Moret meg

Min sønn ble møtt av dette synet da han kom hjem fra skolen i går. Hans første og eneste kommentar "Jeg ser du har moret deg."

Jeg kan love det var ikke mye morsomt. Jeg har måttet bite i det særdeles sure eplet og stenge ned drivhuset. En ting er at det går med uforsvarlig mye strøm, det kunne jeg nok greid å bortforklare. Noe helt annet er at vifteovnene tørker ut plantene. Jeg klarte ikke la være å vanne og det gikk som det måtte, med mugg og råte og den sikre død.

Ian Young har i sin blogg beskrevet i detalj hvordan de løser problemet med vinterkulden i Scottish Rock Garden: Varmekabel i sand med pottene nedgravd i sanden. Tro om det hadde latt seg gjøre i liten målestokk. Det burde jo det, og investeringskostnadene burde være inntjent med en eller to slike vintre som vi har nå. Ikke at jeg ønsker meg det, men det kan vel ikke utelukkes.

Det er mulig jeg er vel pesimistisk, men jeg tror at jeg i år kommer til å miste mye planter. Hvorfor skal jeg på liv og død ha alle disse primadonnaene som ikke hører til i dette landet? Nei det var alt annet enn moro å skulle finne plass til alt dette jeg har dratt på meg. Noe har jeg stablet i potetkjellerne og krysser fingrene for dem. Vinduene i den kalde stua er reservert "kan ikke miste" planter. Hva skjer så med resten? De står foreløpig på planterommet under tilleggslys. Der er det så varmt at de tror det er vår, og kommer til å få seg en overraskelse når været blir varmere og de må vike plassen for stiklinger og småplanter. Da er det ut i drivhuset til ny vinter, og sannsynligvis blir det mengder med edelkompost.