Nå er det snart vår. Dette er Anemone knoller som jeg satte i høst. Jeg har mange ganger gravd ned slike knoller i hagen, men aldri sett noe mer til dem. I år valgte jeg å sette dem i en krukke, det hadde nå vært rart å se denne blomsten også, ikke bare knollen.
| Agastache mexicana |
| Ageratum |
| Angelica gigas |
| Cerinte major |
| Clarkia unguiculata |
| Delphinium - høy&blå |
| Erysimum linifolium |
| Geranium pratense striatum "Splish Splash" |
| Geum urbanum "Checkmate" |
| Hyoscyamus niger |
| Incarvillea zhongdianensis |
| Lillium "Journeys End" |
| Lobelia erinus |
| Lychnis chalcedonica |
| Lychnis coronaria |
| Papaver - sorte |
| Papaver radicatum "pink" |
| Papaver radicatum Island |
| Penstemon serrulates |
| Picea pugens "Glauca" |
| Polemonium pauciflorum |
| Potentilla fragiformis |
| Pulsatilla vulgaris "Rubra" |
| Ricinus communis "Carmencita" |
| Rhodochiton |
| Rudbeckia hirta ”Marmelade” |
| Salvia argentea |
| Salvia tesquicola |
| Salvia verticillata |
| Tagetes |
| Verbascum phoeniceum "Rosetta" |
Jada, det blir knopp. Bare man følger Sigrid sin oppskrift går det bra. Gjødsel og godt stell hele våren. Ut om sommeren. Inn når det har vært kaldt i seks uker. Og skulle du sett på maken, der var den gitt.
Liljeløk har løkskjell. Iallefall noen, kanskje alle? Hvis man har funnet sin yndlingslilje og har lyst på flere kan man selvfølgelig kjøpe flere, men man kan også formere den selv. Da brekker man forsiktig av de ytterst løkskjellene. Pass på å få med litt av "løkkaka". Det er der røttene vokser ut. Legg skjellene i en plastpose med fuktig vermiculitt. Plastposen plasserer du på et lunt sted. Hos meg er det oppå varmtvannstanken. Etter noen uker har du fått lilje babyer. Jeg vet ikke hvor lang tid det tar før de blomstrer, men hvis jeg fortsatt skriver blogg når det skjer, kommer det garantert et innlegg om det.
Jordskokk var et nytt bekjentskap denne sommeren. Det var lett å dyrke og hadde fine blomster som kom helt til slutt på sommeren. At den skal spises som poteter er jeg slett ikke enig i, iallefall ikke ennå. 13 åringen sa "Det er godt, men det er anderledes." Jeg greide ikke å være så voksen.Det blir ingen favoritt på middagsbordet med mindre jeg finner andre måter å tilberede den på.
Noen steder er det vanskelig å komme til, der vasker man litt skjeldnere enn andre steder. Noen steder kommer man rett og slett ikke til, og der vasker man ikke i det hele tatt. Under varmtvannstanken for eksempel. Hva skjer så når man etter noen år, (sånn ca. 13 år og 2 mnd) oppdager at det likevel lar seg gjøre å konstruere et redskap som kommer til? (Her skulle jeg hatt en hærskare "smilies" å velge blant, men det er første gang jeg har savnet dem, så det har jeg ikke ordnet meg med ennå.) Jeg nevner bare at det finnes mus i huset, og at de på ett eller annet tidspunkt i løpet av disse årene har hatt tilgang på et fuglenek. U-æh.
Den ene av våre to nyklekkede kyllinger hadde kommet bort fra mammaen sin. Den ble for kald og døde. Også den som så så frisk og rask ut. Så tenker man "hadde jeg bare gått ut med lommelykt før jeg la meg..." eller "hvis jeg hadde gått ut med en gang jeg stod opp og ikke kokt kaffe først..." Det er nytteløst, nå er den død.
Man gjør seg noen tanker om liv og død. Vi slakter jo de hanene som er for mange. Forskjellen er kanskje at denne led unødvendig fordi vi ikke hadde passet godt nok på. Vel, den blir ikke levende igjen uansett hva jeg gjør. Det er bare at det er så trist.
Driften i Gullverket ble lagt ned på den tiden, så det er ikke vanskelig å gjette hvor huset kommer fra. 
Nå har vi fått barn - igjen. Denne gangen ble det 2 kyllinger, la oss håpe de er høner. Det er så hyggelig hver gang det kommer nytt liv til verden og utrolig fasinerende å se hvordan hønene duller med kyllingene sine.
Vi har frittgående høner. Særdeles frittgående vil noen si. Nå på høsten er det ikke så mye de ødelegger i hagen og da får de gå hvor de vil. De elsker det, og hanekyllingene sloss mye mindre utenfor hønsegården enn inni. De har et godt liv, så lenge det varer. Når vi bare får spist opp noe syltetøy, blir det plass i fryseren. Den er reservert. Forplantnings lysten er det nemlig ikke noe å si på, og 4 haner er 3 for mange. Hønene blir helt utslitt.
Hvordan det derimot gikk med Sterlizia kunne man lese i "Hagedagboka" på hagegal. Her der det innlegget:
Jeg har tatt noen store beslutniger:
1 Jeg har bestemt at ingen får lov å få flere barn enn de kan ta vare på. Nå gjelder det bare i drivhuset da, ingen storstilt barnebegrensning ala Kina liksom. Neida. Jeg har bare klippet toppen av tomatplantene og physillisbærene.
2 Planter som ikke prøver å få barn må dø. Jeg kommer rett og slett ikke til å ta Sterliziaen inn for vinteren. Den er stor, ramler over, er ikke pen og blomstrer fortsatt ikke enda den er mange år gammel. Den blir hønsemat, edelkompost eller ... ja samma for meg egentlig.
3 Planter som tar seg til rette må (ja helt riktig!) irettesettes. Jeg har en Accasie eller mimosa eller noe sånt. Den tror den kan breie seg så mye som helst, men hvis den har tenkt å overleve må den inn på vaskerommet i de kaldeste periodene til vinteren og sjansen for å overleve er faktisk størst ved å begrense seg litt. Den ble beskåret noe alvorlig og jeg tror faktisk at Wisteriaene kommer til å få samme erfaring om noen ganske få dager.
4. Fuchsiaer som ikke blomstrer og er fine nå er rett og slett for sent ute. De kommer i nærmeste fremtid til å bli kraftig beskåret og plassert i skammekroken i påvente av første nattefrost.
Joda den står fortsatt ute. Jeg synes veldig synd på den, og lurer på om jeg skal ta den til nåde likevel.
Denne karen kan høres milevis. Det suste i ørene lenge etter at bildet ble tatt. Vi slipper ham ikke ut før det er på tide å stå opp, så vi får ingen nabokrangel, heldigvis.
Jeg hater høst. Mest fordi den varsler om at det blir vinter og det hater jeg enda mer. Men, nå har jeg bestemt at denne bloggen skal være et hyggelig sted og derfor skal jeg tenke positivt og heller finne noe som er fint med høsten. Fine farger for eksempel. 
Nå viser det seg at dette har blitt til et fantastisk samarbeidsprosjekt. De samler aviser til den store gullmedalje og sønnen som er avisbud kommer av og til med hele bunker.(Det går med mange flere aviser enn jeg hadde sett for meg.)
Slik gjør vi det.
Nå har de kommet med avklipp fra hekken sin som skal kvernes opp og legges oppå avisene. Jeg blir ikke arbeidsledig på en stund.
Først og fremst må jorda dreneres. Det håper jeg vi kan få gjort allerede nå i høst. Det er sure penger, det synes jo knapt, men det blir som å male huset. Det koster å holde ting ved like og slik det er nå er det like før alt går tapt.
