliten spire. Jeg kunne danse av glede.

Kreative naboer

Blomsterdekoratørene holder til i klasserommet ved siden av det vi bruker. Det er kreative folk det. De bruker gangen som utstillingslokale. Det er en kunstopplevelse i hver pause. Siden det er blomster det er snakk om er det noe nytt hver gang vi kommer hit. Denne gangen var det laget jungel av gangen. En liten hinderløype for å komme på do, men hva gjør vel det når det er så vakkert.
Ingunn har tatt bilde, for jeg har glemt min Pentax hjemme. Takk for lånet Ingunn

Stauder

Dette skrev jeg igår, men publiserte det ikke, heldigvis:Jeg går på skole for å lære noe nytt, ikke sant... Pensumlista i stauder har kommet og den var skuffende enkel. Jeg hadde vel en mistanke om at jeg var på hjemmebane her, men noen nye kunne det godt ha vært. Jeg har nok annet å lese på det er ikke det, men lover og regler i maskinlære vekker liksom ikke helt gnisten kan man si. Noen nye stauder derimot, det hadde vært tingen.

I dag har pipa en annen låt. Det viste seg at pensumlista på 50 stauder var felleslista. Det minste mulitiplum om du vil. Den skal utvides med 50 stauder til, som vi velger fritt. Blant dem skal det være en fordypning på minst 10 stauder. Fordypningen kan være en planteslekt, en type voksested eller en egenskap (f.eks. surjord/skygge/alpine). Her skal jeg nok finne meg utfordringer ja. Det hele skal leveres med en Power Point presentasjon, og best av alt: Den skal ikke leveres før til jul. Jeg har hele vekstsesongen til å ta bilder og notater. Dette var litt mer sånn jeg ville ha det ja.

Rykter

Jeg vet at jeg ikke burde spre løse rykter, men dette har jeg fra nesten helt sikre kilder,tror jeg. Det sies at det er få ledige plasser på kurset Park- og hagedrift som starter til høsten. Veldig få, faktisk bare en. "Opptaket skjer fortløpende" fikk plutselig ny betydning; kappløp til posthuset med søknaden. Måtte den beste vinne.

Månedens bilde januar

Som så mange hageeiere synes jeg vinteren er for lang. Jeg liker best sommeren. Det beste er når sola skinner fra morgen til kveld. Ikke for varmt selvfølgelig og det kan godt regne hver natt slik at jeg slipper å vanne. Sånn skulle det vært hele året spør du meg, men når det stykke jord jeg eier nå engang er plassert her på Eidsvoll må jeg pent ta til takke med det været som kommer. Skal jeg være bånn ærlig må jeg innrømme at jeg setter pris på de gode dagene nettopp fordi de er så få.

Det er avslørende å ta bilder jevnlig gjennom året. I fjor dokumenterte jeg hvor lite det egentlig skjer i kjøkkenhagen, og det var rimelig deprimerende. I år har jeg valgt en ny vinkel. Dette bildet er tatt fra parkeringsplassen. Denne delen av hagen ser jeg altså hver dag hele året igjenom.

Bildet er tatt mot nordøst. På denne tiden av året kommer ikke sola høyt nok til å nå drivhuset. Det skyldes tre edelgraner, som nå er blitt redusert til to. De to som står igjen lever på lånt tid. Jeg har lenge pønsket på å bygge vinterhage på husets sørvegg. Det er en ting at det vil bli dyrt, noe annet er at det skal vanskelig gjøres å få det til å kle det gamle småbruket. Særlig innvendig vil det bli skjemmende. Men det er ikke til å komme forbi, sola kommer dit hele året.

Besøk

Vi får fra tid til annen besøk. Ikke så ofte som før, men i disse "tidsklemme" tider gjelder det vel de fleste. Derfor var det ekstra velkomment når denne herremannen banket på. Jeg håper han kommer ofte og at han tar med seg en dame når den tid kommer. Ekstra gøy hadde det selvfølgelig vært om det ble barn, men ikke alle er like heldig som Anne på Moseplassen.

Arbeide under press

Neste uke har jeg mulighet til å få veiledning på semesteroppgaven min. Da bør jeg ha noe konkret å vise fram og noen spørsmål å komme med. Altså, et ørlite press. Jeg har hørt om folk som arbeider best under press. Det gjelder ikke meg. Jeg jobber slett ikke under press. Dagen i går gav det fantastiske utbytte av en hel setning. Alle opplysninger jeg sitter med ble sjekket på nytt. Kildenes kilder ble sjekket og alt raknet. Prestasjonsangst, dårlig selvbilde, pest og kolera. Det er ingen grenser for hva ugjorte lekser kan føre til.

Etter middag tok høvdingen på høvdingestemmen: "Du kan ikke bruke så mye krefter på en skarve semesteroppgave. Det er bedre å levere en dårlig oppgave enn ingen oppgave."

Vips, så var det riktig så gøy å skrive semesteroppgave. Jeg skal jo bare vise hva jeg har lært om Kryptkirken på Kapitelberget, og det er faktisk ganske mye. En liten skvett med noe godt, og avsnittet om restaureringen trillet ut, nesten av seg selv.

Såliste

Her er min såliste, med stauder, sommerblomster og grønnsaker i vill forening.Nå bør den ikke bli lengre, jeg skal tross alt ta vare på alt sammen.
Acer japonicum 'Vitifolium'
Acer palmatum 'Osakazuki'
Aconitum napellus 'Album'
Albuca shawii
Allium acuminatum
Allium amethystinum
Allium ampeloprasum 'Carentan 3'
Allium ampeloprasum 'Musselburgh'
Allium amphibolum
Amaranthus sp. 'Magic Cascade'
Anchusa capensis
Angelica sylvestris 'Purpurea'
Angelica sylvestris 'Vicar's Mead'
Apium graveolens 'Prinz'
Aquilegia buergeriana 'Calimero'
Aronia melanocarpa
Aster alpinus 'Dunkle Schöne'
Calendula officinalis 'Orange'
Calendula officinalis 'Peach Sorbet'
Capsicum annuum 'California Wonder'
Claytonia sibirica
Clematis chiisanensis
Colchicum autumnale
Corydalis anthriscifolia
Corydalis magadanica
Corydalis scouleri
Cosmos bipinnatus 'Skien'
Cosmos bipinnatus 'Vega White'
Crocus nudiflorus
Crocus tommasinianus 'Albus'
Cucurbita maxima 'Kaempe Melon'
Cyclamen mirabile
Cyclamen persicum ex Israel
Dahlia hortensis 'Sangria'
Dahlia x pinnata 'Collarette Dandy'
Dianthus knappii
Dictamnus albus
Echinops bannaticus
Elymus magellanicus
Fritillaria acmopetala
Fritillaria affinis dark form ex Mt Prevost
Fritillaria davisii
Fritillaria meleagris 'Alba'
Fritillaria mutabilis
Fritillaria tubiformis
Gentiana septemfida
Geum chiloense
Helleborus argutifolius
Helleborus foetidus
Helleborus odorus
Helleborus torquatus
Helleborus x 'Mörkröd'
Helleborus x hybrid yellow
Hosta sieboldiana 'Francis Williams'
Iberis sempervirens 'Compacta'
Lagurus ovatus
Lathyrus odoratus 'Mollie Rilestone'
Lathyrus odoratus 'Mrs. Collier'
Ligularia dentata 'Desdemona'
Lobelia erinus'Compacta'
Meconopsis aculeata
Meconopsis punicea
Meconopsis quintuplinervia
Narcissus nevadensis
Narcissus rupicola
Narcissus serotinus
Nicandra physalodes
Nigella hispanica 'Lovey-Dovey'
Ocimum basilicum
Oryza sativa 'Black Madras'
Paeonia anomala
Papaver radicatum 'Pink'
Papaver rhoeas
Petroselinum crispum 'Moss curled 2'
Primula japonic
Rhododendron camtschaticum
Rhododendron chariropes tsangpoense
Solanum lycopersicum 'Gardener's Delight'
Solanum lycopersicum 'Money Maker'
Solanum lycopersicum 'Riesentraube'
Solanum lycopersicum F1 'Gemini'
Tagetes patula 'Dainty Marietta'
Tagetes patula 'Håvard'
Tagetes patula 'Panther'
Tagetes tenuifolia 'Carina Orange'
Tropaeolum majus 'Rankende Mischung'
Tulipa sprengeri
Tulipa turkestanica
Verbena bonariensis
Veronicastrum sibiricum
Vicia faba 'A Grano Violetto'
Zea mays L. F1 'Sweet Nugget'

Tiarella - skumblomst

Jeg var helt sikker på at min skumblomst var en Tiarella wherryi. Helt til jeg bare skulle sjekke ut når den ble sådd. I følge de ajourførte listene mine har jeg den ikke engang. I den gamle håndskrevne boka mi står den oppført uten arts navn. Når jeg googler ser jeg at T. cordifolia ligner til forveksling, og den er vel noe vanligere, er den ikke? Det er mulig at navnelappen sier noe om saken, men det får jeg ikke sjekket nå som det ligger 1,5 meter snø over den.

Jeg hadde forresten ikke sådd den heller, den ble kjøpt på Skedsmo Hagelags loppemarked i 1994. Det er på sånne steder man finner godbiter.

Tiarella minner litt om Heuchera, men hele planten gir et lettere og sartere inntrykk. Blomsten er tettere og gjør mer ut av seg enn hos alunrot.

Skumblomst kommer litt sent på våren og hvert år tror jeg at nå har den gått ut. Så, når nabo en, Helleborus er avblomstret og nabo to, Trillium kan ventes å få knopper, da er den der likevel. Det kan jo tenkes at den ikke trives på voksestedet. Hos oss står den i dyp skygge og sur jord. Jeg tenker stadig at jeg skal flytte den til et lysere sted og kanskje også forsøke å gi den litt kalk. Det har blitt med tanken.

Jeg kan ikke huske å ha sett modne frø på den, men så har jeg ikke lett etter dem heller. Ett eller annet sted leste jeg at den setter rotutløpere. Det gjør den definitivt ikke hos meg.

Så langt jeg vet er den ikke vanlig i salg. Kanskje er det fordi den blomstrer på en tid av året hvor det er få kunder i hagesentrene.

Villa Ephrussi de Rothschild.

Jeg kunne ha beskrevet alt vi så og opplevde, men ord er for små for den slags. Vi var der i går og hagen er på sitt "dårligste" nå i januar. Vi kom når det åpnet og var der til de stengte. Da vi forlot hagen sa min ellers måtelig interesserte mann: "Takk for at du tok meg med hit."Han hadde tatt med seg bok i sekken, og den lå fortsatt uåpnet.

Skal du noen gang til Nice, må du ikke gå glipp av Villa Ephrussi de Rothschild.

Termostat

Jeg gir meg ikke. Jeg vil åpne drivhuset, og da må jeg ha en varmekilde som ikke tørker ut plantene. Hvis jeg monterer en termostat mellom ovnen og stikkontakten kan jeg kanskje holde temperaturen på 2-3 grader. Jeg lurer litt på denne. Prisen er slik at om det ikke gir ønskede resultat så kan jeg leve med det.

Ovnen må ikke tildekkes, men det blir den ikke heller, for det er god nok avstand mellom den og plantebakkene som er av solid plast. Det blir lufting mellom bakkene. Når strømmen så brytes ved 5 grader burde det være trygt nok. Det forutsetter selvfølgelig at alt fungerer. Jeg må gruble litt mer på dette her.

Ingen adgang

Det var litt mildere en times tid eller så og nå er døra til drivhuset har frosset fast. Jeg har rett og slett ikke adgang. Enda godt at prosjekt undervarme ikke var satt ut i livet ennå.

I varmeste laget

Jeg har testet ut panelovnen. Den ble satt på laveste trinn. I løpet av en time var det blitt 22 grader i sanden og det var ikke det jeg hadde tenkt. Like over frostfritt var bestillinga. Her må vi ha hjelp av Reodor Felgen tror jeg.

Undervarme

Å holde drivhuset frostfritt er en utfordring, men det er en utfordring som lar seg løse. Til nå har jeg brukt vifteovner, men de tørker ut plantene og den utfordringen har jeg ikke funnet noen løsning på. Derfor har jeg måttet ta plantene inn, med alt det fører med seg. En ting er at det blir rotete og stygt, for ikke å si fullt, inne. Noe annet er at det blir for varmt og for mørkt for mange av plantene. De våkner til liv, setter lange skudd som ikke har noen sjangs i havet til å klare seg.

Jeg har lenge ønsket meg en sandkasse med varmekabler i. Ideen er at hvis plantene bare har tilgang på vann kan de tåle litt mer kulde, og hvis jeg ikke trenger å ha full storm på vifteovnene blir det ikke så tørr luft. Men altså, hvor får jeg en egnet sandkasse med varmekabler?

På besøk hos en nabo dukket en genial ide opp. For å slippe å løpe fram og tilbake til kjøkkenet med rettene som skulle holdes varme, hadde de lagt en gammel panelovn på bordenden. Da kom Mari Anne på at hun hadde også gammel panelovn. Nå har jeg stablet murstein hele veien rundt og plassert solide plastkasser med singel av str. 1/4 - 4 oppå. Det blir tre små sandkasser.

Da er det på tide å teste ut. Den som vil vite hvordan det går må følge med her på bloggen, jeg lover å rapportere enten det er vellykket eller total fiasko. En ting er jeg helt sikker på, her gjelder det å være forsiktig med vann.

MacGyver

I høst savnet hønene våre hanen sin. De fikk legge inn en annonse her på bloggen og det resulterte i et tips fra smg om Finn.no sin "Gis-bort" spalte. Min sønn agronomen tok oppdraget alvorlig. Det er vel egentlig hans høner når det kommer til stykket.

Her er resultatet. Han har alle egenskapene vi (eh-hønene våre) ønsker oss og ser ut til å passe perfekt til oppdraget. Forrige eier hadde gitt ham navnet MacGyver, og det skal han få beholde. Han gjorde umiddelbart kur til sjefshøna og etter en times tid hadde han inntatt favoritt plassen på vaglen. Det var gutten sin det.

Trafikkfarlig bjørk

Jeg hadde ment å holde bloggen min "julefri" og det har jeg klart helt greit, men så dukket denne julepynta bjørka opp. Den står i innkjøringa til Moelv sentrum og kan også sees fra toget. Jeg vil påstå at den er trafikkfarlig. Første gang jeg så den var jeg på god vei over i feil kjørebane.

Jeg går i klasse med hun som har dekorert den og hun kan fortelle at det gikk med et utall lysslynger (2,5 km med 15.000 lys) og at det ikke var noen enkel jobb. I tillegg til at det er noen meter opp var det nemlig -15 grader og de nødvendige klærne kom i konflikt med behovet for å kunne bevege seg.

Hadde det ikke vært så kaldt skulle jeg tatt av meg hatten. Det er er det vakreste julepyntede tre jeg kan huske å ha sett.

Ord

Denne uka har vi bare hatt to fag, Plantefysiologi og Hagekunstens historie. Fagene er grunnleggende forskjellig, men de har en ting felles: Det er vilt mange nye ord og uttrykk. I Plantefysiologi er vi fortsatt på mikroskop nivå. Forrige dagen så vi på forskjellige vevstyper. Palisadevev, kutikula, epidermis, stomata...du skjønner? Det gjør ikke jeg.




Dagen i går sto i historiens tegn. Ok, Versailles har jeg hørt om, men i hvilken periode ble det bygget, og hva var motivasjonen for å bygge et anlegg av de dimensjonene? Var det fra renessansen, barokken eller klassisismen? Når sluttet den ene perioden og når begynner den neste? Hvilke kjennetegn...du skjønner? Det gjør ikke jeg.

Eksamensoppgaver

De som kjenner meg vet at jeg liker å være litt i forkant. Eksamen ligger to og et halvt år fram og jeg har fortsatt hvilepuls (nesten). Eksamensformen er helt ny for meg. Det er en stor oppgave som går ut på å gjennomføre et fullstendig planleggingsarbeid av en reell hage eller annet mindre grøntanlegg med alle relevante planer, illustrasjoner, beskrivelser og dukumentasjon. (Sitat fra studieplanen.)

Det helt geniale er at tidligere års eksamensoppgaver er på biblioteket. De er til og med lagt fram på et eget bord. Det blir ingen ubehagelige overraskelser, vi skal rett og slett vise alt vi har lært samlet mellom to permer. Spenningsmomentet ligger bare i hva slags hage vi får utdelt. I dag har jeg bladd litt i permene, og jeg ble litt gladere for hver side. Dette skal det bli gøy å jobbe med. Det kan selvfølgelig ha noe med tidsperspektivet å gjøre, det er fortsatt to og et halvt år til, men foreløpig gleder jeg meg til eksamen.

Internatliv

En av mine faste leveregler er at jeg tar alle bekymringer på forhånd, det hender nemlig rett som det er at jeg går glipp av noen. Jeg ser at jeg i innlegg både 14.april og 15. august bekymret meg for internatlivet. Det var jammen godt jeg tok den på forhånd, for jeg ble altså innkvartert i en gammel lærerbolig og har ikke bodd på internat i det hele tatt.

Hva var det jeg grudde meg til? Som den gamle damen jeg etterhvert er blitt har jeg utviklet et visst behov for søvn. Jeg blir ganske desperat dersom jeg ikke får sove nok. Så desperat faktisk at jeg har ordnet meg med seng i varebilen. Jeg var fast bestemt på å sove i bilen dersom det ble mye støy på internatet. Nå viser det seg at av oss tre som deler Øvre Lærerbolig, er det jeg som bråker mest. Her slukkes lyset like etter 22 og da er det så stille at det gir ekko i veggene når jeg skriver på PC'en.

Å dele dusj og do med fremmede kan være en utfordring. Sist jeg vasket på badet fant jeg lange mørke hår, som satte seg fast i kluten. I rettferdighetens navn skal det nevnes at de to andre er blonde, og at mitt eget ikke er så kortklippet som jeg trodde. Nei, det er gullende rent på badet og fremmede kan man ikke lenger si at vi er. Det er rart å tenke på at vi bare har kjent hverandre siden august.

I sommer tenkte jeg mye på hvordan et internatkjøkken vel kunne være utstyrt. For ikke å snakke om hvordan det blir brukt. Jeg la den ene slagplanen etter den andre. Papptallerkener dersom de andre ikke vasket opp etter seg. Spise på rommet hvis bord og benker var riktig ille. Kaffe - det løser seg med en medbrakt vannkoker. Du skjønner? Sosial hadde jeg tydeligvis ikke tenkt å være. Jeg har to ting å utsette på kjøkkenet vi bruker. For det første er det en aldeles grusom gulfarge på veggen. Jeg unngår i det lengset å sette på lyset. Det andre er kapasiteten i fryseren. Jeg skjønner ikke annet enn at det burde være nok plass, men de som bruker "vår" hybel mens vi er hjemme har fyllt opp. Vi burde egentlig hatt et husmøte om saken, men de er altså ikke der når vi er der. Det hender jeg tenker på det; jeg deler seng med en ukjent mann. Jeg tror i alle fall det er en mann, for det av og til lukter svakt av god manneparfyme i min seng.

Nå er vi kommet halvveis i det første av tre studieår og vi "samboere" har det riktig så greit sammen. Derfor, i mangel på noe annet å bekymre meg for: Hvordan blir det neste år? Det går rykter om at Øvre Lærerbolig skal pusses opp. Det trengs, men blir de ferdig med det i sommerferien? Hvor skal vi bo dersom de ikke er ferdig? Tenk om vi blir plassert på internatet. Ja, ja jeg har jo varebilen da...

To i en smekk

Vi mistenker at vi har rotter i hønsehuset. De foretrekker hønsefor framfor rottegift, forståelig nok. Derfor satte vi opp en rottefelle med ost. Vi er ikke helt sikre på om dette er små rotter eller store mus. De er betydelig større enn dem vi tar innendørs, for lang hale til å være vånd, men altfor små til å kalles rotter.
Ingen ville trodd meg om jeg fortalte at vi hadde tatt to i samme felle, derfor dette makabre bildet.

Oppsummering av 2010

2010 startet med sprengkulde, og været lignet det vi har nå om dagen. Min erfaring er at det gjerne blir en til to kuldeperioder i løpet av vinteren. Det er gjerne når det er klarvær og fullmåne, men de varer som regel ikke mer enn en to ukers tid. Dette året hadde vi bare en kuldeperiode. Den varte fra starten av desember til midten av mars. Allerede i januar måtte jeg stenge drivhuset.

Jeg bestemte meg for å begrense meg til fem sorter sommerblomster. De heldige vinnere ble: Stemor, Blodbeger, Junkeren i det grønne, Erteblomster og Ringblomster. Av disse var det bare Stemor som ble vellykket. Hadde det ikke vært for at Trine (Hagen på knatten) forbarmet seg over meg hadde det ikke blitt Blodbeger i det hele tatt. Mine spirte bare ikke. Jeg gjetter på at frøene ikke var modne. Junkeren i det grønne fikk en blomst. Erteblomstene rakk så vidt fram til blomstring, men ikke mange nok til å plukke inn en eneste bukett. Ringblomstene prøvde jeg å så direkte. Jeg skjønner ikke helt hvorfor jeg trodde det skulle fungere i år når det aldri har fungert før. Ett eller annet sted utpå våren hadde jeg glemt løftet om fem sorter, og sådde både Tagetes og Blomkarse. To tre planter av Tagetes blomstret og satte frø. Blomkarsen ble reddet inn i drivhuset og det var eneste grunnen til at den blomstret.

Jeg gjorde noen erfaringer med å så på vått papir i ziplockposer. Alle som skulle ha kald stratifisering ble lagt i kjøleskapet. De andre ble i en boks oppå. Jeg lærte en hel del om mugg og råte, men prinsippet er genialt så her skal det bare små justeringer til.

I februar søkte jeg, og kom inn på kurset Park og hagedrift ved Statens fagskole for gartnere - Vea. Lykke over lykke. Dette er en av de få ting her i verden hvor jeg er helt sikker på at jeg gjorde et riktig valg.

Viselig nok skrev jeg ikke opp hvor mange trær jeg podet. Det var "noen" og to av dem overlevde. Poding er en spennende utfordring og jeg har flere grunnstammer liggende. Det gjelder bare å bestemme seg for hvor frukthagen skal være. Høvdingen mente på at vi burde kontakte landskapsarkitekt, eller hagedesigner ... Mine egne planer skifter nemlig fortere enn han skifter skjorte. Hva epler angår bar fjorårets poding fram et eple. De to gamle fikk hjelp til å bli kvitt larvene og det resulterte i en avling vi aldri har sett maken til. Hele 35 epler ble det. Det sier altså mest om tidligere års avlinger.

Skjærene forsøkte seg på å bygge reir i lerka vår i år også, at de ikke lærer.

Med unntak av kålrot må det innrømmes at korsblomstra grønnsaker er ikke min sterkeste side. Jeg tror ikke jeg bryr meg med å utdype det emnet. Forsøket med frøløk var heller ingen stor suksess. Siden transportarbeiderene ikke var fornøyd med lønna si, ble det ikke setteløk på meg. Det irriterer meg ennå. Gulrot ble det derimot, riktig mye gulrot faktisk. Purren så i utgangspunktet riktig fin ut, men så delte hver plante seg i mange små. Jeg skulle ønske jeg visste hvorfor. Jeg gjetter på at det var for kaldt, men er ikke sikker. Vi solgte noen gresskar og tre kilo jordskokk. Merkelig at de to avlingene som det er minst arbeid med gir best avkastning. Tenk om det var like stor etterspørsel etter jordskokk som poteter...

Det fine med å ha hage er at man lærer noe hele tiden. I 2010 lærte jeg at Magnolia sieboldii heter Junimagnolia på norsk og at den blomstrer i juni. I slutten av juni faktisk og at blomstene varer en times tid eller noe sånt. Jeg lærte også at jeg faktisk kan like prydgress, at lamium er en staude og at pesto lager man ikke selv. Den kjøper man på glass i butikken. For første gang har en stokkrose blomstret hos meg. Jeg tok frø, og kommer snart til å finne ut om de var modne.

Denne sommeren fikk vi låne to søyer med lam til å beite ned enga vår. Vi skulle gjerne sett at de hadde spist mer, det var litt for mye som ble stående igjen. Det har begynt å komme opp selje på de fuktigste stedene og hvis det nå viser seg at sauene ikke klarer å holde det nede må vi til med ryddesag. Den har jeg kjøpt i julegave til høvdingen som har ønsket seg det i årevis.

I august fikk jeg endelig en overvintringsplass til småplanter i potter. Jeg var lykkelig da jeg satte strek over "babybed" på arbeidslista mi. Det hadde stått der i flere år.

Trappa vår var gammel og vi innså at det kunne bli farlig om den fikk stå en vinter til. Det ble et større prosjekt enn det han som skulle snekre hadde tenkt, men den ble akkurat sånn som jeg ville.

Når jeg nå har bladd meg gjennom 2010, er det naturlig å gjøre noen tanker om 2011 også. Øverst på min hagearbeidsliste har det i flere år stått "Ta med morgenkaffen og gå ut i hagen uten andre mål for dagen enn å gjøre det som faller meg inn." Det har jeg fått til, og det vil stå øverst på neste års liste også. Den viktigste grunnen til at jeg har hage er nettopp at den skal gi krefter, ikke ta. Jeg vurderer å melde meg på til arrangementet "1000 åpne hager" som skal være 12. august. Det kiler litt i magen. Min hage er ikke det man forbinder med "visningshage", og den skal ikke bli det heller. Utfordringen blir å huske det når datoen nærmer seg. Andre planer for 2011? Det måtte i så fall være å ikke dra på meg så mye at jeg blir hengende på etterskudd. Klarer jeg det blir det i så fall første gang.