Pulmonaria angustifolia

Som fersk hageeier ble jeg invitert på besøk til en hagelagsveteran. Før vi gikk ut i hagen tok hun med seg spade og en pappeske. ”Denne må du ha, og denne må du ha.” Jeg var lykkelig som en lottomillionær da jeg dro hjem. En av ”kan ikke leve uten” plantene var Pulmonaria angustifolia. Fetteren P. saccarta hadde hvite prikker på bladene, men døde da vi flyttet hit.

Lungeurt ble, big surprise, brukt som medisin mot luftveis sykdommer. Den vokser naturlig i store deler av Europa og er herdig til H7. Den blir anbefalt for fuktige områder med mullrik jord, men hos meg vokser den under et lerketre. Der er det skygge og riktig tørr sandjord. Den blir ca 30 cm høy og sprer seg sakte. Jeg har ikke funnet frøplanter, men det kan skyldes at jeg ikke har sett etter dem.

Blomsten er først rosa og går så over til blått. Jeg prøver hver vår å ta den inn i vase, men da visner den med en gang. Fargen ville passe perfekt til påskeliljer og de blomstrer samtidig. Resten av sommeren er den en grønn markdekker med smale grønne blader som ikke roper spesielt høyt. Kanskje er det derfor jeg blir så overrasket når den plutselig står i blomst på den tiden av året jeg trenger det mest.

Fest i drivhuset

Det er en fest å ha drivhus. Mitt er på ca. 10 m² . Det er ikke mye, men det er egentlig nok. Hvis jeg ikke roter for mye der da.

Vinterstid har jeg et bobleplast telt inni drivhuset. Da kan jeg forsvare fyringsutgiftene. I dag var dagen for å ta ut teltet.

Oppdraget var enkelt nok. Alt ut og så inn igjen, men nå i ny rekkefølge. Neste år håper jeg at jeg husker at dette må gjøres på en overskyet dag. Jeg dekket alle planter med gamle laken, men flere av dem rakk å få sviskader på bladene likevel.

Etter å ha fått ut plastteltet, mikket sammen en hylle ekstra og bestemt at det ikke blir frost i natt, var det bare å flytte inn igjen. Heldigvis vasket jeg huset grundig i høst, så det slapp jeg å gjøre nå. Det var bare å feie opp og så var det rene festlokalet der.

Ja, hvorfor ikke? Jeg har prøvesittet, og kommet til at hvis tre stykker sitter på solsenga, og en på pottekassa så skulle jeg akkurat få plass til to stoler. Etter min måte å regne på betyr det at jeg kan invitere 5 stykker i tillegg til meg selv.

Så da gjør jeg det:

Du er herved invitert til "drivhusfest" hos Mari Anne, lørdag 2. mai, sånn utpå eftan engang. Jeg baker kake og er en reser på å koke kaffe latte. Men det er altså ikke plass til mer enn 5 så du må faktisk melde deg på. Er det ok å ta "påmelding" i all offentlighet her i komentarfeltet? Veibeskrivelse fra Eidsvoll kan vi ta etterhvert.

Trappeblomst

Det er så deilig at det endelig går an å ha noe som blomstrer ute. Jeg trodde at stemorsblomster var eneste mulighet i disse "fare for nattefrost" tider, men tusenfryd og ranunkler ser ut til å være vel så tøffe.





Ellers synes jeg at julerose er et misvisende navn. Det er da nesten umulig å få den til å overleve i en varm stue midtvinters. Det er ikke alle som er så heldig at de kan sette den ut i et frostfritt drivhus. Det er på denne tiden den burde selges. Så kan man plante den i hagen etter at den har blomstret fra seg på trappa. Min er fyllt og jeg håper jeg får den til å etablere seg for den er så kul.

Merkepinner er for pyser.

Nå som snøen smått om sen trekker seg tilbake fra blomsterbeddene, dukker det nå opp litt av hvert innimellom rusk og rask. Hva i alle dager er det der? Har jeg virkelig plantet noe mellom rosen og epimedumen? Det burde ikke være stort for det er det ikke plass til. På den andre siden, det burde være riktig stort hvis det skal ha noen sjanse til å overleve der i det hele tatt. Muligheten for at det rett og slett er et ugress er tilstede. Ganske ettertrykkelig tilstede kan man nok si, men det velger jeg å se bort fra fram til jeg kan se hvilket ugress det dreier seg om. Jeg har "husdyr" å skylde på. Enten er det skjæra som har tatt merkepinnene, (Jeg skrev da merkepinner så spriten spruta om jeg ikke husker feil. Eller husker jeg feil? ) eller så er det jordrotta som har flyttet planta. (Det er faktiske ikke så utrolig som det høres ut, for rotta har flyttet rundt på tulipanløkene mine. De ble plantet i grupper, men nå dukker det opp enslige slengere utenfor gruppa og det kan ikke finnes bedre forklaringer enn at jeg fikk hjelp til ommøbleringen.)
I den lykkelige tiden fram til jeg ikke lenger kan bortforklare ugress, skal jeg drømme meg gjennom gamle sålister og gjette på hvilken frøplante som i siste liten ble dyttet ned nettopp her...eller der. For det er ikke bare mellom rosa og epimedumen det dukker opp anonyme planter.

Sein vår

Bare for at jeg skal huske det neste gang jeg synes vinteren varte lenge nok; i dag kunne jeg hakke bort resten av snøen her ute.

Hjemme i Skien sa vi gjerne at "Når du kan gå på skaran St.Hans, da blir det sein vår."

Ellers hørte jeg her om dagen at på Toten kan man som regel så kål i begynnelsen av juni, men hvis isen fortsatt ligger på Mjøsa St.Hansaften blir det litt seinere.

Crocus chrysanthus "Cream Beauty"

Det måtte photo finish til for å få en vinner av "Årets første blomstrer"...og vinneren er ta-da: "Trofaste frøken Crocus ".

Hederlig omtale gis til "Snøklokkene" og "Julerosene" som begge kjempet helt til siste slutt. En soldag til nå, så kommer de også i mål.

Bildet er tatt 4. april, så husker jeg det når neste års vinner skal kåres. Ellers er det å si om disse krokusene at jeg har hatt dem lenge, så lenge at det var før jeg ble nøye med å notere navn. Jeg tror det dreier seg om "Cream Beauty" men sikker er jeg slett ikke. I så fall er det en C. chrysanthus. Den sprer seg villig og det komiske er at jeg flyttet den i høst, trodde jeg. Disse hadde lurt seg bort under en Cotoneaster dammeri, og der skal de få stå siden det nå er bevist at dette er det første stedet i hagen som får fram blomster.

Dusør utloves

Jeg har aldri før brukt priklepinne, men etter å ha lært hvordan denne skal brukes...vel jeg vet ikke helt hvordan jeg kan klare meg uten. Dette eksemplaret fant jeg på en landbruksskole. Den ligger så godt i hånda, er lett å snu og har utmerket balanse. Problemet er at den er vanskelig å få tak i. Ved anledning kunne jeg selvfølgelig stjele den...men jeg er ikke så god på den slags.

Skulle du vite hvor denne typen er å få kjøpt, lover jeg dusør i form av prikleplanter på øverste hylle. Dette er hva jeg har sådd til nå. Jeg kan jo ikke love at alt spirer. Jeg håper ikke det, for hvordan skal jeg greie det uten priklepinne?