Ikke gjør som produsenten sier.

Joda, i de aller fleste tilfelle er nok det best. Når det gjelder salat derimot har jeg kommet til at det finnes bedre løsninger enn den som står på pakken.

"Lagres kjølig" betyr at holdbarheten øker fra "spis den med en gang du kommer hjem" til "helst i morgen - til nød i overimorgen".







Jeg kjøper konsekvent salat som kommer i små potter. Så fort jeg kommer hjem setter jeg dem i oppvaskkummen slik at de får trukket vann. Ved første og beste anledning potter jeg dem om og bruker de største bladene. Potta får så komme under plantelyset, eller i vinduskarmen hvis det ikke er plass.







Med ny næring, og bedre plass vokser salaten videre. Til en familie på fem må jeg ha flere potter for at det skal bli nok, men så er den fersk hele tiden og vi kan ha salat uten å måtte planlegge det nøye. Fra påske pleier vi å være selvforsynt med salat. Når sommeren så kommer, planter jeg dem ut og de holder det gående til den selvsådde salaten tar over. Ikke rart produsenten vil at vi skal legge dem i kjøleskapet, der dør de jo.

"Noen" er ikke meg.

Jeg har fundert litt fram og tilbake, og synes at det går med veldig mye såjord. Særlig synes jeg det er ille å tømme ut alle de pottene som det ikke spirer i. Rent sløseri egentlig. Selv om det skulle spire så må det jo prikles, og da blir det meste av såjorda slått ut da også. En helt annen ting er at utover sommeren har det vist seg vanskelig å unngå at pottene tørker ut. Jeg har brukt å trekke plast over, men før eller senere overraskes jeg av at alt er blitt knusktørt.

Jeg har vurdert å så i ziplock poser med vermiculitt, og idéen er ikke så helt dum, men jeg bekymrer meg litt over at ikke alle andre også gjør det. Jeg skjønner at noen må være først ute med nyvinninger, men den "noen" pleier ikke være meg. I dag fant jeg heftet "Optimal Frösådd" av Ingemar Björk, og fikk bekreftet det jeg alt visste, "noen" er ikke meg. Han sår riktignok ikke i vermiculitt, men derimot på papir. I heftet har han samlet opplysninger om såmetode for et utall planteslekter og arter. (Takk til Dag som la ut denne tråden på hagegal. Her er lenken til siste utgave av "Optimal Frösådd".)

Hva skjedde med den klissete damefilmen jeg lovte meg selv i går? Den ble til frøboks istedet, og nå er alle AGS frøene merket med P5, P20, KU og ekspedert dit de skal. Du slette tid hvor mye håp det er i en liten frøpose.

Hvor er veien egentlig?

Det var kommet "betydlige mengder" snø i natt og min sønn morgenfuglen hadde sjekket værmeldingen på yr. Han mente det kunne være en ide å starte med snømåking før det ble uoverkommelig. Klok er han jammen og, og jeg kunne jo ikke la ham drive på alene i snøstormen. Det hadde føyket opp store fonner og kommentaren "Hvor er veien egentlig?", var helt på sin plass. Vi har en oppkjørsel på ca 100 meter. Japp, vi måker den for hånd. Lenge leve sørlandsskuffa. Snøfreser skal jeg kjøpe den dagen vi ikke har gutter som trenger lommepenger.

I beste PollyAnna stil forsøkte jeg å finne noe å være glad for der ute i kaoset.
1. For det første er jeg glad for at snøen isolerer planter og drivhus.
2. Jeg får sårt tiltrengt trim.
3. Jeg føler meg veldig nyttig en liten stund.
4. Maten smaker veldig mye bedre når jeg blir sulten på den måten.
5. ...sa jeg forresten at snøen isolerer mot kulda?

Ja, ja da så, da er det vel ikke mer å si om fordelene med snø. Guttene kremtet noe om slalomtur i morgen. Da kan jeg kanskje snike meg til å se en klissete damefilm så lenge. Tenker nok det ja.

Zigadenus elegans - kanskje

Denne snublet jeg over ved en tilfeldighet. Magnar Aspaker hadde den på frølista si og jeg tror jeg bestilte den fordi den passet godt på min planteliste, ingen andre med Z som første bokstav nemlig.

Den fikk kulde behandling og var av de første som spirte når våren kom. Jeg kom aldri så langt som til å prikle den. Jeg bare stappa hele klumpen i fremst i skyggebedet mitt. Den er grønn og optimistisk hele året. Selv ikke snøen legger den ned.

Den er ca 30 cm høy. Jeg kan ikke huske å ha sett blomster, men når jeg googler den ser jeg at den er avbildet med blomster. På høyre siden av tua er det noe greier som kan se ut til å ha vært blomster, men jeg ser denne hver gang jeg parkerer bilen så det burde jeg lagt merke til. Kanskje det ikke er Zigadenus jeg har? Tja, det får ikke hjelpe, jeg er blitt glad i den i alle fall.

Frøpakke har kommet

Vi må kunne kalle Alpine Garden Society effektive. Nå er pakken med frø kommet, og jeg fikk mange av førsteønskene mine. Jeg har satt på "google bildesøk" linker og alle utenom Cyclamen og Daphne gir greie nok bilder.

• Anemone multifida pink


• Colchicum autumnale


• Cornus mas


• Crocus speciosus


• Cyclamen hedrifolium albiflorum


• Cyclamen hedrifolium scented


• Daphne merzereum rubra


• Felicia rosulata


• Fritillaria bucharica


• Gladiolus cummunis byzantinus


• Meconopsis delavayi


• Narcissus cantabricus


• Primula capitata


• Tulipa humilis Violacea Group


• Tulipa montana

I notatene fra i fjor ser jeg at jeg sådde Cyclamen inne og fikk god spiring etter 36 dager bak varmtvannstanken. Da gjør jeg nok det i år også tenker jeg. Resten har jeg tenkt å sette ut under snøen.

Mine uvenner

Jeg har ikke mange uvenner, men noen er det. Jeg skjønner at det er upassende å skrive om slikt i bloggen, men en av mine uvenner har rett og slett bedt om det. Det gjelder frk. Hippeastrum. Jeg har fulgt Sigrids oppskrift, men hos meg funker det ikke. Løkene blir år for år mindre, og ikke større. Blomster får jeg vel egentlig bare på de nyinnkjøpte og det er ingen selvfølge at det går bra. Se bare her. I følge selgeren er dette en veldig spesiell amaryllis. Det tror jeg så gjerne, særlig hvis den kan blomstre uten røtter.

Min helt Alan Titchmarsh har sagt det så treffende: "Slutt å dyrke planter som ikke liker deg. Det er bare demotiverende."

Jeg er klar for vår.

Hvis noen forteller deg at jeg liker denne årstiden, kan du trygt si at du kjenner meg bedre enn dem. Jeg har prøvd det meste; stearinlys, ullteppe, fyr på peisen, julebakst, gaver... alt med andre ord, men det hjelper ikke. Jeg finner vinteren i Norge for lang, og verst av alt er desember. (Hvorfor skrives ikke verst med Æ? Det ville liksom hørt mer ut som værst.)

I dag har jeg plystret både jul og ski-entusiastene en lang masj og virkelig breiet meg på vaskerommet. Potter, såjord, perlite, japp, jeg er klar for våren. En liten sjekk i drivhuset avgjorde saken. Jeg skal ha bugunder slyngpelargonia i en av blomsterkassene til sommeren og morplanta ble med inn for å drives littegrann før jeg kan begynne å ta stiklinger. Noen fuchsia argumenterte hardt og fikk også bli med inn. Da kan vi trygt si at de julepyntede vinduskarmene ikke er veldig julepyntet lenger, men det bryr ikke husets gutter seg om. (Det eneste måtte være svigermor da.) Nei, det får heller være, nå er våren med stiklinger og priklepotter snart her og det er noe annet enn desembermørket.

Fisk, solsikker og hvitløk

Neida, det er ikke handlelista mi, snarere et innlegg om miljødugnad.

Det er et godt ordtak "Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre noe". Familien har derfor bestemt seg for å spise kortreist mat. Bakgrunnen for avgjørelsen kom etter at vi ble oppmerksom på at fisken reiser innom Kina før den havner i frysedisken. Jeg skjønner argumentasjonen om global handel og at Kina har billigere arbeidskraft, men jeg skjønner også at noe må være galt når vi ikke gidder å skjære opp maten vår sjøl. Skal vi få noen til å tygge den for oss også kanskje?

Her i huset skal vi gjøre så godt vi kan og har startet med å spise solsikke spirer som salat. "Alle monner drar", et annet godt ordtak. Det smaker godt, litt nøtteaktig og veldig grønt, og er veldig kortreist. Bare fra vaskerommet mitt. Der koser jeg meg forresten med litt Iris reticulata. Hvis vi er flinke kan jeg rettferdiggjøre import av sette-hvitløk fra Canada. Det ville bare være så spennende å prøve. Noen som vil være med? Det blir ikke før til høsten nødvendigvis. Tenker å bestille bulbiller.

Et år i min have

Min (eh-vår) PC synger på siste verset. Mitt store mareritt er at den etter en stille natt ikke våkner, men har tatt farvel, uten å si farvel. Har jeg back-up? Nei, men jeg jobber med saken. Nå er de eldste bilene plassert der de skal, og jeg sloss mot tiden for å få orden på hagebildene mine.

Jeg er av den oppfatning at vinteren i dette landet varer for lenge. I hagelitteraturen leser jeg til stadighet om å planlegge hagen slik at det blomstrer hele året. Ha- blomstring hele året er for dem som bor lengre sør enn dette, m-y-e lengere sør. Sett bort fra isroser er det ikke mye å glede seg over i min hage vinterstid. Det trodde jeg helt til jeg så alle bildene jeg har tatt. Januarblomsten hadde jeg kjøpt, og februar kan vel stregt tatt ikke telle som blomst. Anemonene som blomstret i mars fikk litt hjelp i drivhuset. Resten av året blomstret det noe i hagen min hver måned. Da har jeg ingen grunn til å klage, ingen i det hele tatt.

1. 2. 3.
4. 5. 6.
7. 8. 9.
10. 11. 12.

Ny bok

Denne boka bestilte jeg en kveld jeg satt her alene. Ensomme kvinner burde ikke ha tilgang til Visakort og internett, det er da noe alle vet.

Boka er veldig praktisk og grundig. Akkurat en sånn jeg ønsket meg. Nå er det blanke ark og (om ikke) fargeblyanter, så i alle fall blyanter og linjaler av alle slag. Jeg har raidet guttenes penaler og konfiskert alt jeg kan ha bruk for. Dette blir gøy.

Arbeidsledig solseng

Jeg prøver å ikke tenke på det, men nå er jeg inne i den tyngste delen av året. Sola kommer ikke over trærne, og drivhuset ligger i skygge helt fram til 24. januar. Nå kan solsenga permiteres i noen uker. Det er ikke synd på meg, jeg sov middag der for to uker siden. Kanskje jeg nå skal ta den inn og olje den. Det rakk jeg ikke i sommer, da var den i bruk hver dag.