Inspirert

Jeg har aldri brukt gift i hagen. Det ville da ikke falle meg inn heller. Åjo, forresten, Jeg hadde Round-Up på parkeringsplassen, men det håper jeg at var et engangs tilfelle.



Rosen 'Viridiflora' som ikke vil gi seg.






Maten vår skal være giftfri, selvfølgelig. Økologisk derimot, hm, da kan jeg ikke bruke kunstgjøsel. Alt som står i potter har fått det, det er så lettvindt. Jeg har egentlig trodd at sauetalle og hønsemøkk var økologisk nok, men så hørte jeg noen som sa at da møtte dyra ha økologisk fòr. Hm. Kanskje jeg kan nøye meg med "nesten økologisk"?

Dette høstet jeg forresten i kjøkkenhagen her om dagen. Jeg synes det var dårlig gjort at vekta ikke slo ut i det hele tatt. De er da noe, mer enn null i alle fall.


Så hadde det seg sånn at vi ble "utsatt" for et foredrag på skolen. Et riktig inspirerende foredrag av en riktig entusiastisk dame. Hun snakket om "Permakultur". Det er et ord jeg ikke hadde hørt før. "Det er økologisk dyrking, tatt helt ut". Sa en av klassevenninnene mine, hun så spørsmålstegnet i øynene mine.

Jorda må være dekket sa damen. Hvitløken har derfor fått dyne.



Foredraget startet med "Alt som var trist siden Adam." Kjent stoff om hvordan vi stjeler fra barna og barnebarna våre med den livsstilen vi har. Dette er ting vi har hørt før, men satt inn i sammenhengen "dette kan du gjøre noe med", fikk det en annen betydning.

En plasttunnel med salatgreier. Så lenge dette mildværet holder vokser det faktisk litt inni der.





Jeg er kjempe inspirert og nå skal det bli andre boller.

Ikke min skyld

"Alle snakker om været, men ingen gjør noe med det." Vi syntes det var en god vits da jeg var barn. Nå kan det vel tenkes at det er slik at vi faktisk gjør noe med det, i form av utslipp og overforbruk. Fra tid til annen mener jeg også noe om været, særlig når det er kaldt og vinteren har vart lenge nok. Spør du meg, hadde jeg greid meg med 14 dager. Erfaringen min er at uansett hva jeg skulle mene om været har det lite å si, i alle fall på kort sikt. Så når alle nå rister på hodet av det rare været og vinteren som uteblir, ja da hevder jeg at jeg kan ikke gjøre noe med det. Jeg velger å nyte det, rett og slett.

Julegrantenninga ble derfor boikottet og jeg tilbrakte hele dagen i hagen. Høvdingen tok inn resten av purren. I år ble det virkelig mye purre. Jeg fikk luket enda litt mer og tatt opp et par kilo til med jordskokk. Så satte jeg ned enda mer blomsterløk. Hønene herjer riktignok rundt og graver dem opp igjen, men jeg har ikke hjerte til å stenge dem inne. Vinteren er lang nok og da er det kjipt å være høne.

Dette er lista over løk jeg har satt i år. Jeg syntes den var lang, men det var bare til jeg oppdaget hvilket forhold Maria i Strandhuset har til blomsterløk.

15 Scilla campanulata
30 Eranthis hyemalis
100 Narcissus 'Tete à Tete'
30 Allium 'Purple Sesation'
50 Narcissus 'Dutch Master'
1 Fritillaria imperalis
20 Iris reticulata
50 Tulipa viridiflora 'Spring Green'
50 Narcissus triandrus 'Thalia'
125 Tulipa 'Angelique'

I tillegg kjøpte jeg en god del løk da jeg var i England. Galanthus nivalis, Crocus (hvit med blå utside)og C. speciosus, Colchicum autumnale, Narcissus 'Green Pearl' (og en med god duft(poeticus?)), og fire forskjellige hvitløk. I år har jeg tatt bilde av hvor jeg plantet. Hvis jeg neste år husker at jeg gjorde det, kan jeg finne ut hvor jeg ikke skal grave. Jeg fikk meg en overraskelse eller to i går.

Pen mat

Egentlig vil jeg helst produsere mat. Jeg er ikke økonomisk avhengig av det, men i et globalt perspektiv hvor matjord blir ødelagt i rekordfart er det direkte uetisk å ha en jordlapp og ikke bruke den. Vi trenger forresten ikke gå så langt som til globalt, her på Øvre Romerike blir matjord bygd ned i rekordfart. Vi må jo noe sted bygge hus, men hva hjelper det med hus hvis vi ikke har mat å spise?

Det som ergrer meg mest er at folk er villige til å betale mer for pynt enn mat. Det gjelder både gresskar og løk. Røde løkfletter går unna som bare det, prisen er det ingen som reagerer på. Gresskar det samme, men de skal ikke spises må vite. Skulle jeg tenke på pengene er det ingen tvil, mat lønner seg overhodet ikke. Folk må jo gjøre hva de vil med det de kjøper, det er ikke det, men...jeg hadde jo ment at det skulle være mat.

En liten innrømmelse

I morgen står det "Høsten 2011" på arket som jeg får på pulten min. Da er det også slutt på å ha notatene liggende utover. Om mindre enn et døgn er jeg ferdig med faget Plantefysiologi. Jeg kommer ikke til å savne det. Men, og jeg hater å innrømme det, nå som brikker faller på plass, stoffet er blitt lest i sin helhet, det viktige er sortert fra det mindre viktige...ja så er det litt spennende likevel da...

Nei, jeg kommer ikke til å savne det. Og skulle jeg gjøre det, ja så kommer jeg i alle fall ikke til å innrømme det.

Slankekur

Neida, det er ikke jeg som skal slankes. Det ville uansett ikke ha noe i en hageblogg å gjøre.

Denne gangen er det en sypress det handler om. Så langt jeg vet er sypresser som mange andre bartrær, de bryter ikke på gammel ved. Det betyr at de må beskjæres med nennsom hånd.

Min sypress betyr mye for meg. Den ble sådd av frø fra botanisk hage i Oslo. Frøene hadde jeg fått på helt lovlig vis gjennom en frøklubb.

Treet betyr mye for sønnen min også. Det ble sådd da han ble født.

Da jeg plantet treet trodde jeg at det hadde fått god plass. Jeg visste helt klart ikke hva en sypress var, og slett ikke hvor store de kan bli.

Nå har det vært klart en stund, sypressen tar ettermiddagssola, litt mer for hvert år.


Siden det dreier som om en sypress har jeg trodd at eneste løsning er horisontal beskjæring langs bakken.

Treet er altså dødsdømt og arboristsønnen utsatte prosessen noen år med kommentaren: "Det er liksom livstreet mitt da."

Så dukket ideen om slankekur opp. Hvis treet likevel må felles, hvorfor ikke teste forsiktig beskjæring først.

Vi har tatt av toppskuddet om kortet inn alle greiner slik at treet fortsatt har en (nesten) naturlig fasong.

Det sperrer fortsatt for sola, men nå tar det bare deler av uteplassen. Hvis vi hvert år klipper nyvekst tilbake til et minimum kan vi kanskje beholde "livstreet" noen år til.

Nytt tegnebord

Nå har jeg også fått meg lysbord til å tegne på. Foreløpig virker det bare så lenge det er lyst ute, men jeg har fundert på om en stor lampe på utsiden ville være nok til at jeg kan bruke det om kvelden også.

Akkurat nå gjelder det snittegninger av en trapp. Inne i mitt hode ser det veldig bra ut, og jeg er rimelig sikker på at det kommer til å bli det i virkeligheten også. Hadde det vært høvdingen som skulle bygge kunne jeg stått ved siden av og pekt og forklart mens arbeidet pågikk. Problemet er at dette er en skoleoppgave og kommer sannsynligvis ikke til å bli bygget noen gang. Det skal bare leses. Da må jeg kunne tegne det, og det kan jeg altså ikke. Ikke foreløpig, men nå har jeg i alle fall lysbord, så jeg kan ikke skylde på utstyret.

Ikke julestemning her

I drivhuset mitt har vi sommer ennå en stund. Jeg har ikke hengt opp bobleplastteltet mitt engang. Høvdingen har lovet å hjelpe med det til uka. Vil helst ikke ha det opp, det er ikke veldig dekorativt. Men jeg kan ikke forsvare strømutgiftene til oppvarming av hele huset heller.

Pelargonium 'Barolo'. De kaller den halvslyng uten at jeg helt vet hva det betyr. Jeg liker fargen, og da får det være som det vil.

Stuehortensia. Jeg overvintrer mine frostfritt i drivhuset. Hortensia blomstrer så lenge og jeg synes de er dekorative også etter at blomsten går mot brunt.

Schneewitchen (tror jeg). Jeg kjøpte tre og satte i ei krukke. Der har de blomstret i hele sommer og fortsatt sprer den duft og glede. Roser er billig morro. Hadde ment å se på dem som bukett på rot, og kaste dem nå når jeg rydder opp. Nå er det sånn at jeg heldigvis har mistet mange fuchsia, og da tror jeg faktisk det blir plass til denne i frostfritt lagringa. Jo, jeg tror det blir sånn.

En bougainvillea som i fjor høst ble reddet på vei mot gartneriets komposthaug. Den har blomstret i hele sommer. Neste år må jeg gjøre meg hard og beskjære den bedre. Hvis jeg får den gjennom vinteren da.

Neida jeg er ikke i julestemning, ikke på lenge ennå.

Kort og vått.

Denne sommeren kan kort og godt oppsummeres slik: "Kort og vått!"

AutoCad

Etter som det ene arket etter det andre ender i søpla når jeg tegner har jeg sett fram til at vi skal lære å lage datategninger. Det må være noe for meg som er sånn ei kløne med papir og blyant.

Nå har vi hatt en dag med AutoCad og jeg har en gryende mistanke om at jeg kan komme til å vise meg som kløne i tegneprogram også. Om å ta sorger på forskudd? Du har kommet til rett adresse.

Hva skal barnet hete?

Den absolutt viktigste grunnen til at jeg startet på dette studiet var utsiktene til å kunne kalle meg hageplanlegger når jeg blir ferdig.
De gode ideene til Farbergoppgaven min lar vente på seg. Vi har fått i oppdrag å komme med forslag til opprusting av området rundt et gammelt stabbur. Vi har samarbeidet om registreringsarbeidet og jeg har laget en tegning som viser hvordan det er i dag. Det var utfordrende nok i seg selv. Da vi var på befaring (fint ord, ikke sant?) tok vi mange mål. Veldig mange mål faktisk, men når jeg nå står ved tegnebordet finner jeg nesten ingen av de målene jeg trenger. Jeg håper jeg husker det neste gang jeg skal måle opp noe.
Nå vil det ikke hjelpe stabburseieren videre at jeg har en tegning med hvordan det er. Han vet jo det. Nå skal jeg lage en … ja hva var det nå det het? Det svirrer ord som skisse, hageplan, snitt, oppriss, illustrasjonsplan, situasjonsplan … og et utall andre planer som jeg ikke skal lage. Dagens beste kommentar kom fra Andreas: ”Uansett hva du kaller grisen, så er det et svin.”

Så jeg kaller det foreløpig ingenting, og kaster det ene arket etter det andre. Jeg trøster meg med at så lenge jeg har ark å kaste har jeg tegnet noe. Det er av sine feil man lærer, har jeg hørt. Jeg kommer til å bli flink, så mange feil som jeg gjør.

Uvaner

Etter som man blir eldre legger man seg til noen uvaner. En av mine uvaner er at en god morgen inneholder en slik en:

For å lage en slik, må man ha en slik:

Når man har glemt den hjemme, blir ikke dagen helt det samme. Nå vet jeg hva man ikke kan kjøpe i Moelv, og hvor langt det er til Rudshøgda.