Jeg skifter mening

Det kan se ut som om det er en egenskap som har kommet ettersom jeg blir eldre. Det å skifte mening mener jeg. Livet har så avgjort blitt smidigere når man ikke på død og liv skal måtte stå for det man mente før.


Før var frøstander døde blomster. Det var brunt. Det var stygt og det var arbeid som ikke var gjort. Ja, det var nesten latskap.

Nå er det farge, om enn ikke like hysterisk som om sommeren. Det er tekstur og det gir meg noe å se på i vinterhalvåret. Det er godt at man kan skifte mening.

Ok - jeg innrømmer det

Det kan være vakkert, selv i januar. Og nå går det mot vår.

Ferrari og solsnu

Sola har snudd og gjett om jeg er glad for det. Fra nå av blir det bare lysere og lysere.

Jeg fortalte guttene at jeg hadde kjøpt Ferrari til jul i år. De lot seg ikke lure. Den hadde så kort og sterk stilk , tro om det er noe som følger sorten? Eller er det sånn at når jeg forhåpentligvis får den i blomst igjen neste år, blir den like lang og slengete som de andre jeg har?

Engang for sånn omtrendt 200 år siden kan jeg huske et TV show med TandeP. Det var en slags konkurranse hvor deltagerene skulle gjette på om dagens gjest greide de oppgavene de hadde tatt på seg. Det var blandt annet noen (hjelpepleiere?) som skiftet sengetøy på tid. Det jeg husker best var en bitteliten gutt, som var ekspert på bilmerker. Han var så liten at han satt på armen til TandeP. mens han satte navn på matchbox biler i et rasende tempo. En av bilene brukte han litt tid på, men trodde det var Ferrari. Litt lenger bort i rekka dukket det opp en rød bil, og da utbrøt han med et stort smil: "Del val fejjajin". Nå har jeg fått min egen Ferrari, og den kommer jeg til å bli glad i.

Stevnemøte

Vi har hatt "fast følge" en stund, Pentax og jeg. Nå har vi vært ute sammen igjen.

Så vakker kan en helt vanlig Betula pendula være. Det har min Pentax vist meg.