Poding

I fjor gikk jeg podekurs. Den gangen lærte jeg at jeg like godt kunne plastre tommelen før jeg startet. Det ble blod uansett hvordan jeg tedde meg. To av epletrærne mine tok utfordringen og har til og med overlevd kjeller tilværelsen. Nå står de klare til innsats i drivhuset. Toppskuddene sveller litt mer for hver dag som går.

De podingene som ikke gikk så bra trenger man streng tatt ikke snakke så høyt om, men jeg har overvintret dem også. Grunnstammene klarte seg jo, og dem kan man resirkulere. Nå hadde jeg ingen lærer som godkjendte snittet lenger og jeg ble usikker på det meste. Snittet skal være langt, jevnt og helt likt det forrige. Det er egentlig det som er vanskelig, å få dem like. Ja så skal de bindes uten at det hele forskyver seg. Det skal være kalluslag mot kalluslag. Det ser så lett ut i boka, men hjelpes meg... Ja, ja noe spenning skal man ha her i livet og dette var da aldels gratis. Hadde jeg gjort det hvis det var lett og hadde hatt et garantert resultat? Nei det ville vært kjedelig.

Og hva blod gjelder, joda jeg skar utenfor plasteret. Det blødde friskt og godt. Fint å se at man lever.