Misforståelse

Her om dagen, ganske nøyaktig den 22. desember, hadde vi en misforståelse her hjemme. Det er en misforståelse av typen "Jammen du sa at..." Når sant skal sies så har jeg nok uttalt meg litt klønete, eller snakket før jeg hadde tenkt meg om. Begge deler skjer både titt og ofte. Det spiller ingen rolle, resultatet var at den peneste av edelgranene var felt og at toppen skulle brukes som juletre. Stemningen var noe amper, og ble ikke bedre da det viste seg at toppen ikke kunne brukes som juletre likevel. Vi ble venner igjen, sånn utpå formiddagen den 24.

Januar er mørketid i drivhuset mitt. Naboens nabo har en liten skaukrull og sola kommer ikke over den fra 25. november til 24. januar. Det er selvfølgelig slik at jeg kunne nevnt det for dem, kanskje de trenger ved... Nei ærlig talt, så ille er det ikke. Særlig ikke når det nå viser seg at vår før omtalte edelgran kastet skygge den også. Nå, når den er felt, kvistet og kappet, ja så viser det seg at det ble en liten glippe mellom hustaket vårt og skaukrullen. Den 7. januar var solas gang over himmelen slik: Selje, gran, selje, bjørk, bjørk, hustak, drivhus (en time) furu, gran, gran, or. En time er ikke lenge, men en time er en time, og om to uker nå, så blir det flere timer, hvis det er sol da, vel å merke.

 

Drivhuset mitt. Uke 45

Selv jeg innser nå at sommeren 2012 har vært og ikke kommer tilbake.

Jeg overså en åpen takluke og var i tillegg bortreist noen dager- vips var et brett med fuchsia blitt historie. Hvordan det går med denne forfrosne saken vet jeg sannelig ikke. Den er på rekonvalens i stuevinduet inne.






De siste drueklasene visnet og ble til eksklusivt hønsefor.

Det var da jeg innså det uunngåelige; det ble høst i år også. Sannsynligheten for at det blir vinter også er faktisk overhengende.




En dag jeg hadde mer enn gjennomsnittlig arbeidslyst bar jeg ut alt "løsøre". Milde Moses så mye ting og tang jeg har i drivhuset.

Så var det å lese seg opp på beskjæring av druer igjen. Det har jeg gjort hvert år, og det ser så lett ut på nettsiden, og det er akkurat like forgjort vanskelig når jeg står der med saksa. Jeg har forberedt familien på at det kommer ikke til å bli druer i det hele tatt neste år, i alle fall ikke mange så mye som jeg har klippet vekk.



Så ble vegger og tak vasket med såpe og spylt med hageslangen. Det gikk egentlig ganske fort, hvorfor har jeg grudd meg så til dette da?

"Løsøret" ble sortert, noe søppel, noe bort på låven, og det meste inn igjen.

Plantene ble delt i tre grupper. Noen ble med inn i stua, noen endte i hønsegården og resten skal overvintres frostfritt i drivhuset. Lukene er nå lukket og termostaten til varmovnen er testet. Skulle du sett på maken, den virker!



Om jeg er lei meg? Nei jeg er ikke egentlig det. Etterhvert som det blir mindre og mindre å gjøre ute, betyr drivhuset mer. Kanskje mer om vinteren enn om sommeren når jeg tenker meg om.

Drivhuset mitt. Uke 42

Det er høst i drivhuset nå. Det har jeg fortalt om før. Det er rotete i drivhuset mitt om dagen. Det har jeg også fortalt om før. Jeg spiser druer, men det er heller ikke noen nyhet.









Det eneste nye jeg kan komme på er at ferskentreet, som fortsatt har midd, har fellt alle bladene. Om det skyldes midd eller høst er jeg ikke helt sikker på. Kanskje en kombinasjon.










Bougenvilleaene som ikke kler hverandre i farge har havnet sammen igjen. Det er ikke tiden for design nå. Det er overlevelse og praktiske hensyn som teller.












Jo forresten, alpefiolene, Cyclamen hedrifolium, har begynt å blomstre.  Disse kommer jeg nok til å vise frem senere også, de pleier å blomstre veldig lenge. Nytt av året er at en av dem må overvintre ute. De er blitt så mange at jeg nå skal teste herdigheten. Så lenge de ikke står for vått og får godt snødekke burde det gå bra, men det er ingen av dem som har meldt seg frivillig ennå.

Hva hostaen gjør innendørs er en gåte. Den må da for all del kunne stå ute gjennom vinteren. Det har den sikkert bedre av også.

Hortensia lar seg ikke stoppe av litt høst. Bildene er av samme plante. Det at den skifter farge er bare så fasinerende.

Drivhuset mitt. Uke 38.

Nå har jeg ryddet i drivhuset. Tro det hvis du vil og kan, dette bildet er tatt etter at jeg hadde ryddet. Det er snart like fullt som i våres.

Jeg har satt inn igjen bordet og flyttet solsenga til sørveggen. Det tok hele dagen.

Man kan mene hva man vil om halloween, men jeg skulle ønske den hadde kommet litt tidligere på høsten. Gresskarene er veldig i veien.




Løken tar også mye plass og det blir helt utrolig mye bøss av den. Jeg bruker å feie det sammen i en haug rett ved døra. En av dagene oppdaget hønene at døra sto på klem. De oppdaget også at det lå halvspiste drueklaser rett innafor.








Etterhvert som løken tørker blir de til løkfletter. Jeg har testet litt forskjellig hvitløk i år, og hvis alt går som det skal blir det hvitløksfletter i tillegg til røde og gule fletter neste år. 









Ferskentreet har flyttet inn igjen. Tidligere år har jeg trodd at det fikk spinnmidd fordi jeg ikke hadde vannet nok. Det har så avgjort ikke manglet vann i år, så det må skyldes noe annet. Jeg har ikke fått tatt meg av dem ennå, men de skal vaskes litt på ryggen. Med grønnsåpe og rødsprit. Det er det de skal.








Druer som har tørka blir til rosiner. Rent teknisk er vel dette rosiner. Jeg har ikke testet dem, det frister liksom litt mer med ferske druer.









Det heter jo at det er "bedre sent enn aldri" men jeg vet ikke helt. Denne kunne kanskje spart seg bryet. Det er Verbena bonarensis. I fjor fulgte jeg anvisningen på frøpakken helt slavisk. Det var ut og inn av kjøleskapet, undervarme og herding. Alt gikk som det skulle. Det var i fjor. I år gjorde jeg akkurat det samme. Jeg var så skråsikker at jeg tilogmed lovte bort planter før de var sådd. Her er resultatet. De spirte altså ikke før nå nylig. Selv den som hadde selvsådd seg i beddet er kommet lenger. Der kan jeg såvidt ane noe lilla der det skulle vært blomst.





Hortensiaen derimot, den har holdt det gående i hele sommer. Det er gutten sin det.

Drivhuset mitt. Uke 37

Nå er det virkelig høst i drivhuset.Det er mer druer enn vi greier å spise opp. Jeg vet ikke hvilken sort det er men de smaker muskat. Ren luksus.

Ovnen er på plass selv om jeg ikke bruker den så ofte. Bøtta med småstein er til såpotter. Jeg blander litt i jorda, og legger et lag på toppen. Neida, jeg har ikke begynt å så ennå, men plutselig står jeg der med noen staudefrø i hånda, og da er det greit at alt er på plass.

Det ble mye mer og bedre gresskar enn jeg fryktet i våres. Da så det rimelig trist ut, men så, helt på slutten av sommeren kom de likevel. Det har vært frost om natta hos oss, derfor er de i drivhuset.

Dette er andre hold med løk. Systemet fungerer nesten optimalt. De tørker raskt og greit, men de detter litt for lett ned. Jeg er bekymret for holdbarheten til løk som har fått støt. Noe må jeg bekymre meg for, løken er ellers veldig fin. Passe stor og god på smak.

Under solsenga står det en kurv med fuksia- og pelargoniastiklinger. De skal inn i varme og lys nå som det er blitt så kaldt. Erfaringen med høststikking er veldig dårlig. Egentlig tror jeg at jeg har hatt 100% uten røtter. Derfor må jeg teste det en gang til.

Drivhuset mitt. Uke 35

Helga for to uker siden var det helt ryddig i drivhuset. Så ryddig at om kongen hadde meldt sin ankomst hadde jeg alikevel ikke ryddet mer. Nå ser det ut som det komplette kaos igjen. Det tyder vel bare på at huset er i bruk.
Det er vanskelig å vanne de plantene som står innerst. Der bruker jeg "hovmester-metoden". Dere vet sånn som han i "Grevinnen og hovmesteren". Jeg kaster liksom vannet innover og håper at det treffer i de pottene som trenger det mest.
Det som er verre er at jeg ikke når den store drueklasen som er akkurat passe moden nå. Derfor skal det ryddes opp, i morgen, eller en av dagene...



I år forsøker jeg å tørke løk i drivhuset. De skal bli til løkfletter. Jeg er veldig godt fornøyd med årets avling. Selv om alle vi andre er enige om at det har vært en dårlig sommer, så har løken tydeligvis likt seg. Aldri så galt at det ikke er godt for noen.

Drivhuset mitt. Uke 30

Denne ukas innlegg fra drivhuset er igrunn ikke fra drivhuset. Jeg har fulgt etter plantene ut i hagen for å se hva det ble av dem.

Jeg har aldri helt fått til slyngpelargonia. Kassene er liksom finest når snøen faller. I år har jeg rett og slett overvintret hele kassa. Jeg klipte ned midtvinters en gang og for første gang er det mer enn en blomst av gangen i kassa mi.

Det er fint å ha egen fersken. Det lille treet mitt gir ikke så mange fruktene, men de smaker desto bedre. Når jeg tenker meg om betyr nok blomstringa i januar/februar likevel mer for meg enn frukten.

Jeg er veldig glad i fuksia. Den må henge høyt for å komme til sin rett. Det finnes noen ganske få med blomster som peker opp og kan brukes i bed, men de fleste gjør seg best om man ser opp på den. De storblomstrede er mest spektakulære, men hos meg er det de med små, enkle blomster som gjør seg best.

Prydtobakk. Denne ble lav og med helt samme farge som på frøpakken. Californiavalmuen derimot, vel det finnes en og annen innimellom som stemmer med de opplysningene jeg hadde. De fleste gjør det ikke. Dessuten er den lukket når det er overskyet, og det har det vært fra tid til annen denne sommeren.

Da er det bedre med ringblomstene. De blomstrer trøstig videre uansett. Kornblomstene også forresten. Jeg forsøkte å toppe dem i håp om å få kompakte planter. Det kan hende det hjalp, men de er fortsatt ganske slengete og gjør seg greiest med sterke naboer.

Erteblomstene er ikke kommet i blomst ennå, men det er knopper. Kanskje jeg sådde dem litt sent? Problemet er at jeg var ganske sløv med å notere ned når jeg sådde, og da vet jeg jo ikke neste år hva som er tidlig eller sent. "Hagegal" har en god liste, men den tar ikke hensyn til hvilke lys/temperatur forhold jeg har. En annen ting er at om jeg topper dem vil det utsette blomstringa en god del. Og toppes, det bør dem.

Signetfløyelsblomst. Tagetes tennuifolia. Dette er gutten sin det. Her har det blomstret så det knaker lenge. Frøene ble høstet av egne planter i fjor. Den er plassert i dette bedet fordi det er det første jeg ser når jeg parkerer bilen. Nå viser det seg at det også er det første jeg ser når jeg kikker ut av stuevinduet, og det har vært greit denne sommeren.

Jeg er blitt mer og mer glad i hortensia. Blomstene står så lenge og jeg synes de er dekorative også etter at de er visne og er blitt brune. Disse kommer til å bli sittende på til over jul. Jeg har tabbet meg ut med beskjæring noen ganger. Nå tror jeg at jeg har funnet ut hvordan det bør gjøres. (Kommer nok tilbake til det utpå vinteren engang.) Denne er gammel og i år blomstrer den godt. Det fine med å overvintre dem er at de blir litt uregelmessige i veksten og ser ikke så kunstige ut som de "perfekte" man får kjøpt. Blomstene springer ikke ut alle på en gang heller og det synes jeg er helt greit, det forlenger blomstringa ganske mye.

Jeg fikk noen pakker blomkarsefrø i fjor høst. Og siden jeg like godt sådde alt sammen ble det m-a-n-g-e planter.

Nok til å pynte sykkelen min. Nå er det ingen som kan forvente av meg at jeg skal bli med på sykkeltur lenger. Tipper den blir plantet til neste år også.

Drivhuset mitt. Uke 29

Ipomoea batates - søtpotet. Dette er en prippen dame. De jeg har satt ute er det egentlig bare å kaste. Disse her har stått på den varmeste og lyseste plassen i drivhuset. Selv de sier at de synes det er for kaldt i Norge. Det er vel en og annen som kan være enig også. Med mindre noen kan garantere tropesommer tror jeg faktisk ikke at jeg gidder å bruke penger på slike mer. Overvintre dem har jeg prøvd før, det var mer enn en utfordring.

 Endelig ble det tomater hos oss også.

Noen av plantene ser ikke helt friske ut. Dette mistenker jeg at er nitrogenmangel. I fjor gjødslet jeg for mye. Den tabben skulle jeg jo ikke gjøre om igjen, og så ... ja, ja neste år da.

Som merkelappen sier, så er dette Cycas revoluta. Jeg kysset potta da disse bladene kom. Det er mange år siden jeg sådde den. Den brukte mer enn et år før den spirte. Så lenge frøet så friskt ut lot jeg det stå, og jeg kan love at jeg sjekket den potta mange ganger. I fjor sommer tørket den ut og alle bladene visnet. Jeg har byttet jord og gitt den mindre potte flere ganger det siste året. Så lenge det var friske røtter valgte jeg å ikke kaste den. Gjett om jeg er glad for det nå. Her er babybildene av den: 

  

Jeg har to paprikaplanter. De har fått vann og større potte, men noe annet stell har det ikke blitt. Jeg har vel egentlig sett at den har lus...nå som det kommer frukter på den tror jeg at jeg må vaske disse husdyra litt. Grønnsåpe og rødsprit er planen.

Blodbeger, vel den kunne nok hatt bedre behandling den også, men den blomstrer om ikke annet. Målet er at den skal sette spiredyktig frø. Kanskje kan den overvintres? Det må testes.