Krokus

Krokus er for meg vårblomst. Dette bildet ble tatt i hagen min i går. Jeg vet at det er høstkrokus og jeg vet at den skal blomstre nå, men spontanreaksjonen er alltid:

"Heisann, er det vår allerede?"

Flis

Fritt etter Øystein Sunde: "Vi kaster ikke bort en eneste f(l)is".

Her om dagen hørte jeg noe bråk borte i veien og oppdaget kommunens linjeryddere med en stor flishugger. Noen korte minutter senere var jeg eier av et traktorlass med flis.

Nå har jeg dekket den skråningen som sto på vent. Haugen ble ikke nevneverdig mindre av det. Resten skal blandes med leire og bli til god jord...håper jeg.

Flyttes må det, og det må skje med håndmakt, og det må skje før det fryser til.

Sette meg ned?

Min søster har vært på besøk. Jeg viste stolt rundt i hagen og fortalte om alle planene mine. Her skal det bli... og har skal jeg lage... "Kan du ikke bare sette deg ned og se på alt du har gjort?" spurte hun. "Det er prosessen, mer enn målet som er greia deres." Hennes mann er akkurat like slitsom som meg, bare at han er det innendørs. Jeg ble fryktelig overrasket. Jeg er da glad for alt vi har fått til i hagen. Jeg er fornøyd med resultatet. Eller er jeg ikke det? Jeg har gått mange runder i hagen og kommer til at jeg ser etter forbedringspotensialet heller enn det som er bra.

 Bildet fra i dag er et godt eksempel. Jeg har så mye lettere for å se den høyre halvdelen som ikke er luket, enn den venstre som faktisk er ferdig. For ikke å snakke om hvis jeg hadde snudd meg. Der ligger resten av kjøkkenhagen ferdig luket og klar for våren. Når denne snippen her er ferdig i morgen, eller tirsdag, er jeg fornøyd med meg selv og skal ikke gjøre mer før neste år. Ha-ha lurte deg. Jeg har selvfølgelig neste prosjekt klart oppe i hodet. De står faktisk i kø. Sette meg ned og se på dem? Har prøvd, fiksa det ikke.

 

Høstonn, eller våronn?

Jeg vokste opp i byen. Det jeg kunne om årstider på landet var at på høsten er det høstonn og på våren er det våronn. Slåttonn kom et sted midt på sommeren, sånn omtrendt.

Nå er høstonna over, det meste av det som skal høstes er kommet i hus. Det er en veldig god følelse. Det gir liksom litt ro i sjelen, men bare litt. Jeg vet så inderlig vel at snart kommer en vinter og etter den kommer våronna. Og våronn, det er travle greier. Alt som kan forberedes nå gjør det litt mindre travelt til våren.




Så hos oss pløyes, harves, lukes, gjødsles og såes, nei vent nå litt. Vi sår ikke, men alle de gamle grønnsakssengene gjøres klare for såing og dekkes så med halm. Til våren skal jeg dra halmen ned i gangene og det er klart for å så. Vi har forsøkt oss på "no-dig" prinsippet og det helt klart en måte å dyrke på som passer for oss. I utgangspunktet må det være fritt for rotugras. Det er en forutsetning. Dessuten må alt frøugras fjernes før det setter frø. (Les med en gang du ser det.) All åpen jord dekkes med halm. Jeg var litt i stuss på hvordan jeg skulle få gjødsla ned i jorda, men jeg ser at det ordner seg det også. Jeg legger ut nå på høsten og dekker med halm. Til våren hakker jeg det forsiktig ned i det øverste jordlaget. Det gikk helt greit å så i det og i løpet av sommeren ble det meste "borte".

Siden det er m-y-e nybrott hos oss i år kommer det til å gå med m-y-e halm. Vi fikk levert 4 rundballer i går kveld. Det høres så greit ut at man skal starte med ugrasfri jord. Vår utfordring har vært kveke. Jeg sier "har vært", men alle nye såbed må spavendes og lukes. Det er en jobb jeg ikke vil ha hjelp til. Jeg stoler på gutta mine i det meste, men ikke luking. Å finne alle kvekerøtter, for ikke å snakke om åkersnelle, er ikke for de sterke og uttålmodige. Hver rad jeg får ferdig i høst betyr en rad mindre til våren. Det må jo bety at jeg driver våronn nå, selv om det er høst.