Åpen dag på Vea

I dag var det informasjonsmøte på Vea. Informasjonen var rettet mot potensielle gartner- eller blomsterdekoratørelever. Etter oppmøtet å dømme blir det bedre plass på blomsterdekoratør kurset enn i gartnerklassen. Langt de fleste var der for å høre mer om hvordan man blir gartner på deltid. 7 komprimerte uker i halvåret, i to år. Absolutt overkommelig hvis man vil.

Men jeg er allerede gartner, så jeg hopper rett inn på kurset "Park og hagedrift". Det var mange som nikket ivrig på spørsmålet om vi ville ha mer informasjon om det.


Vea er den eneste skolen i Norge som utdanner hageplanleggere. Etter å ha stått en liten økt på stand for Hageselskapet på hagemessa, skjønte til og med jeg at det er et marked for hageplanleggere. Et stort og voksende marked, til og med. Her kan du lese om hvorfor Vea mener folk bør benytte en hageplanlegger. "Det er dyrt å plante hekken på feil sted", er et argument som er lett å selge. De fleste greier det regnestykket.

I dette ærverdige gamle huset skal jeg altså bo 10 uker, hvert år, i tre år. I bilen hjem mumlet høvdingen litt forsiktig om at jeg kommer til å bli mye borte. Han får bare mumle, han har sagt ja og nå er det for sent å angre.

Arbeidsliste

Jeg er blitt inspirert av andre bloggere. Her kommer min arbeidsliste for våren.

Rive skjærereir - Utført
Rive skjærereir - Utført
Rive skjærereir -
Rive skjærereir -
Rive skjærereir -

Det gikk nemlig som jeg tenkte, skjæra brukte ikke mer enn noen timer på å finne seg ny plass til å bygge reir. Denne gangen falt valget på Serbergrana. Vi tok det ned i dag. Det er anselige mengder kvist de samler sammen. Alt her er skjærereir. Grankvisten er greina reiret hvilte mot.

Som du ser er jeg ikke mer optimist enn at jeg er forberedt på å måtte gjenta aktiviteten. Denne gangen var selve reiret kommet langt. Det var laget av leire og foret med mose. Tanken var kanskje å fylle med dun også, men så langt var de ikke kommet.

Kjøkkenhagen uke 15

Det våres på Eidsvoll. Riktignok ligger det fortsatt snø i nordhellinger, men kjøkkenhagen er nå fri for snø.

Jeg lot meg overraske over hvor mye jeg rakk i høst. Dette ser nesten overkommelig ut.

Både pepperrot og rabarbra er i rute. De jordbærplantene jeg satte ut sist ser rimelig døde ut. De to rekkene som fikk litt bedre tid til å etablere seg kommer seg og ser ut til å bli veldig fine.

I drivhuset er ferskentreet i ferd med å blomstre av, og epletreets knopper (Transparente) har fått en liten stripe av rosa. Det er litt for tidlig, jeg har nemelig satt i vann kvister av Fillipa og håper på å få pollinert. Det hadde vært så gøy å få eple på mitt eget tre, enda jeg ikke liker Transparente epler. Jeg podet det bare fordi det er en veldig god pollensort. Derfor blir mitt lille epletre båret ut i skyggen hver morgen og kommer inn i drivhuset igjen om kvelden. Det er fortsatt frost hver natt, så det er nok tryggest.

Kontrakt

Det kom et brev dumpende i postkassa for en god stund siden. Det inneholdt et skjema hvor jeg skulle skrive navnet mitt. Å skrive navnet sitt var noe av det første vi lærte på skolen, og siden har man gjort det uendelig mange ganger. Allikevel, når det gjelder å binde seg til 3 år og "husk at du må betale selv om du ikke fullfører", ja så blir det ikke så lett likevel.

$ problemet ser ut til å løse seg. "Det må vi vel kunne finne en løsning på." Jeg skulle gjerne hatt det skriftlig, men det får jeg ikke før midt i juli og kontrakten skulle returneres i underskrevet stand innen 10 dager.

Høvdingen har i denne saken fått utdelt vetorett. Det er sjelden, svært sjelden. Jeg synes liksom det var realt at han fikk si siste ord i saken siden jeg kommer til å være borte hver fjerde uke i 3 år. Nå har tidsfristen gått ut og vetoretten er inndratt. Det klyper i magen bare ved tanken:

Jeg er elev ved Statens fagskole for blomsterdekoratører og gartnere. Jeg skal bo på internat og det har jeg aldri gjort før. Bare det i seg selv er nok til å skjelve i knærne. Kurset heter Park og hagedrift, og ser ut til å være egnet for erfarne gartnere i jobb. Jeg er hverken erfarne eller i jobb, men jeg kom inn likevel under forutsetning av at jeg består eksamen på gartnerskolen i juni. Det er kanskje det eneste som ikke bekymrer meg i saken. Bestå skal jeg nok klare. Om jeg da kan nok til å kunne henge med i undervisningen på Vea, se det blir en annen sak. Det jeg er mest redd for er at alle de andre er gode på grunnleggende ting så "det kan vi gå fort igjenom". Jeg har latt meg overraske over gartnerskolens prioriteringer og føler at det er litt for mye jeg burde kunnet når jeg skal kalle meg gartner.

Vea hadde stand på hagemessa og jeg traff en av lærerene. Jeg ble litt beroliget. Hun sa at det blir hovedvekt på Plantekjennskap og grunnleggende tegneopplæring det første året. Det var i alle fall det jeg hørte at hun sa, kanskje jeg bare hørte det jeg ville høre? Og grunnleggende tegneopplæring, er det fargesirkelen og abstrakte figurer? Plantekunnskap er spennende, men hvis alle de andre kan det meste og vi bare hopper fort over... Jeg gjør som jeg pleier, jeg tar alle bekymringene nå mens jeg kan. Hvis jeg venter kan det hende jeg går glipp av noen.

Utkastelse

Det ble avslag på byggesøknaden og rivningspålegg ble fattet samtidig. Pålegget ble effektuert samme dag. Byggematrialet er beslaglagt og destruert. Skjæra er nå på boligjakt og har sett seg ut flere alternative objekt som lar seg okkupere. Vi skal nå bli to om det.

Kjøkkenhagen i april

Det er fortsatt mye snø i kjøkkenhagen, men nå er dørene i drivhuset åpnet og potta med bambus får lufte seg når jeg er inne. Det er mest for at det skal bli mer plass til meg.

I går sådde jeg kål av alle slag: Hodekål, blomkål, brokkoli og rosenkål. Alt i flere sorter for å teste ut hva som passer best for oss. Jeg har også sådd gul og rød løk. Sommeren her er vel streng tatt for kort til å få noe greie på det, men jeg prøver. Kanskje kan jeg produsere egen setteløk om ikke annet.

Purren vokser fint og er toppet. Jeg ser at noen har veltet over, så idag setter jeg dem ut i drivhuset. Da blir det i alle fall lys nok. Det kan tenkes jeg bør ha på litt mer varme, jeg får følge litt med på tilveksten.

Byggesøknad

Huseieren har så langt jeg vet ikke søkt om byggetillatelse, og hadde han søkt ville søknaden ikke blitt innvilget. Det kan komme et pålegg om riving, men jeg venter litt. Har nemlig opplevd at han ikke tar beskjeden på alvor, men bygger opp igjen bare høyere opp.

Et annet alternativ om enn litt mer groteskt er å klatre opp og punktere eggene litt utpå forsommeren. Da blir det i alle fall ikke fler av dem.

Innlegget jeg ikke skulle skrive

Her kommer innlegget jeg hadde tenkt å ikke skrive. Jeg har gått å kjent på det en stund og var fast bestemt på at det i disse dager er nok blogger som skriver innlegg av typen "Jeg har sett en snøklokke". Hvilken verdi har det vel for allmennheten å vite at man i solveggen hos meg kan ane en påskeliljespire? Så lenge snøen dekket alle dyrkbare flater på den del av moder jord som jeg disponerer, var det faktisk litt irriterende med alle disse entusiastiske "Nå er det vår hos meg".

Jeg kan skrive innlegg om andre hagerelaterte emner, selvfølgelig kan jeg det. La oss se, hva annet skjer på hagefronten? Soppbefengte stemor, luse invasjon i salatavdelingen, massedød i fuchsiabeholdningen.

Det er bare at jeg venter på våren, og det eneste temaet det kjennes naturlig å skrive om nå er: Jeg har sett en snøklokke som vokser inni hekken. Ingen verdensnyhet altså, kanskje litt irriterende for dem som fortsatt venter. Men lykken overskygget absolutt alle før nevnte nederlag. Etter en snartur ute hadde det dukket opp både iris og tulipan. De var så avgjort ikke der for en time siden. Jeg vet at minst annenhver østlandsblogger sier det samme, men jeg klarer ikke la det være; Nå er det vår hos meg.