Drivhus i mars

Jeg kan godt like tidlig vår. Når faren for nattefrost ser ut til å være over i mars...ja da er det ingen sak.

Det finnes et "før" bilde, men det har jeg konfiskert. Drivhuset mitt har aldri vært så rotete og utrivelig noen gang. Det kan selvfølgelig tyde på at jeg har vært opptatt av andre ting denne vinteren, og det har jeg jo.

Hm-kanskje jeg skal la dette bli en lang blogpost om at hage og drivhus ikke skal være dårlig samvittighet, men kilde til inspirasjon og avkobling? Eller, nei det gidder jeg ikke. Min hage og mitt drivhus er i alle fall ikke dårlig samvittighet. Jeg rydder opp når jeg føler for det, og bare da.

Jeg pleier å holde et hjørne av drivhuset mitt frostfritt gjennom vinteren. I år var det en enkel sak. Nå har jeg fått ut teltet og hatt opptelling. Så godt som alle plantene overlevde. Noe av det er stauder som allerede er blitt herdet og satt ut. Jo, jeg liker tidlig vår.

Trapp

I november hadde vi gravemaskin på besøk. Jeg skrev om det her . Det var noe opprydding etter en vannlekkasje. Samtidig fikk jeg endelig laget et klart og tydelig skille mellom plen og parkering.

 Hvis målet bare var et skille kunne jeg jo latt det bli med dette. Den hvite duken er jammen meg synlig nok.

 Før har vi bare gått rett opp på plenen, men når jeg fikk høydene rundt garasjen slik jeg ville, ble det behov for trapp. Og når det kommer til trapper er jeg ganske vrang. (Der også.) En trapp skal være god å gå i, og jeg firer ikke på det. To opptrinn og et inntrinn skal bli 62 cm. Her endte vi opp med 15cm opptrinn og 32 cm inntrinn. Det vil si, stokkene er ikke mer enn 20 cm, så det er en stripe på 12 cm grus mellom. Der tror jeg det skal la seg gjøre å plante takløk.

Jeg ser fornøyd ut. Ikke dårlig.

Stevia

Junior, (som nå ikke er mer junior enn at han har fått lappen), hadde hørt om en sånn sukkerplante.Hvor ideen kom fra vet jeg ikke, men han fikk det i alle fall for seg at han skulle prøve seg på sukkerplantasje.

Vi kjøpte frø og ventet spent. Av posens 5-fem (!) frø var det ett som slet seg opp til overflaten. Puh. Den hadde et langt opphold på intensivavdelingen før den bestemte seg for å leve.

Vi holdt familieråd og bestemte oss for å toppe den. Toppen ble satt ned som  stikling og fikk tett oppfølging.

Noen plantasje ble det ikke, men det viste seg at de likte seg i drivhuset. Pottene har stått i kjøkkenvinduet mesteparten av vinteren og nå har vi nye stiklinger på vei.

Jeg synes det er litt vanskelig å bruke stevia i maten. Jeg klarer ikke helt å finne ut hvor mye jeg skal ha i. Det virker som om det er forskjell på hvor søte bladene er også. De som ble produsert om sommeren var søtere og tykkere enn de som kom utover høsten. (Ikke så merkelig egentlig.) Jeg endte opp med å bruke den i te og kaffe. Jeg tok ett eller to blader, rev dem i småbiter og strødde oppå kaffen. Så tygde jeg litt i bladet mellom hver slurk. Jeg liker igrunn kontrasten mellom de villt søte bladene og den bitre kaffen.

Blå eller hvit?

Nei skulle du ha sett på maken? En Agapanthus som blomstrer. Nå ja, blomstrer ikke ennå, men nå er det håp.

Jeg har hatt agapanthus før. Ganske mange ganger, uten at det har gjort noen forskjell. Store grønne blader, som har visnet ned om vinteren og ikke kommet opp igjen om sommeren.

Forskjellen denne gangen er at jeg har sådd dem. Frøene fikk jeg fra en plante som var i vinteropplag på et gartneri. Av en eller annen grunn er denne vintergrønn. Kanskje er det en annen art av Agapanthus?

Det beste tipset jeg har fått om agapanthus og blomstring er: Gjødsle den godt i fjor. Ellers sier jo alle at den liker å stå trangt i potta. Min gjør vel igrunn det, og dessuten er det ganske seg så tomt for jord der også. Tenkte jeg skulle løfte den forsiktig ut av potta og hive i en neve eller så med jord under røttene på den.

 Noen på gartneriet trodde at morplanta var hvit...eller kanskje den var blå...de husket ikke helt. Snart vet jeg.