Ekornet vårt

Nå har Spipp fått på seg vinterpels. Han er grå på ryggen og klar for det meste.
Særlig er han klar for fuglemateren. Han sjekker den hver dag, og er det ikke mat der, så biter han tråden over.
Vi henger materen litt langt ut slik at han må jobbe litt for føden. Eller...mest fordi han er så morsom når han må strekke seg så lang han er.

Bare et ekorn

Jeg har savnet Spipp veldig. Mye mer enn jeg hadde trodd var mulig. Hagen ble så tom og livløs. Jeg prøver å ta meg sammen, men det er ikke det samme å gå ut lenger. Det er vel først når man mister noe man er glad i at man skjønner hvor mye det betyr. Jeg har lenge ment at å savne noen er en fin ting, det beviser at man har evnen til å være glad i og å elske noen. Så går jeg her og kikker ut av vinduet og tenker at: "Det er bedre å ha elsket og tapt enn aldri å ha elsket i det hele tatt." (Alfred Tennyson.) Ok, det er bare et ekorn og jeg elsker ikke et ekorn, men jeg savner ham likevel og av gammel vane kikker jeg ut av vinduet når jeg går forbi...

...og i går var det et ekorn her. Jeg skal ikke si at det var vår Spipp, det kan like gjerne ha vært fetteren hans. Det spiller ingen rolle. Nå er fuglemateren fyllt, og det skal den være hele vinteren igjenom.

Savner

Jeg visste ikke at ekorn kunne bli så tamme og jeg hadde heller ikke tenkt over at det var så hyggelig å ha dyr i hagen. Har hørt om rådyr og harer, men da mest om hvilke skader de gjør. Vår "Spipp" gjorde ikke annen skade enn at han plantet solsikker på steder jeg ikke hadde ment å ha dem.

Nå har han sluttet å komme til oss. Vi håper i det lengste på at han gikk lei av solsikker og kom på at det finnes mat uti skogen også. Jeg kan ikke for det, jeg savner ham. Det er en traffikert vei bak huset vårt, men det vil vi helst ikke tenke på.

Er man sulten nok...

...spiser man av matmors hånd selv om det lukter rart og er skummelt. Når det har gått bra noen ganger er det ikke så skummelt likevel.

Spipp

Ekornet vårt begynner å bli riktig husvarm. Vi kaller ham Spipp. Husets gutter sier at det er fra en eller annen tegneserie, de har sikkert rett.

Det er fortsatt litt skummelt å spise av hånda, men jeg mistenker at det er et spørsmål om tid.

Jeg har tidligere fortalt at han har sådd solsikker. Det kommer opp grupper på 5 i alle bed. Nå tar han rollen som gartner mer alvorlig. Når jeg graver sitter han ringside og sjekker at hullet blir dypt nok, roser skal som kjent et stykke ned i jorda.

En munnfull solsikker.

Midt ute i gulrotåkeren var det plutselig en liten gruppe solsikker. Litt snodig, men jeg lot dem stå.

Så oppdaget jeg at det borte i løkfeltet også var solsikker. Der også 5-6 i en tett gruppe.

Jeg mistenker at det finnes en gartner til på bruket. Jeg har sett han grave ned frø både her og der. Her finnes det bilder av ham også.

Middagsgjest

I går spiste vi middag ute. Det gjør vi så ofte det er mulig, særlig fordi vi sjelden går ut og spiser. Så fikk vi overraskende besøk.
Han/hun så litt på oss, og tenkte nok at vi var veldig modige som ble sittende enda han var der.

Det ble posert villig for fotografen, og jeg angret veldig på at jeg ikke tok noen bilder med lavere vinkel. Kameratet kunne ha vært holdt under bordet. Dessuten ble lysforholdet helt feil. Jeg satt i sola og selv om jeg brukte blits ble det for mørkt under treet. Vet det går an å justere sånt, både før og etter, men jeg vet litt for lite om hvordan.
Etter å ha spist både lenge og vel begynte ekornet å samle frø i munnen og gravde dem ned inne i hekken. Hva det var godt for vet ikke jeg, det mangler sjelden mat i fugle(ekorn)materen vår.

To må man være

Fuglemateren vår er nå blitt til ekornmater, og en er blitt til to. Kjøttmeisen er henvist til å spise etter klokka ti for da er ekornene ferdig med frokosten og har gått videre til naboen for å ta lunsj, tror jeg da. De har revet materen i stykker slik at de lettere får tak i solsikkefrøene. Det er det som er på menyen nå, men snart må de venne seg til å spise peanøtter. Det var det eneste felleskjøpet hadde å tilby. En stund mente jeg å kunne se forskjell på dem, men nå er jeg ikke sikker lenger. Den ene jager den andre og det synes jeg er slemt. De kunne ha delt på maten, eller kommet hver for seg. Det er da nok til begge. Nå har jeg begynt å lure på om de har noe på gang, og at dette snarere er en flørt enn jaging. Det er ikke godt å si, jeg er jo ikke ekorn.

Besøk

Vi får fra tid til annen besøk. Ikke så ofte som før, men i disse "tidsklemme" tider gjelder det vel de fleste. Derfor var det ekstra velkomment når denne herremannen banket på. Jeg håper han kommer ofte og at han tar med seg en dame når den tid kommer. Ekstra gøy hadde det selvfølgelig vært om det ble barn, men ikke alle er like heldig som Anne på Moseplassen.