Månedens bilde januar

Som så mange hageeiere synes jeg vinteren er for lang. Jeg liker best sommeren. Det beste er når sola skinner fra morgen til kveld. Ikke for varmt selvfølgelig og det kan godt regne hver natt slik at jeg slipper å vanne. Sånn skulle det vært hele året spør du meg, men når det stykke jord jeg eier nå engang er plassert her på Eidsvoll må jeg pent ta til takke med det været som kommer. Skal jeg være bånn ærlig må jeg innrømme at jeg setter pris på de gode dagene nettopp fordi de er så få.

Det er avslørende å ta bilder jevnlig gjennom året. I fjor dokumenterte jeg hvor lite det egentlig skjer i kjøkkenhagen, og det var rimelig deprimerende. I år har jeg valgt en ny vinkel. Dette bildet er tatt fra parkeringsplassen. Denne delen av hagen ser jeg altså hver dag hele året igjenom.

Bildet er tatt mot nordøst. På denne tiden av året kommer ikke sola høyt nok til å nå drivhuset. Det skyldes tre edelgraner, som nå er blitt redusert til to. De to som står igjen lever på lånt tid. Jeg har lenge pønsket på å bygge vinterhage på husets sørvegg. Det er en ting at det vil bli dyrt, noe annet er at det skal vanskelig gjøres å få det til å kle det gamle småbruket. Særlig innvendig vil det bli skjemmende. Men det er ikke til å komme forbi, sola kommer dit hele året.

Besøk

Vi får fra tid til annen besøk. Ikke så ofte som før, men i disse "tidsklemme" tider gjelder det vel de fleste. Derfor var det ekstra velkomment når denne herremannen banket på. Jeg håper han kommer ofte og at han tar med seg en dame når den tid kommer. Ekstra gøy hadde det selvfølgelig vært om det ble barn, men ikke alle er like heldig som Anne på Moseplassen.

Arbeide under press

Neste uke har jeg mulighet til å få veiledning på semesteroppgaven min. Da bør jeg ha noe konkret å vise fram og noen spørsmål å komme med. Altså, et ørlite press. Jeg har hørt om folk som arbeider best under press. Det gjelder ikke meg. Jeg jobber slett ikke under press. Dagen i går gav det fantastiske utbytte av en hel setning. Alle opplysninger jeg sitter med ble sjekket på nytt. Kildenes kilder ble sjekket og alt raknet. Prestasjonsangst, dårlig selvbilde, pest og kolera. Det er ingen grenser for hva ugjorte lekser kan føre til.

Etter middag tok høvdingen på høvdingestemmen: "Du kan ikke bruke så mye krefter på en skarve semesteroppgave. Det er bedre å levere en dårlig oppgave enn ingen oppgave."

Vips, så var det riktig så gøy å skrive semesteroppgave. Jeg skal jo bare vise hva jeg har lært om Kryptkirken på Kapitelberget, og det er faktisk ganske mye. En liten skvett med noe godt, og avsnittet om restaureringen trillet ut, nesten av seg selv.

Såliste

Her er min såliste, med stauder, sommerblomster og grønnsaker i vill forening.Nå bør den ikke bli lengre, jeg skal tross alt ta vare på alt sammen.
Acer japonicum 'Vitifolium'
Acer palmatum 'Osakazuki'
Aconitum napellus 'Album'
Albuca shawii
Allium acuminatum
Allium amethystinum
Allium ampeloprasum 'Carentan 3'
Allium ampeloprasum 'Musselburgh'
Allium amphibolum
Amaranthus sp. 'Magic Cascade'
Anchusa capensis
Angelica sylvestris 'Purpurea'
Angelica sylvestris 'Vicar's Mead'
Apium graveolens 'Prinz'
Aquilegia buergeriana 'Calimero'
Aronia melanocarpa
Aster alpinus 'Dunkle Schöne'
Calendula officinalis 'Orange'
Calendula officinalis 'Peach Sorbet'
Capsicum annuum 'California Wonder'
Claytonia sibirica
Clematis chiisanensis
Colchicum autumnale
Corydalis anthriscifolia
Corydalis magadanica
Corydalis scouleri
Cosmos bipinnatus 'Skien'
Cosmos bipinnatus 'Vega White'
Crocus nudiflorus
Crocus tommasinianus 'Albus'
Cucurbita maxima 'Kaempe Melon'
Cyclamen mirabile
Cyclamen persicum ex Israel
Dahlia hortensis 'Sangria'
Dahlia x pinnata 'Collarette Dandy'
Dianthus knappii
Dictamnus albus
Echinops bannaticus
Elymus magellanicus
Fritillaria acmopetala
Fritillaria affinis dark form ex Mt Prevost
Fritillaria davisii
Fritillaria meleagris 'Alba'
Fritillaria mutabilis
Fritillaria tubiformis
Gentiana septemfida
Geum chiloense
Helleborus argutifolius
Helleborus foetidus
Helleborus odorus
Helleborus torquatus
Helleborus x 'Mörkröd'
Helleborus x hybrid yellow
Hosta sieboldiana 'Francis Williams'
Iberis sempervirens 'Compacta'
Lagurus ovatus
Lathyrus odoratus 'Mollie Rilestone'
Lathyrus odoratus 'Mrs. Collier'
Ligularia dentata 'Desdemona'
Lobelia erinus'Compacta'
Meconopsis aculeata
Meconopsis punicea
Meconopsis quintuplinervia
Narcissus nevadensis
Narcissus rupicola
Narcissus serotinus
Nicandra physalodes
Nigella hispanica 'Lovey-Dovey'
Ocimum basilicum
Oryza sativa 'Black Madras'
Paeonia anomala
Papaver radicatum 'Pink'
Papaver rhoeas
Petroselinum crispum 'Moss curled 2'
Primula japonic
Rhododendron camtschaticum
Rhododendron chariropes tsangpoense
Solanum lycopersicum 'Gardener's Delight'
Solanum lycopersicum 'Money Maker'
Solanum lycopersicum 'Riesentraube'
Solanum lycopersicum F1 'Gemini'
Tagetes patula 'Dainty Marietta'
Tagetes patula 'Håvard'
Tagetes patula 'Panther'
Tagetes tenuifolia 'Carina Orange'
Tropaeolum majus 'Rankende Mischung'
Tulipa sprengeri
Tulipa turkestanica
Verbena bonariensis
Veronicastrum sibiricum
Vicia faba 'A Grano Violetto'
Zea mays L. F1 'Sweet Nugget'

Tiarella - skumblomst

Jeg var helt sikker på at min skumblomst var en Tiarella wherryi. Helt til jeg bare skulle sjekke ut når den ble sådd. I følge de ajourførte listene mine har jeg den ikke engang. I den gamle håndskrevne boka mi står den oppført uten arts navn. Når jeg googler ser jeg at T. cordifolia ligner til forveksling, og den er vel noe vanligere, er den ikke? Det er mulig at navnelappen sier noe om saken, men det får jeg ikke sjekket nå som det ligger 1,5 meter snø over den.

Jeg hadde forresten ikke sådd den heller, den ble kjøpt på Skedsmo Hagelags loppemarked i 1994. Det er på sånne steder man finner godbiter.

Tiarella minner litt om Heuchera, men hele planten gir et lettere og sartere inntrykk. Blomsten er tettere og gjør mer ut av seg enn hos alunrot.

Skumblomst kommer litt sent på våren og hvert år tror jeg at nå har den gått ut. Så, når nabo en, Helleborus er avblomstret og nabo to, Trillium kan ventes å få knopper, da er den der likevel. Det kan jo tenkes at den ikke trives på voksestedet. Hos oss står den i dyp skygge og sur jord. Jeg tenker stadig at jeg skal flytte den til et lysere sted og kanskje også forsøke å gi den litt kalk. Det har blitt med tanken.

Jeg kan ikke huske å ha sett modne frø på den, men så har jeg ikke lett etter dem heller. Ett eller annet sted leste jeg at den setter rotutløpere. Det gjør den definitivt ikke hos meg.

Så langt jeg vet er den ikke vanlig i salg. Kanskje er det fordi den blomstrer på en tid av året hvor det er få kunder i hagesentrene.

Villa Ephrussi de Rothschild.

Jeg kunne ha beskrevet alt vi så og opplevde, men ord er for små for den slags. Vi var der i går og hagen er på sitt "dårligste" nå i januar. Vi kom når det åpnet og var der til de stengte. Da vi forlot hagen sa min ellers måtelig interesserte mann: "Takk for at du tok meg med hit."Han hadde tatt med seg bok i sekken, og den lå fortsatt uåpnet.

Skal du noen gang til Nice, må du ikke gå glipp av Villa Ephrussi de Rothschild.

Termostat

Jeg gir meg ikke. Jeg vil åpne drivhuset, og da må jeg ha en varmekilde som ikke tørker ut plantene. Hvis jeg monterer en termostat mellom ovnen og stikkontakten kan jeg kanskje holde temperaturen på 2-3 grader. Jeg lurer litt på denne. Prisen er slik at om det ikke gir ønskede resultat så kan jeg leve med det.

Ovnen må ikke tildekkes, men det blir den ikke heller, for det er god nok avstand mellom den og plantebakkene som er av solid plast. Det blir lufting mellom bakkene. Når strømmen så brytes ved 5 grader burde det være trygt nok. Det forutsetter selvfølgelig at alt fungerer. Jeg må gruble litt mer på dette her.

Ingen adgang

Det var litt mildere en times tid eller så og nå er døra til drivhuset har frosset fast. Jeg har rett og slett ikke adgang. Enda godt at prosjekt undervarme ikke var satt ut i livet ennå.

I varmeste laget

Jeg har testet ut panelovnen. Den ble satt på laveste trinn. I løpet av en time var det blitt 22 grader i sanden og det var ikke det jeg hadde tenkt. Like over frostfritt var bestillinga. Her må vi ha hjelp av Reodor Felgen tror jeg.

Undervarme

Å holde drivhuset frostfritt er en utfordring, men det er en utfordring som lar seg løse. Til nå har jeg brukt vifteovner, men de tørker ut plantene og den utfordringen har jeg ikke funnet noen løsning på. Derfor har jeg måttet ta plantene inn, med alt det fører med seg. En ting er at det blir rotete og stygt, for ikke å si fullt, inne. Noe annet er at det blir for varmt og for mørkt for mange av plantene. De våkner til liv, setter lange skudd som ikke har noen sjangs i havet til å klare seg.

Jeg har lenge ønsket meg en sandkasse med varmekabler i. Ideen er at hvis plantene bare har tilgang på vann kan de tåle litt mer kulde, og hvis jeg ikke trenger å ha full storm på vifteovnene blir det ikke så tørr luft. Men altså, hvor får jeg en egnet sandkasse med varmekabler?

På besøk hos en nabo dukket en genial ide opp. For å slippe å løpe fram og tilbake til kjøkkenet med rettene som skulle holdes varme, hadde de lagt en gammel panelovn på bordenden. Da kom Mari Anne på at hun hadde også gammel panelovn. Nå har jeg stablet murstein hele veien rundt og plassert solide plastkasser med singel av str. 1/4 - 4 oppå. Det blir tre små sandkasser.

Da er det på tide å teste ut. Den som vil vite hvordan det går må følge med her på bloggen, jeg lover å rapportere enten det er vellykket eller total fiasko. En ting er jeg helt sikker på, her gjelder det å være forsiktig med vann.

MacGyver

I høst savnet hønene våre hanen sin. De fikk legge inn en annonse her på bloggen og det resulterte i et tips fra smg om Finn.no sin "Gis-bort" spalte. Min sønn agronomen tok oppdraget alvorlig. Det er vel egentlig hans høner når det kommer til stykket.

Her er resultatet. Han har alle egenskapene vi (eh-hønene våre) ønsker oss og ser ut til å passe perfekt til oppdraget. Forrige eier hadde gitt ham navnet MacGyver, og det skal han få beholde. Han gjorde umiddelbart kur til sjefshøna og etter en times tid hadde han inntatt favoritt plassen på vaglen. Det var gutten sin det.

Trafikkfarlig bjørk

Jeg hadde ment å holde bloggen min "julefri" og det har jeg klart helt greit, men så dukket denne julepynta bjørka opp. Den står i innkjøringa til Moelv sentrum og kan også sees fra toget. Jeg vil påstå at den er trafikkfarlig. Første gang jeg så den var jeg på god vei over i feil kjørebane.

Jeg går i klasse med hun som har dekorert den og hun kan fortelle at det gikk med et utall lysslynger (2,5 km med 15.000 lys) og at det ikke var noen enkel jobb. I tillegg til at det er noen meter opp var det nemlig -15 grader og de nødvendige klærne kom i konflikt med behovet for å kunne bevege seg.

Hadde det ikke vært så kaldt skulle jeg tatt av meg hatten. Det er er det vakreste julepyntede tre jeg kan huske å ha sett.

Ord

Denne uka har vi bare hatt to fag, Plantefysiologi og Hagekunstens historie. Fagene er grunnleggende forskjellig, men de har en ting felles: Det er vilt mange nye ord og uttrykk. I Plantefysiologi er vi fortsatt på mikroskop nivå. Forrige dagen så vi på forskjellige vevstyper. Palisadevev, kutikula, epidermis, stomata...du skjønner? Det gjør ikke jeg.




Dagen i går sto i historiens tegn. Ok, Versailles har jeg hørt om, men i hvilken periode ble det bygget, og hva var motivasjonen for å bygge et anlegg av de dimensjonene? Var det fra renessansen, barokken eller klassisismen? Når sluttet den ene perioden og når begynner den neste? Hvilke kjennetegn...du skjønner? Det gjør ikke jeg.

Eksamensoppgaver

De som kjenner meg vet at jeg liker å være litt i forkant. Eksamen ligger to og et halvt år fram og jeg har fortsatt hvilepuls (nesten). Eksamensformen er helt ny for meg. Det er en stor oppgave som går ut på å gjennomføre et fullstendig planleggingsarbeid av en reell hage eller annet mindre grøntanlegg med alle relevante planer, illustrasjoner, beskrivelser og dukumentasjon. (Sitat fra studieplanen.)

Det helt geniale er at tidligere års eksamensoppgaver er på biblioteket. De er til og med lagt fram på et eget bord. Det blir ingen ubehagelige overraskelser, vi skal rett og slett vise alt vi har lært samlet mellom to permer. Spenningsmomentet ligger bare i hva slags hage vi får utdelt. I dag har jeg bladd litt i permene, og jeg ble litt gladere for hver side. Dette skal det bli gøy å jobbe med. Det kan selvfølgelig ha noe med tidsperspektivet å gjøre, det er fortsatt to og et halvt år til, men foreløpig gleder jeg meg til eksamen.

Internatliv

En av mine faste leveregler er at jeg tar alle bekymringer på forhånd, det hender nemlig rett som det er at jeg går glipp av noen. Jeg ser at jeg i innlegg både 14.april og 15. august bekymret meg for internatlivet. Det var jammen godt jeg tok den på forhånd, for jeg ble altså innkvartert i en gammel lærerbolig og har ikke bodd på internat i det hele tatt.

Hva var det jeg grudde meg til? Som den gamle damen jeg etterhvert er blitt har jeg utviklet et visst behov for søvn. Jeg blir ganske desperat dersom jeg ikke får sove nok. Så desperat faktisk at jeg har ordnet meg med seng i varebilen. Jeg var fast bestemt på å sove i bilen dersom det ble mye støy på internatet. Nå viser det seg at av oss tre som deler Øvre Lærerbolig, er det jeg som bråker mest. Her slukkes lyset like etter 22 og da er det så stille at det gir ekko i veggene når jeg skriver på PC'en.

Å dele dusj og do med fremmede kan være en utfordring. Sist jeg vasket på badet fant jeg lange mørke hår, som satte seg fast i kluten. I rettferdighetens navn skal det nevnes at de to andre er blonde, og at mitt eget ikke er så kortklippet som jeg trodde. Nei, det er gullende rent på badet og fremmede kan man ikke lenger si at vi er. Det er rart å tenke på at vi bare har kjent hverandre siden august.

I sommer tenkte jeg mye på hvordan et internatkjøkken vel kunne være utstyrt. For ikke å snakke om hvordan det blir brukt. Jeg la den ene slagplanen etter den andre. Papptallerkener dersom de andre ikke vasket opp etter seg. Spise på rommet hvis bord og benker var riktig ille. Kaffe - det løser seg med en medbrakt vannkoker. Du skjønner? Sosial hadde jeg tydeligvis ikke tenkt å være. Jeg har to ting å utsette på kjøkkenet vi bruker. For det første er det en aldeles grusom gulfarge på veggen. Jeg unngår i det lengset å sette på lyset. Det andre er kapasiteten i fryseren. Jeg skjønner ikke annet enn at det burde være nok plass, men de som bruker "vår" hybel mens vi er hjemme har fyllt opp. Vi burde egentlig hatt et husmøte om saken, men de er altså ikke der når vi er der. Det hender jeg tenker på det; jeg deler seng med en ukjent mann. Jeg tror i alle fall det er en mann, for det av og til lukter svakt av god manneparfyme i min seng.

Nå er vi kommet halvveis i det første av tre studieår og vi "samboere" har det riktig så greit sammen. Derfor, i mangel på noe annet å bekymre meg for: Hvordan blir det neste år? Det går rykter om at Øvre Lærerbolig skal pusses opp. Det trengs, men blir de ferdig med det i sommerferien? Hvor skal vi bo dersom de ikke er ferdig? Tenk om vi blir plassert på internatet. Ja, ja jeg har jo varebilen da...

To i en smekk

Vi mistenker at vi har rotter i hønsehuset. De foretrekker hønsefor framfor rottegift, forståelig nok. Derfor satte vi opp en rottefelle med ost. Vi er ikke helt sikre på om dette er små rotter eller store mus. De er betydelig større enn dem vi tar innendørs, for lang hale til å være vånd, men altfor små til å kalles rotter.
Ingen ville trodd meg om jeg fortalte at vi hadde tatt to i samme felle, derfor dette makabre bildet.