Dette kan jeg like

Nå kommer den tiden i hagen jeg virkelig kan like:

Dette derimot, kan jeg ikke like:

Det er jordbærsnutebille som har bitt over stilken på blomsten. Vi vil altså få, om ikke halv avling, så i alle fall sterkt redusert avling. Tiltak? Vekstskifte. Vi må spa opp det hele og starte på nytt et annet sted i hagen. Vi har oss selv å takke, jordbærlandet har vært på samme sted i mer enn ti år.


Jeg blir alltid lei meg når de første bæra blir tatt av trosten. Skal vi ikke legge over nett i år? Jo kanskje det. Men vi kommer oss ikke avgårde for å kjøpe nett, og det blir så mye styr når vi vil ha bær selv. Vel det ble ikke nett i år heller. Og om noen dager er det nok til både trosten og oss, men de første bæra...

Under reconstruction

Da dette beddet ble anlagt lå det i full sol. Tiden har gått og små busker er blitt stor trær. Nå er det full skygge. Det eneste som har verdi der er Meconopsis betonicifolia og en beskjeden Solidago hybrida 'Citonella' fra Gøteborg botaniske hage.

Her må det helrenovering til.

Men først, ut og hyppe poteter.

Pyse

Ipomoea batates er pysete greier. Jeg mistenker at det var litt kaldt en natt. Ingen andre av alle plantene som sto ute viser tegn til at de fryser, alle var herdet like lenge og på samme måte.

Den får være så fansy den vil, har den sånne nykker kan det være det samme for meg.

hmrf

Ramme gård

Jeg har valgt at denne bloggen bare skal handle om det hagerelaterte livet her på jordet. Det er en begrensning jeg forsåvidt er fornøyd med, men i helga har jeg vært på Ramme gård. Jeg er sikker på at det kunne skrives kilometer om den fantastiske hagen. Kan jeg finne en link til mitt jorde? Hm - jo, jeg fant ut hva som mangler her. Romdeling. Eiendommen er stor nok til å gjøre mye spennende, men det er liksom ikke veldig spennende når du har sett alt før du har åpnet bildøra. Her må det opp skillevegger, espalje og hekker. Ja, ja det er fortere sagt enn gjort. Først må jeg finne ut hvor veggene bør stå, så skal høvdingen bli enig - og det er et langt stykke arbeid i seg selv.

Jeg vet det nok, men har vanskelig for å godta det; Rom ble ikke bygget på en dag.

Vanning

Et veifibrett, en isoporplate og en undervanningsmatte som er lang nok til å komme rundt isoporen.

Ca. 3l vann med gjødsel i.

Voila 8-10 potter klarer seg selv gjennom mange soldager. (Var det ikke nok? Du er i godt selskap. Jeg har 5 kasser, og det var heller ikke nok.)

Best av alt - det er ikke behov for å sjekke pottene når det regner heller. Isoporen vil alltid flyte opp og overskudd renner over kanten.

Potter med kant under må ha "foring" slik at jorda får kontakt med undervanningsmatta. Leirkrukker tror jeg ikke egner seg - av en eller annen grunn. Planter som er "steintørre" må vannes opp før de settes på brettet.

Hi - hi, der fikk jeg frigjort litt tid til morsommere ting enn panikkvanning.

Vanne og vente

Her er min kjøkkenhage. På tross av flere forsøk med motordrevne hjelpemidler viste gamlemåten seg som den beste. Ingen hos oss har behov for å løfte vekter i helsestudio på lenge ennå.

Under den dobble duken har jeg kål. Det er aller siste sjanse. Hvis det blir så mye som en eneste larve skal jeg aldri dyrke kål mer. Vi har hatt noen forsøk tidligere og vi kan si det på den måten; kålstuingen kunne ikke kalles vegetarisk. I tillegg var den full av proteiner - i en form som jeg ikke får meg til å svelge. Uæk.

Nå sier jeg som "Gubben" i Gubben og katten: "Nå er det bare å vanne og vente."