At jeg ikke lærer

Dette innlegget budre hatt etiketten "Dette funker ikke hos meg", men jeg er optimist og satser på at jeg det blir flere "Dette funker..." enn Dette funker ikke..." Da min sønn var 10 år var han en god del bedre enn meg i sjakk, det skal ikke mye til. Han sa "Mamma, se og lær."

Det er ganske utrolig, men jeg har sådd lobelia hvert år i 17 år. I tillegg står det såes tynt på posen. Hvordan kan det ha seg at jeg hvert eneste år ender opp med potter som dette?

Her kan jeg heller ikke skylde på noen, jeg så at den vippa. Trodde det ville gå en stund til, og det gjorde det ikke. Heldigvis kommer det en knopp til. Den skal i vase. Vil det ha noe for seg å sette den under lys, for å få den i blomst uten å strekke seg?

Erteblomster

Bilde nr 6 i 6. mappe, viser erteblomstene mine. Takk til Berit og Line som ga meg utfordringen. Det var litt spennende, tenk om bildet var av den typen man ikke kan legge ut på nett? Selv om det ikke er av de beste bildene mine, er det heldigvis ikke av de dårligste heller.

I fjor la jeg erteblomstfrøene i vått håndklepapir, med plast over. Etterhvert som frøene spirte puttet jeg dem i melkekartonger fylt med kugjødselkompost. Ingenting å si på spireprosenten. Jeg la 4 frø i hver kartong og i en av dem kom det opp 5 planter. Når jeg skulle plante ut var det bare å rive opp kartongen og skli hele greia nedi plante hullet.

Sortene "Mammoth" og "Mollie Rielstone" ble finest hos meg. Jeg har tatt frø og er veldig spent på om jeg får like godt resultat som sist. Mammoth ble plantet nord for hønsegården (på utsiden). Plantene strakk seg mot lyset og dermed inn i hønsegården. Det tok litt tid før jeg forstod hvorfor alle plantene var nøyaktig like lange. Erteblomster er snadder for høner. Jeg fant noen nødløsninger for å få skilt høner og erter, men bedre toppet erteblomster har jeg aldri hatt.

Utfordringen går til: Hagedesignerens hjørne, Slottsträdgårdsmästaren, An Iowa garden, Bjørgs Garden, Soleiens hage, Blåbærhagen og De milde Hager ved Havet .

Tyskere

Nå blomstrer impulskjøpene fra Tyskland i mine vinduer. De ble fine, men vanskelige å ta bilder av. Stilken er litt lang, men de har kanskje fått litt for lite lys etter at de kom til meg.

Line sa at det ikke går

Line sa at det ikke går å overvintre søtpotet (Ipomoea batates), derfor måtte jeg jo bare prøve. Det skal hun ha, det burde ikke la seg gjøre. Til og med i vinduskarmen er det for kaldt. Jeg har rigget til plantelys på vaskerommet. Oppå varmtvannstanken er det sånn tilnærmet tropisk. Foreløpig ser det lovende ut. Den vaskes jevnlig med rødsprit/matolje/zalo blanding (1ss av hver til 1 liter vann), men jeg forventer spinnmidd hvilken dag som helst. Dersom den får det, kan det hende jeg må gi Line rett. I dag har jeg tatt stiklinger. Jeg mistenker at den kan gjøre seg sammen med den helt mørke Coleus palisandra som jeg fikk av Marosa.

Juks og bedrag

Når jeg venter på våren er det så deilig å la seg lure litt. På høsten setter jeg noen potter med krokus i potetkjelleren. Der er det fuktig og kjølig. Til jul tar jeg fram svibler, og så følger vårblomstene en etter en. Varmt til knoppen viser seg, så under lys til blomsten er der. Vips vår i vinduskarmen. Juks? Joda litt, men du verden så deilig.

Nesten som kjedebrev.

Da jeg gikk på barneskolen fikk vi kjedebrev. "Send dette brevet til seks av dine beste venner, ellers vil det gå deg ille både i dette og det neste livet." Dette var før vi hadde hørt om kopieringsmaskiner, så vi fikk jo litt skjønnskriftstrening om ikke annet.

Dagens kjedebrev er av en helt annen karakter. De er faktisk veldig hyggelige. Jeg har sett at mange andre har fått, og mange sendte den videre til "alle dere hagegale". Jeg greide bare ikke å tenke at det var meg. Nå har Aud sendt meg en og jeg ble kjempeglad.

Å sende den videre byr nesten på samme problem som det gjorde på barneskolen. Alle venninnene hadde jo fått brevet mange ganger allerede og var egentlig blitt lei av "ekstra leksa i skjønnskrift". De av dere som har fått denne awarden fra før får ta det som ekstra bonus. Jeg gir den til de bloggerne jeg setter mest pris på:

Jolimas hagedagbok
Lins blog

Bjorg's Garden
Soleiens hage

Marosas hageblogg
Harryfords Hage og Husdagbok
Lines hageskribbel

"Denne bloggen investerer i og tror på NÆRHET- nærhet i rom, tid og forhold! Disse bloggerne er usedvanlig sjarmerende og søte, og formålet er å finne og å være venner. De er ikke opptatt av utmerkelser og selvhevdelse. Vårt håp er at når båndene på disse utmerkelser er kuttet, vil enda flere vennskap ha forplantet seg. Vær vennlig å gi litt ekstra oppmerksomhet til disse! Gi denne utmerkelsen til åtte bloggere, som igjen må velge seg åtte nye. Inkluder denne teksten på utmerkelsen deres".

Vår på trappa

Nå som det har vært så mildt har det vært mulig å sette blomst på trappa igjen. Det gir skikkelig vårstemning. Den første trappeblomsten ble ikke helt uventet Helleborus. Jeg har perleblomster på gang, men de er bare såvidt blitt blå helt nederst. Når det blir kaldt setter jeg dem begge i drivhuset og da varer de lenge.

Gjerrig

Jeg er nok litt gjerrig. I hagen betyr det at jeg formerer, sår, deler og tar stiklinger. Da trenger jeg merkepinner. Slik lager jeg mine og jeg har aldri opplevd at skriften ble borte. Det blir 20-25 merkepinner av hvert yogurtbeger (0,5 l), og best av alt, det er helt gratis.

1. 2. 3.

1. Klipper gjennom øverste kanten med hagesaksa.

2. River opp.

3. Klipper lappene fra bunnen og lager en spiss med vanlig hobbysaks. Sprittusjen fra penol har ikke sviktet hos meg.

Jeg leker Gud

For et par uker siden hadde jeg besøk av en venninne. Det er en "ikke hagegal" venninne. Hun er rett og slett uinteressert. Jeg forklarte som best jeg kunne hvorfor jeg sto med sandpapir og slipte bort skallet av olivenfrøene jeg skal så. "Du sliper altså bort noen år? " spurte hun vantro. "Jeg tror du leker at du er Gud."

Det hadde jeg igrunnen ikke tenkt på, men sant nok, det meste vi gjør i hagen er vel å hjelpe naturen litt i vår retning. Jeg har en mistanke om at disse frøene kommer til å sprekke langs stripen som har dukket opp, og hvis ikke skal jeg leke Gud en gang til og slipe bort enda noen år.

Et år til neste gang

Det blåste en liten vind gjennom huset og vips var alt som lignet jul borte. "Ferrari"en ble i siste liten reddet fra å ende i eske med lokk. Jeg kan ikke for det, jeg synes det er mye styr for få dager. Jul betyr mye for mange. Jeg ønsker ikke ødelegge det, men er fornøyd med at det er et år til neste gang.

Jeg har for vane, eller uvane, å sette blomster på bordet hver fredag. Denne fredagen ble det tulipaner og furu. Blitzen gjorde tulipanene litt blasse. Jeg må lære meg litt mer om hvordan stille inn lukkehastighet og slikt. Jeg har faktisk stativ jeg kunne brukt også. Ja, ja en annen dag kanskje.

Ok - jeg innrømmer det

Det kan være vakkert, selv i januar. Og nå går det mot vår.

Trillebår - min og bare min

Vi kjøpte oss trillebår da vi skulle bygge oss hus. Det er 20 år siden. Jeg tror ikke den har vært innomhus noen gang, ikke under tak heller for den saks skyld. I noen år nå har jeg sagt at det er mer bår enn trille.

For et par uker siden sto plutselig denne inne på låven. Den er merket "hagebår", er litt mindre enn den gamle og den triller. I går testet jeg den. Denne kommer jeg til å bli glad i. Den skal jeg lage plass til sammen med annen hageredskap. Og jeg skal egenhendig smøre alle deler. Den er nemlig min og bare min.

Bestillingsliste til Trädgårdsamatörarna

Dette fikk jeg fra Trädgårdsamatörerna:

Aconitum hemsleyanum
Aconitum napellus (hvit)
Agastache mexicana
Albuca shawii
Anemone hupehensis
Angelica gigas
Arisaema amurense
Aster novae-angliae (mørkrød)
Cercidiphyllum magnificum
Convallaria majalis "Rosea"
Cyclamen hederifolium "Album"
Festuca glauca
Geranium "Johnson's Blue"
Glaucidium palmatum
Helenium autumnale "Moerheim Beauty"
Lilium martagon (vinrød)
Mukdenia rossii
Physocarpus opulifolius "Diablo"
Sambucus nigra "Gerda"
Sorbus vilmoinii

I grossist drømmeland

Jeg feiret nyttår i Berlin. Jeg så Brandenburger Tor. Jeg spaserte Unter den Linden. Jeg tok bilder og jeg frøs. På kvelden kom spørsmålet jeg håpet på: Hvilke ønsker hadde vi for morgendagen? (Jeg trodde de aldri skulle spørre.) Fruen i huset eier nemlig et grossistfirma. Det forhandler "hardware" til blomsterbutikker. Hennes utsalg ligger vegg i vegg med grossisten som forsyner Berlin med blomster. Det var kanskje ikke helt pent av meg, men jeg greide å lure damen tilbake til jobben sin enda hun hadde fri. Vi måtte opp grytidlig for utsalgene stengte kl 09.00. (Joda, jeg skammer meg, iallefall litt.)

Det var en drøm. Hall etter hall med planter. Store kjølerom med snittblomster. Det klødde både i fingrene og lommeboka. Det var "grossistpriser" og selv med moms og avgifter er det riktig hyggelige priser. Haken lå ved kvantum. Her kjøpte man hele brett, hele kasser eller hele traller. Hvorfor kom jeg på den ideen at fly var beste framkomsmiddel? Jeg bestemte i alle fall der og da at neste gang jeg blir invitert til Berlin skal jeg kjøre varebil.

Etter å ha snoket rundt i hyllene fant jeg brett med 6 mini Helleborus. Det har jeg ikke sett i Norge. Det kan hende de er kjemisk behandlet, sånn som mini julestjerner, men jeg håper jo litt på at det er en egen sort. Den var merket med Helleborus niger "bezaubernd". De var kjempesøte og skal få plass på trappa så fort det blir litt mildere.

Så oppdaget min oppvakte følgesvenninne at det var samme pris på småbrettene med Hippeastrum. Og hun var ikke snauere enn at hun byttet rundt i brettene slik at jeg fikk en rød fyllt "Cherry Nymph", en hvit fyllt "White Nymph" og to rosa "Nymph". Det er de største løkene jeg noensinne har sett. Det kommer to knopper, men jeg tror nesten at det er en tredje på tur også. Selvom jeg kjøpte plantene som var kortest kommet var transporten hjem en utfordring. (Plantene ble båret i en sort bag og jeg stirret olmt på alt og alle som ikke holdt en avstand på mer enn 50 cm. ) Mens jeg var der synes jeg det var en god ide å riste av jorda og pakke i bobleplast. Når jeg kom hjem var jeg ikke helt sikker likevel. Kanskje har jeg uroa plantene for mye? Vel nå er de plantet i ny jord og nye potter. Blir det fine blomster kommer det store bilder og lange innlegg, hvis ikke forbigår jeg det hele i stillhet.

Julerose

Julerose er en av mine mange favoritter. Den første jeg fikk tak i døde etter bare et par år. Den hadde nok ikke den beste plassering stakkars. Den gjorde så godt den kunne, stående til knes i vann og is hele vinteren. Noen år etter at den var borte for godt, oppdaget jeg noe "ugress" inni hekken. Naturen er så viselig laget at mor plasserte barna sine på et levelig sted. Godt drenert og skyggefullt. Egentlig er det vel løvkompost den vokser i når jeg tenker meg om.

Denne kjøpte jeg hos Gartner Olsen. Den ble satt i en større potte slik at jeg fikk tid på meg til å finne det beste stedet i hagen for den. Vel, det beste stedet fant jeg ikke og når høsten kom fikk den lurt en tå inn i drivhuset. Hvis vi får noen milde dager utover vinteren kan det hende den kan gjøre nytte som trappeblomst.