Månedens bilde - april

Det står vel i absolutt alle blogger nå om dagen: Det er tidlig vår. Det trengs ikke noe bevis for å vite det. Likevel her er "Månedens bilde" fra 2010 og 2011:

I fjor skrev jeg gledesstrålende at temperaturen hadde steget til - 10. Klimaendring eller ikke, jeg nyter våren med hele meg.

Månedens bilde - mars

Månedens bilde fra 14. mars i fjor viser tydelig at det er tidlig vår i år. Da jublet jeg over at det ikke var 20 minus lenger men bare 10. I går hadde vi også 10 grader, med den lille forskjellen at det var ikke minus men pluss.

Her også synes forskjellen ganske godt. Lokalavisa skrev i går at "Vinteren er på hell". Vi lo godt og lurte på hvor de tok det fra. , men så kom jeg plutselig på at hvis vinteren er på hell kommer våren tidlig. Hvorfor har jeg ikke sådd sommerblomstene da? Nå er det i boks, eller rettere, de er i potte.

Jeg har sådd litt stauder også i år. Nå kommer de fram fra snøen og jeg så at i den øverste kassa var jorda blitt litt tørr. Fortsatt kan jeg bare spa snø oppi, men det varer ikke lenge før jeg må passe dem med vann.

I høst fikk denne masse gulrot: Som resulterte i masse av dette: Som hentes med denne:

En snill nabo så at vi kjørte med jordhakke istedet for hjul og skjønte at de gamle kjettingene han hadde på låven ville gjøre bedre nytte hos oss. Sånne naboer er det fantastisk godt å ha. Ikke først å fremst på grunn av kjettingene, mest på grunn av omtanken og følelsen av å bli sett og å høre til i grenda.

Månedens bilde - februar

Det har kommet litt og litt snø hele januar, men bare lette dryss. Denne vinteren kan jeg virkelig like. Ikke veldig kaldt og ikke tung snø.

Nå kommer sola over tretoppene og lyset er sterkere. Småfuglene ypper med Spipp om solsikkefrøene. Så fort han er ferdig med frokosten sin yrer det med blåmeis, kjøttmeis, granmeis, spettmeis, dompapp og gulspurv. De er glupske og de søler, men en hage uten småfugl er som et spøkelsestog uten spøkelse.

I år har jeg sådd ganske mye stauder. Nå står de på nordsiden med masse snø over seg. De spirer forhåpentligvis ikke før sommerblomstene er på tur ut.

Det klør litt i beskjæringsfingrene også nå. Best å vente litt til, men snart...
Denne skal i alle fall beskjæres. Det er Cornus alba 'Sibirica'. Av en eller annen grunn har den ikke fått Kornellskuddsjuke. Derfor lurer jeg faktisk på om det kan være en annen sort jeg har. Ikke at jeg skal klage, den har de samme lakkrøde greinene, en skikkelig fargeklatt i snøen. Jeg går og lurer på om jeg kan finne noe morsomt å bruke greinene til. De er så fine, kanskje noe jeg kan ha på trappa.

Månedens bilde - januar

Jeg prøver meg på månedens bilde i år også. I fjor var utsnittet jeg valgte ikke så vellykket, men jeg har savnet disse "Dette har hendt siden sist" innleggene.

Hvis du skal på besøk til meg og dette er det du ser, så har du kommet rett. Det er ikke opplagt, for det er ikke så lett å finne fram til oss. Noen tror de kan taste inn adressen vår på gps'en. La oss ikke rippe i gamle sår, men bare si at de ender opp helt andre steder enn hos oss.

Det har kommet snø. Nok til at det ble vakkert. Nok til at det måtte måkes, men ikke mer enn at det ble en koselig luftetur. Jo, det kan jeg godt kalle en god start på året.

Månedens bilde Juni

Våronna er offisielt over. Vi har gulrøtter, løk, purre, poteter og gresskar, og alt vokser som det skal. Det er bare å vanne og vente, og det første har jeg fått hjelp til fra oven. Hvitløken ser veldig lovende ut. Der kan det faktisk hende vi får en bitteliten avling. Det fine med hvitløk er at arbeidet med den skjer om høsten når det er litt mindre å gjøre i hagen. Når jeg tenker meg om burde jeg sette mye mer hvitløk.

Med unntak av skvalderkål har vi de aller fleste ugrasartene. Agronomsønnen har vært hjemme og lest til eksamen. Han fant mer enn nok av alt han ønsket seg. Hvis han kommer opp i ugraslære kommer det til å gå veldig bra, helt sikkert.


Nå er alle sommerblomstene solgt, planta eller gitt bort. Jeg trakk et lettelsens sukk da den siste potta var tømt. På slutten var jeg lei dem. De var aldri fornøyd. Enten vokste de for lite og måtte ha intensivpleie, eller for mye og måtte pottes opp i det uendelige. At det ble trangt om plassen hjalp ikke nevneverdig. Dessuten skulle de ha vann. Det var alltid for mye eller for lite. Var det sol måtte jeg vanne flere ganger om dagen og regnet det måtte jeg tømme av brettene. Selv de pottene som ikke sto i brett råtnet. Det var som å ha baby i huset igjen. Neste år…neida innen januar har jeg glemt dette. Jeg har faktisk kjøpt en god bunke med frø allerede. Det var jo tilbud må vite.

Månedens bilde i Mai

Det blir travelt når sommeren kommer så fort som i år. Jeg er egentlig glad i våren og liker at den kommer sakte. Det er så mye som skal gjøres i våronna. I år kjennes det som om vi gikk rett fra vinter til sommer. Ikke for å klage altså, bare at i år ble det mye travlere enn jeg er vant til. Det kan selvfølgelig skyldes at jeg har dratt på meg mye mer å gjøre enn jeg er vant til også. Balansegangen mellom nok og for mye er hårfin, men du verden, jeg elsker alt jeg gjør.

I år fikk jeg tak i setteløk. Den ble bestit i januar. På den tiden av året tvinner jeg tommeltotter og er veldig optimist med tanke på hva jeg rår med i mai. Jeg bestilte 5 kg gul setteløk. Og hvorfor ikke, når man først er i gang, 5 kg rød også. Da de skulle hentes fikk jeg redusert det til 3x2, og det var bra. Det burde bli nok purre også. Anslagsvis ca 1000 stk, og for en gangs skyld overdriver jeg ikke. Jeg satte resten i går kveld, puh. De siste dagene har jeg jobbet ute til jeg ikke kan se forskjell på kveke og purre. Sånt blir en stiv og støl av, men det er godt å kjenne at man lever.


Yngste mann har kjøpt seg motorsykkel og oppdaget at omregistrering og forsikring ikke var med i kjøpesummen. Han har måttet ta på seg "greenkeeper" jobben i år. Det satt langt inne, for jeg er veldig glad i plenen min, men hva gjør man ikke for barna sine? Han har vel de verste arbeidsvilkår man kan tenke seg. En gartner mamma som henger over skuldra hans hver gang han tar fram klipperen.

Noe mer som skjer i mai? Jeg har plantet ut tagetes og de har fryst, selvfølgelig. Jeg gjør det hvert år. Om jeg ikke lærer? Joda, men jeg gleder meg over dem fram til de fryser, så setter jeg inn noen nye når faren for frost er over. De dør som regel ikke, de blir bare litt brune i bladene og bruker lang tid på å komme seg igjen. Jeg synes faktisk at det er verdt det.
Vinkelen for månedens bilde er virkelig ikke den beste. Det står alltid noe upassende på parkeringsplassen. En ting er å flytte bilen, men den hengeren der... Ja den er såvisst ikke min og heldigvis skal den ikke stå der i sommer.

Månedens bilde i April

Ved årsskiftet bestemte jeg meg for at vinterstid kunne jeg godt hoppe over månedens bilde noen ganger. Det var bare for deprimerende å se at hagen lå i dyp snø og ingenting hendte. Denne gangen kommer det til gjengjeld sju bilder på rappen. De er alle tatt denne uka. Nå kan jeg ikke klage på at det ikke skjer noe.

Mandag 3.april 2011

Tirsdag 4. april 2011

Onsdag 5. april 2011

Torsdag 6. april 2011

Fredag 7. april 2011

Lørdag 8. april 2011

Søndag 9. april 2011

Månedens bilde

Dagene er blitt lengre og lysere. Det er fortsatt kaldt, men alt er relativt. Jeg mener, minus 10 er langt å foretrekke når alternativet er minus 20.

Det er mye snø. Jeg hevder til stadighet at jeg ikke liker snø, men jeg er i ferd med å skifte mening. For det første må den måkes, og da slipper jeg å gå tur. Det har jeg skrevet noe om her. Dernest er det slik at snø isolerer veldig godt. På nordveggen av drivhuset ligger snøen helt til taket. På sørsiden måtte jeg spa bort noe slik at sola skulle komme til.

Jeg har flyttet undervarmen ned på gulvet nå. Prinsippet er det samme, panelovn med plastkasser over. Avstanden mellom ovnen og plastbakkene er økt litt og termostaten satt på 7 grader. Det fungerer aldeles utmerket. Før helga hentet jeg hjem alle plantene som har vært på vinterferie i gartneriet. De sier alle sammen at ferien var strålende men at det er ingen steder som hjemme. Ferskentreet er avblomstret. Det kan se ut som om det er noen ganske få kart. Transportetappen hjem innebar noen raske temperaturendringer og jeg forventer ikke at de skal bli sittende på.

Det fylles opp under plantelyset nå. Hver gang en frø potte skal prikles må noe annet flytte videre til vinduskarmen, der er det også fullt og da må noe flytte til drivhuset. Foreløpig går det bra, jeg har ikke sådd mer enn det jeg rår med og det nye plantelyset dekker mye større areal enn det forrige. Jeg skal ikke skryte av at tomatene er lubne, men jeg bekymrer meg ikke over strekningsvekst foreløpig. Det er faktisk en viss fare for at dette kan gå bra. Purren er sådd og har spirt og jeg har ikke helt bestemt meg for om det er lurt å prikle dem over i pluggbrett. Det burde vært mer jord i såkassene.

Månedens bilde januar

Som så mange hageeiere synes jeg vinteren er for lang. Jeg liker best sommeren. Det beste er når sola skinner fra morgen til kveld. Ikke for varmt selvfølgelig og det kan godt regne hver natt slik at jeg slipper å vanne. Sånn skulle det vært hele året spør du meg, men når det stykke jord jeg eier nå engang er plassert her på Eidsvoll må jeg pent ta til takke med det været som kommer. Skal jeg være bånn ærlig må jeg innrømme at jeg setter pris på de gode dagene nettopp fordi de er så få.

Det er avslørende å ta bilder jevnlig gjennom året. I fjor dokumenterte jeg hvor lite det egentlig skjer i kjøkkenhagen, og det var rimelig deprimerende. I år har jeg valgt en ny vinkel. Dette bildet er tatt fra parkeringsplassen. Denne delen av hagen ser jeg altså hver dag hele året igjenom.

Bildet er tatt mot nordøst. På denne tiden av året kommer ikke sola høyt nok til å nå drivhuset. Det skyldes tre edelgraner, som nå er blitt redusert til to. De to som står igjen lever på lånt tid. Jeg har lenge pønsket på å bygge vinterhage på husets sørvegg. Det er en ting at det vil bli dyrt, noe annet er at det skal vanskelig gjøres å få det til å kle det gamle småbruket. Særlig innvendig vil det bli skjemmende. Men det er ikke til å komme forbi, sola kommer dit hele året.

Kjøkkenhagen i desember

Det virket som en god ide, den gangen i januar, da jeg bestemte meg for å ta bilde fra samme sted i hagen hver måned. Jeg valgte meg kjøkkenhagen fordi jeg regnet med at der ville det være store forandringer fra måned til måned.

Nå som året er gått og det er tid for oppsummering vil jeg først å fremst si at dette prosjektet ikke har vært for pyser. De som kjenner meg vet at jeg er god på selvbedrag. Nå ligger bildene der som fellende bevis. Ikke bare at vinteren i Norge kjennes lang, den er det også. Det er ikke mulig å bortforklare, det er snø på 5 av 12 bilder.

Kjøkkenhagen i november

Det har vært kaldt og det har vært snø. Ikke så mye at ungene ble glad, men mer enn nok til at jeg fikk det travelt. Jeg må bare lære meg at i oktober er det på tide å avslutte hagesesongen og begynne å rydde opp. Så ble det mildere, telelaget som var kommet tinte. Det var flaks for meg, for det er mer enn nok jeg kan gjøre nå. Luke jordbær-renninger, legge ut halm, kantskjære, gjødsle opp og spavende grønnsakssenger, alt sånt som kan gjøres til våren, men som like godt kan gjøres nå. Tid er penger og penger spart er penger tjent. Nåja, så langt trenger jeg vel ikke trekke det, men at våren er en travel tid det er helt sikkert.

I år hadde jeg bare to pakker tulipaner som skulle graves ned, så den jobben er jeg ferdig med. Jeg hadde bare to og det er fordi jeg ikke greide å bestemme meg for hvem jeg skulle handle hos. Når jeg så bestemte meg fant jeg ikke ut hva jeg ville ha. Så ble det så kaldt at jeg ga meg selv det løftet at nå Mari Anne har du spart masse penger, så neste år kan du kjøpe dobbelt så mange tulipaner, liljer, fritillaria og allium. Ja, masse allium blir det, neste høst altså.

I forrige rapport fra kjøkkenhagen skrev jeg at det ble god gresskaravling. Vi solgte noen, men ble sittende igjen med mange. Et alternativ var selvfølgelig pynte med dem, og kaste dem etterpå. Så dukket en vill ide opp. Jeg fyllte trillebåra og stilte meg opp utafor Rema. En liten time senere var jeg kvitt alle. Noen fnøs og sa de hadde ikke sansen for Halloween (det har ikke jeg heller, men det kan jeg ikke si nå), noen sa de hadde kjøpt, og noen trodde jeg skulle gifte meg. Jeg ble veldig overrasket over hvor mange hyggelige mennesker jeg kom i prat med. Særlig endel eldre smlite og lo av meg, der jeg gikk med trillebåra mi. En liten gutt lurte på hvorfor gresskarene ikke hadde ansikter. Det var helt tydelig at han aldri hadde sett ekte gresskar før.