tirsdag 16. april 2013

Grønnsakene mine

Stuebordet vårt er fullt nå. Det har det igrunn vært en stund. Det står brett med planter både i vinduskarmene og på gulvet også. Heldigvis er det meldt mildt framover, så nå skal de største flyttes ut i drivhuset.








I år, som alle andre år, har jeg sådd for mye tomater. Jeg har pottet opp de jeg skal ha. Tanken var at jeg skulle kaste resten. Jeg vet at jeg ikke har plass til dem, men det kunne jo hende at... Resultatet ser du her. Disse er sådd samme dag, har hatt samme forhold både med lys og vann. Pottestørrelse har noe å si. Nå skal jeg kaste de jeg ikke har plass til.






Her har jeg sådd purre. Bildet er tatt for en ukes tid siden. De står i en isoporkasse. Det er et lag lecakuler i bunnen, og god veksttorv oppå. Over frøene har jeg strødd et lag vermiculitt. I år har jeg forsøkt med på å så tynt. Jeg trenger kanskje ikke si hva jeg gjorde i fjor?

Timing er alt når det gjelder purre. I fjor hadde jeg to kasser, sådd med et par ukers mellomrom. De som var sådd sist var for små til å kunne plantes ut de dagene været egnet seg. Det må være overskyet og helst regn, ellers visner de. Det ble sol. Noen som husker det?  Resultatet var at de ble stående for lenge i isoporkassen. Så kom det regn, det husker alle. Det ble kaldt, og den purren som ikke hadde etablert seg, brukte evigheter før den begynte å vokse. De aller minste står fortsatt ute på åkeren. Men i år er vi i rute, håper jeg.


mandag 1. april 2013

Språk

Kontaktlæreren vår er svensk. Selv om hun ikke har bodd så lenge i Norge snakker hun helt greit norsk. Vi forstår i alle fall både hva hun sier og hva hun mener. Det er jo ikke støtt man gjør selv om man snakker samme språk mener jeg.

Språk er spennende. Jeg har noen vekttall i lingvistikk. Det har jeg aldri angret på. Jeg er nemlig av det slaget som ikke liker "Det bare er sånn." Et av emnene innenfor lingvistikk er semantikk, og herunder konnotasjoner. Det handler om hva vi ser for oss inne i hodet når vi hører et ord. "Markblomst" kan jo være gul, som smørblomst, eller blå, som blåklokker. Sagt og hørt er ikke alltid det samme, det vet alle som har forsøkt å leve sammen.

Nå har det seg slik at det svenske ordet "envis" stadig oftere dukker opp i forbindelse med mitt navn. Mitt erfaringsgrunnlag for "envis" er begrenset. Jeg vet at det skal oversettes med "sta" og jeg vet hva "sta" er. Tett oppunder trassig, ikke sant? Når "envis" blir brukt til å beskrive en som nekter å tegne hage i målestokk 1:200,  ja da forsvinner liksom den negative snerten fra ordet.  Når absolutt alle har laget "Å rsplan for skjøtsel" som et skjema, og jeg blir kalt "envis" fordi jeg har arrangert gjøremål rundt tegninger...det er nesten så en kan komme til å ta det for ros. Særlig siden det alltid følges av et spontant latterutbrudd. Jeg tror jammen meg at jeg skal fortsette med å være "envis".

 


Bildet er ikke fra i år, dessverre.