Trendy.

Her kommer et innlegg jeg har gått og gnukket på ei god stund. Grunnen til at det ikke har blitt publisert er at bildet ikke holder ønsket kvalitet. Det er igrunnen riktig dårlig. Jeg har tatt veldig mange bilder av dette partiet. Jeg har prøvd både morgen og kveld, nærbilde og langt unna. Fargene blir bare ikke som jeg ønsker meg. Uansett, her kommer historien:

Luking i blomsterbed er oppskrytt. Hos oss finnes det ikke rom for denslags før etter våronna. Det vil si sånn rundt sankthans. Ikke at jeg luker noe særlig i innhøstingsperioden heller, og det på tross av at jeg liker å luke.

I dette hjørnet har smørblomstene virkelig tatt av. Det er dem du ser til høyre. Sent på høsten rev jeg opp en neve eller to og dyttet ned noen allium. Tanken var selvfølgelig at resten skulle lukes så fort jeg fikk tid. Den tiden kom ikke, og det viser seg at smørblomster og allium blomstrer samtidig. Det var en lekker kombinasjon, veldig lekker. Det så nesten ut som om det var planlagt.

Så oppdaget jeg noe annet, og det var at demonstrasjonshagene på Chelsea også hadde smørblomster. De hadde dem i kombinasjon med storkenebb og hundekjeks. Den kombinasjonen fant jeg også her hos oss, bak låven, hvor jeg aldri noen sinne kommer til å luke. Hvis det er sånn at Chelsea viser fram trender, ja så er hagen her rett og slett tidlig ute. Vi er så tidlig ute at vi var trendy før det ble trendy.

Drivhuset mitt. Uke 26

Ferskenen har startet å tynne seg selv. Det betyr vel at jeg ikke gjorde jobben godt nok.

 

De som er igjen på treet blir rødere dag for dag, men jeg vet at det er lenge igjen enda til de er modne. Det gjelder å være tålmodig, men det er ikke lett.

Druene skal også tynnes, men hjelpes meg for en jobb det er i år. Jeg har en liten plan for kraftig tilbakeskjæring til høsten/vinteren. Det er tross alt jeg, og ikke druene, som bestemmer i drivhuset.

Tomatene vokser, men det går seint. Kanskje det har vært litt for kaldt i været? Det er godt å kunne skylde på noe. Jeg vil i det lengste tro at jeg har gjort alt helt riktig.

Om sommeren er drivhuset "headquarter" i min hage.

Her har jeg alle småpotter og en halv sekk med jord.

Det er alltid en halv sekk. Jeg greier å bære en hel, men jeg ser ikke poenget. Jeg går heller to ganger og sparer ryggen til noe bedre.

Jeg tar en tom sekk og trer utover den nye. Så skjærer jeg et snitt øverst langs kanten og lar jorda renne over i den tomme. Hvis jeg er litt forsiktig blir det ikke noe søl heller.

Nå har jeg rye på gulvet. Det er bare tull og jåleri, men rya er ødelagt og brukes bare om vinteren til å dekke den lille plasttunnelen jeg har salat i. Den lå slengt i hagen og var våt og fæl. I et forsøk på å rydde opp ble den slengt inn i drivhuset til tørk. Og når den nå først var der...

...nja, det ble jo litt hjemmekoslig da.



 

Terrasse på østsiden

Skulle du sett på maken. Noen ganger går ting på skinner. Avspasseringsdagen kom og på kvelden sto det både torvblokker og "sviller" på tunet.

Vi valgte å kjøpe en hel pall med torvblokker fra fabrikken. Selv om vi ikke bruker alle i denne omgang ble det billigere enn å kjøpe løst i hagesentret. En pall består av 60 blokker, og den er mer enn to meter høy. Vi visste heldigvis om det og var forberedt på å laste om.

Det ble mer enn vi trenger av svillene også. Vi hadde bestilt 25 meter, men endte opp med 35. Svigerfar så på dem og sa at "det der har vært ei real buske". De største er på 40 cm x 20 cm x 4 meter. De er totalt uhåndterlige.

 

Drivhuset mitt. Uke 25

Pentax og jeg tok en kjapp tur innom drivhuset på morgenkvisten. Vi oppdaget en tørr bouganvillea.Det var det hele.

Denne blåregnen har det virkelig ikke godt. Nå må jeg finne en bedre løsning for den. Jeg skrøt noe voldsomt av hvor godt den dufter. Med stor forundring oppdager jeg nå at det dufter like godt i drivhuset fortsatt. Riktignok ikke like intenst, men blåregnen har vært avblomstret lenge. Hm-er det mulig at...

...jeg rett og sletthar tatt helt feil. Druene starter blomstringen samtidig, og de blomstrer fortsatt. Noen som vet?

Fersken på tur. Burde vært tynnet litt mer kanskje.

Ser at ute i bloggverdenen har mange fått modne tomater allerede. Vi er tydeligvis litt etter, men vi kommer godt. Alle sortene har kommet like langt og alle ser friske og raske ut...la oss håpe det varer.

Druene tar seg tilrette der det er mulig. Denne stakkars blodbegeren så litt skremt ut. Fjorårets blodbeger var kommet omtrendt så langt som dette da frosten tok den. I år har jeg tenkt å la den henge inne i håp om å få fram modne frø. Det frister ikke å kjøpe frø igjen. Fem stykker, for en formue og som ikke spirte. Nei, satser på egenproduksjon.

Det er mulig jeg har nevnt det før, solseng og drivhus, det er tingen. Alle andre lyder blir borte når regnet trommer ned på taket. En liten en på øret da...mmm
 

Terrassen på østsiden. Del 4

Det var ingenting som gikk sund hos tømmerhuggersønnen, og svillene kan hentes. De er noe sånt som ca 5 meter lange og må kappes for å få plass på hengeren. Hvor lange skal de være? På tegningen er det helt klart og tydelig, 1 meter i framkant og 1,20 bak. Det skal være 10 stykk til sittekanten og 4 litt kortere til trapp.

Skal vi kontrollmåle i terrenget først, bare så vi ikke plutselig oppdager at de skulle vært 1,25? God idè. Utstyrt med målebånd, merkepinner og tegninger gikk vi endelig løs på prosjektet.

...men hva er dette? Burde ikke den linja vært parallell med husveggen? Er den ikke det? Neimen, og da må den på andre siden forlenges litt. Men da blir ikke den vinkelen lik den på andre siden...

Svillene må vente litt til. Tilbake på tegnebordet. 

Plenkanter

Slik har det sett ut under bærbuskene mine i flere år. Om jeg ikke har kantklipper? Nei jeg har ikke det, og kommer ikke til å skaffe meg det heller. Jeg vet altfor godt at når jeg har klippet plenen kommer jeg ikke til å hente noen kantklipper for å ta resten. Det ser veldig lurvete ut og det har irritert meg, lenge. Lenge nok til at nå skal jeg gjøre noe med det.

Alle steder gressklipperen ikke kommer til, blir nå skåret bort, og omdefinert fra plen til bed.

Det var en kant, da er det bare ... resten igjen. Om ikke i år, så til neste vår.
 

Spippeline

Vår "Spipp" viser seg å være "Spippeline". Hun har fire store patter. I følge Anne på Moseplassen betyr det at hun har unger i bolet sitt.


Jeg var over meg av begeistring i fjor sommer da hun spiste fra hånda mi. Nå er det dagligdags. Hun sitter på fanget også.




Vi må bare huske på å lukke ytterdøra, ellers går hun inn. En av dagene rev hun ned alle blomstene i vinduskarmen.

Trappa vår er til enhver tid dekket av frøskall. "Dere roter fælt" sier høvdingen og det har han rett i, men det får ikke hjelpe. Har man unger i bolet trenger man mye mat.  

Terrassen på østsiden. Del 3

Som selvutnevnt prosjektleder for terrasseutbygginga, har jeg fordelt arbeidet slik: Yngste sønn skal grave av, jeg kjøper inn torvblokker og høvdingen skaffer sviller. Etter noen runder med forhandlinger godtok arvingen betingelsene. Men høvdingen satte seg på bakbeina og ville ikke ha kreosot og andre giftstoffer inn i hagen. Premieargumentet hans var Tenk om vi får barnebarn en gang... og jeg er i prinsippet enig, men hva erstatter sviller liksom?

På Eidsvoll finnes en tømmerhugger med gårdssag. Du skal være mer enn lokalkjent for å få kontakt der. Mange telefoner senere lo vi av at dette minnet om eventyret "Syvende far i huset". Du får tala ve sønn min, det er han som driver detta nå. Og den gutten er sønn av far sin, det kan jeg love. Nja, jo, tja, det lar seg vel gjøra. Å store skar dom væra 'a? Så skulle han sjekke hva han hadde og ringe tilbake.

På grunn av våronn og en viss eksamen stoppet prosjektet opp. Tømmerhuggersønnen ringte ikke tilbake, jeg fant aldri den dagen som passet til å hente pallen med torvblokker og sønnen ... jaja, skole først selvfølgelig.

Plutselig kom den dagen da høvdingen tok tak i situasjonen: Mandag tar jeg avspasering så får vi hentet den pallen med torv. Svillene? Ny runde med telefonsisten og så: Detta hadde je heilt glømt bort. Å store sku dom vara? Da tar vi dom i mårra ... om itte no går sundt da.

Nå gjenstår det bare å finne en egnet henger. Matrialene er riktignok ikke på gården ennå, men jeg er optimist. Vi får bare håpe at ...itte no går sundt...

 

Drivhuset mitt. Uke 24

Det er mest kos i drivhuset nå om dagen. Jeg starter hagedagen der, sjekker at alt som trenger det har vann, og så lenge det ikke er stekende sol har de som regel det.

Ferskene legger på seg dag for dag. I år har jeg tenkt å sette treet ut når det blir varmt nok til det. Kanskje jeg skal gjøre det i dag. Nå er det meldt 10 grader som minimumstemperatur og det må da være nok selv for et ferskentre. Tidligere har jeg latt det stå inne i drivhuset hele sommeren. På varme dager trenger det mye vann, mer enn jeg har klart å servere. Derfor har det fått spinnmidd. Det ser ikke ut til at den plages av det, men det må da være bedre uten.

Jeg har sådd blomkål og brokkoli på nytt. De første jeg sådde ser ut til å komme fint. Hvis vi får en passe varm og passe våt sommer blir det kanskje to avlinger. Har aldri prøvd det før, men en gang må være den første.

Alt som skal prikles eller pottes opp blir tatt med inn. Da er det trivelig å drive med "utejobb" selv om det regner.

 

Tomatene er bundet opp. Hvis du synes det ser ut som om de er litt på skrå, så stemmer det. Hadde jeg hatt mulighet til det, ville jeg hatt sokkel på drivhuset. Tomater blir mye høyere enn jeg kunne drømme om. Det at jeg lar dem stå på en kasse med vann hjelper jo ikke heller. Derfor må de finne seg i å vokse på skrå. Etterhvert som de vokser blir oppbindingen forlenget og flyttet mot høyre.

 

Ja også var det det med "tyver" i bladhjørnene. De spretter opp så fort jeg snur ryggen til.

I fjor sommer var den maskuline delen av familien på kanotur. Kort fortalt; høy fart pluss store steiner er lik store hull i kano. Vefibrettene jeg bruker fungerer også best når de er tette. Hjørnene er et svakt punkt. Når en kano kan tettes med silikon og glassfiberstrie...de koster faktisk borti 50 kroner stykket disse bretta.

 

En hel åker av...

...meldestokk.

På dette stykket hadde vi poteter i fjor. Det vil si, vi hadde ment å ha poteter der, men jordrottene mente noe annet. Det kom altså ikke opp poteter i det hele tatt. Da ble det ingen hypping, og lukingen ble heller ikke prioritert, det var mer enn nok annet å luke på.

Jeg visste hva jeg gjorde. Jeg så at det var meldestokk. Den er lett å luke, og så lenge jeg tar den før den setter frø er det 1-0 til meg. Det har vært en nitidig jobb. Jeg drar med meg en liten krakk, hører på fuglesang og tenker på minst mulig.

I år er gangveiene dekket av et tykt lag halm. Det fryder meg å se at frøugrasset ikke klarer å komme opp der. Setteløken er kommet riktig godt i gang og nå fyller jeg på med halm og gressklipp. Det er ikke åpen jord å se i det hele tatt.

Kommentar fra sønnen som måtte hjelpe til: "Hvis det er sånn du har tenkt å bruke halmen, kommer ikke den rundballen til å vare lenge." Han har rett. Det er snart tomt. Jeg vet hvor den kom fra, og jeg vet hva den kostet. Jeg må nok ha en til...

 

Roser

Jeg har egentlig ikke vært så veldig opptatt av roser. Den første jeg hadde var en Flammentanz. Den ble plantet i sydveggen. Alle roser liker mye sol, ikke sant? Den fikk ikke noe ekstra jord eller gjødsel, det hadde jo vært blomsterbed der før. Flammentanz er en nøysom rose hadde jeg hørt. Det kan jeg forsåvidt bekrefte, den overlevde.

Siden har det snublet en og annen rose innom hagen min og jeg er litt på gli. Dette er en Schneewittchen. Eller nei, det er tre Schneewittchen sammen i en krukke. Tanken var at det ble en billig blomsterbukett som varte lenge. Det var det, for den blomstret fortsatt da det kom frost. Det var mange knopper og siden det var et ledig hjørne i drivhuset fikk den komme innenfor. Jeg tok inn roser til jul.

Det ble kort vinterferie. 28. mars var det nye knopper på gang. Dette frister til gjentagelse. Kanskje jeg blir en roseelsker med tiden jeg også?

Drivhuset mitt. Uke 23.

Druene ble ikke beskåret i vinter. Jeg kan selvfølgelig bortforklare det hele med at plastteltet var i veien. Sannheten  er vel heller at jeg ikke føler meg helt sikker på hvordan druer skal beskjæres, og da utsetter jeg det i det lengste. Noen ganger så lenge at det ikke blir. I fjor var et sånt år. Nå skal jeg liksom ta igjen det forsømte og har ingen ide om hvordan jeg skal gripe det ann. (Jeg sjekker denne siden hvert år.) Foreløpig er det litt sånn at jeg klipper bort det som er i veien for meg, men det er jo drueklaser på hver eneste grein. Jeg begynte å telle klaser, men kom på at jeg hadde mer fornuftige ting å bruke tiden til.

Jeg trodde at det skulle bli bedre plass i drivhuset nå som alle sommerblomstene har flyttet ut. Det er forsåvidt bedre plass, men alle veggmonterte hyller er slått sammen for å gi plass til tomatene. Jeg har satt inn noen små bord som jeg til stadighet flytter rundt på. Jeg finner ikke den gode plasseringen og det er for få steder å sette fra meg brett. Paprika og Agapanthus ba pent for seg og fikk flytte inn igjen. Det er 4 grader om natta og det er ikke mye. Imperata cylindrica har også kommet tilbake. Storebror som ble satt i bedet ser ut til å ha tatt kvelden. Det kan tenkes at overgangen fra drivhuset ble for stor, alternativt for brå.



Undervanningen til tomatene ser ut til å fungere. Jeg fikk et tips fra noen om at kassene bør dekkes med svart plast. Tenk om jeg hadde tatt meg tid til å ordne det med en gang. Nå har tomatene vokst så mye at de må bindes opp. Men hvordan skal jeg få byttet ut det gufne vannet når plantene ikke kan flyttes lenger? Altså: til verket! I teorien skal vannet nå være klart og algefritt resten av sesongen.