Jeg trener ikke.

Jeg mener litt for mye om treningshysteriet som feier over landet. Folkehelseinstituttet eller hvem det nå er, skal ikke bestemme hva jeg skal bruke tiden min til. Kall meg gjerne sta, men jeg har rett og slett bestemt meg for at fra nå av trener jeg ikke. Treningsturene er omdøpt til spaserturer og er blitt kortet inn både i lengde og antall. Det skal innrømmes at jeg liker frisk luft, og så frisk som den har vært i det siste har man måttet gjøre noe for å ikke fryse ihjel. Derfor har jeg måkt snø. Brede fine stier, med rette kanter til alle steder jeg kan komme på. Taket på drivhuset er måkt og det var forrsten helt nødvendig. Det er god vei fram til kompostbingen. Døra inn til hønsegården er hakket løs fra isen. Det er blitt en romslig kaffekrok på østsiden. Nå kan jeg ikke komme på mer å gjøre ute før det snør igjen. Men trene, nei det har jeg ikke tenkt å gjøre.

To må man være

Fuglemateren vår er nå blitt til ekornmater, og en er blitt til to. Kjøttmeisen er henvist til å spise etter klokka ti for da er ekornene ferdig med frokosten og har gått videre til naboen for å ta lunsj, tror jeg da. De har revet materen i stykker slik at de lettere får tak i solsikkefrøene. Det er det som er på menyen nå, men snart må de venne seg til å spise peanøtter. Det var det eneste felleskjøpet hadde å tilby. En stund mente jeg å kunne se forskjell på dem, men nå er jeg ikke sikker lenger. Den ene jager den andre og det synes jeg er slemt. De kunne ha delt på maten, eller kommet hver for seg. Det er da nok til begge. Nå har jeg begynt å lure på om de har noe på gang, og at dette snarere er en flørt enn jaging. Det er ikke godt å si, jeg er jo ikke ekorn.

Det falt et lite snøfnugg

Hvis du var så heldig at du hadde "Da klokka klang" som lesebok på skolen, da er du minst to år yngre enn meg. Jeg hadde den nemlig ikke, desverre. Men pappa visste råd for uråd og kjøpte den til meg. Den er ganske utslitt, sidene faller ut, og ingen får røre den mer.

Jeg kom til å tenke på boka her om dagen da jeg sto ute og måkte. Der står nemlig diktet om Klokker Hansen av Inger Hagerup. Han som ble til en snømann som ropte på sin katt. Det diktet har så fantastisk god rytme.

Det falt et lite snøfnugg på klokker Hansens hatt,
Det falt et lite snøfnugg på halen av en katt.
De to små snøfnugg ropte: Kom hit, kom hit, kom hit
Og så kom tusen snøfnugg og så ble verden hvit.
Og så var klokker Hansen blitt borte med sin hatt.
Tilbake sto en snømann og ropte på sin katt.

Jeg tror jeg går ut og måker litt til.

Verbena bonarensis

I noen potter spirer det ikke. Gressløken for eksempel, den har jeg gitt opp. Det eneste som vokste der var mugg. Det er i grunn første gang jeg sår Verbena bonarensis og jeg vet derfor ikke hvordan frøplantene skal se ut. Frøene var veldig små så jeg kan gjette på små frøplanter også. Når det så kommer opp en stor og mange små, da vet jeg at det spirer mer enn jeg har sådd. Jeg mistenker at den store må være en solsikke, men hvor den kommer fra kan jeg virkelig ikke skjønne. Ingen her hjemme vil innrømme at de tøyser med meg heller.

Ikke gi opp

I fjor fant jeg et tips om å så på papir. Stratifisering i kjøleskapet ble brått mer enn bare en teoretisk mulighet. Dessuten er jeg rimelig nysgjerrig anlagt, så jeg elsker å følge med på hva som skjer. Sidsel, som lærte meg å så stauder for 20 år siden, sa: "Kast aldri ei frøpotte, det kan ta flere år før det spirer". Det tenker jeg på hver gang jeg står og tømmer ut av pottene, men når de har tørka helt ut, opptil flere ganger, er det ikke mer håp. Da kan jeg heller bruke plassen til noe annet. MEN, nå som jeg har dem på papir, og de ikke tørker ut, og ikke tar opp plass...

...kan jeg notere at Crocus banaticus, Fritillaria pallidiflora og Narcisuss x 'Cedric Morris', sådd henholdsvis 26. jan. 2010 og 4. feb. 2010, spirte i forrige uke.

Snøskrekk

Vår gentleman "MacGyver" er redd for snø.

På fine dager bruker vi å åpne døra i hønsehuset slik at hønene kan gå inn i vedbua. Der er det ikke gulv, men sand som underlag. De elsker å bade seg der.

Da må de altså hoppe ut på gangveien, gå en halv meter og krype under dørstokken. Intet problem for dem som er klekka på gården, men for fremmedkaren ble det en uovervinnelig ekspedisjon. Han står i døråpningen og galer fortvilt.

Men altså, må man så må man. Enda han har sokker på må han riste på beina for hvert skritt han tar.

Nå spirer det

Det har sånn smått begynt å skje ting på planterommet. Les: stuebordet. Her er lista over det som foreløpig har spirt hos meg. Foreløpig ingen revolusjonerende nyheter, men lista blir oppdatert etterhvert som det skjer spennende ting i frøpottene.
Agapanthus
Allium ampeloprasum 'Carentan 3'
Allium ampeloprasum 'Musselburgh'
Allium amphibolum
Capsicum annuum 'California Wonder'
Cyclamen persicum ex Israel
Dahlia hortensis 'Sangria'
Dahlia x pinnata 'Collarette Dandy'
Iberis sempervirens 'Compacta'
Lagurus ovatus
Narcissus rupicola
Ocimum basilicum
Oryza sativa 'Black Madras'
Petroselinum crispum 'Moss curled 2'
Solanum lycopersicum F1 'Gemini'
Solanum lycopersicum 'Gardener's Delight'
Solanum lycopersicum 'Money Maker'
Solanum lycopersicum 'Riesentraube'
Spinacia oleracea L. 'Nores'
Tagetes patula 'Håvard'
Tagetes tenuifolia 'Carina Orange'
Verbena bonariensis
Veronicastrum sibiricum
Zea mays L. F1 'Sweet Nugget'

Ikke gjør som jeg gjør

Jeg bruker å ha noen potter med løk av perleblomster og påskeliljer i kjelleren. Nå har jeg drevet dem fram under plantelyset i stua og de lager deilig vårstemning på trappa. Det eneste jeg må huske på, er at de skal inn om natta, særlig når gradestokken viser -16.

Min far sa alltid: Forskjellen på en dum og en klok mann er at den dumme lærer av sine feil, den kloke lærer av andres. Jeg kan godta at jeg ikke er en klok mann, men det er nok verre enn som så, jeg lærer ikke av mine egne feil engang.

Undervarme i drivhuset. Testing pågår.

Nå har jeg testet panelovnen. Den fungerer som den skal. Jeg har koblet den til en termostat. Den fungerer som den skal. Det er liksom ingen grunn til at dette ikke skal fungere. Men jeg skal innrømme at det var litt skummelt å plugge i stikkontakten første gangen. Særlig siden så mange er skeptiske.

Det jeg kan melde om er at det er mellom 4 og 5 grader i sanda og det har vært -2,1 i lufta rundt pottene. Plantene som står der sier at de har det toppers. Snøklokkene er ikke sprunget ut, men så snart det blir litt flere soldager tenker jeg de kommer. Narcissus cantabricus, som jeg sådde i fjor, har sendt opp en ørliten spire. Jeg kunne danse av glede.

Kreative naboer

Blomsterdekoratørene holder til i klasserommet ved siden av det vi bruker. Det er kreative folk det. De bruker gangen som utstillingslokale. Det er en kunstopplevelse i hver pause. Siden det er blomster det er snakk om er det noe nytt hver gang vi kommer hit. Denne gangen var det laget jungel av gangen. En liten hinderløype for å komme på do, men hva gjør vel det når det er så vakkert.
Ingunn har tatt bilde, for jeg har glemt min Pentax hjemme. Takk for lånet Ingunn

Stauder

Dette skrev jeg igår, men publiserte det ikke, heldigvis:Jeg går på skole for å lære noe nytt, ikke sant... Pensumlista i stauder har kommet og den var skuffende enkel. Jeg hadde vel en mistanke om at jeg var på hjemmebane her, men noen nye kunne det godt ha vært. Jeg har nok annet å lese på det er ikke det, men lover og regler i maskinlære vekker liksom ikke helt gnisten kan man si. Noen nye stauder derimot, det hadde vært tingen.

I dag har pipa en annen låt. Det viste seg at pensumlista på 50 stauder var felleslista. Det minste mulitiplum om du vil. Den skal utvides med 50 stauder til, som vi velger fritt. Blant dem skal det være en fordypning på minst 10 stauder. Fordypningen kan være en planteslekt, en type voksested eller en egenskap (f.eks. surjord/skygge/alpine). Her skal jeg nok finne meg utfordringer ja. Det hele skal leveres med en Power Point presentasjon, og best av alt: Den skal ikke leveres før til jul. Jeg har hele vekstsesongen til å ta bilder og notater. Dette var litt mer sånn jeg ville ha det ja.

Rykter

Jeg vet at jeg ikke burde spre løse rykter, men dette har jeg fra nesten helt sikre kilder,tror jeg. Det sies at det er få ledige plasser på kurset Park- og hagedrift som starter til høsten. Veldig få, faktisk bare en. "Opptaket skjer fortløpende" fikk plutselig ny betydning; kappløp til posthuset med søknaden. Måtte den beste vinne.