At jeg ikke lærer

Dette innlegget budre hatt etiketten "Dette funker ikke hos meg", men jeg er optimist og satser på at jeg det blir flere "Dette funker..." enn Dette funker ikke..." Da min sønn var 10 år var han en god del bedre enn meg i sjakk, det skal ikke mye til. Han sa "Mamma, se og lær."

Det er ganske utrolig, men jeg har sådd lobelia hvert år i 17 år. I tillegg står det såes tynt på posen. Hvordan kan det ha seg at jeg hvert eneste år ender opp med potter som dette?

Her kan jeg heller ikke skylde på noen, jeg så at den vippa. Trodde det ville gå en stund til, og det gjorde det ikke. Heldigvis kommer det en knopp til. Den skal i vase. Vil det ha noe for seg å sette den under lys, for å få den i blomst uten å strekke seg?

Erteblomster

Bilde nr 6 i 6. mappe, viser erteblomstene mine. Takk til Berit og Line som ga meg utfordringen. Det var litt spennende, tenk om bildet var av den typen man ikke kan legge ut på nett? Selv om det ikke er av de beste bildene mine, er det heldigvis ikke av de dårligste heller.

I fjor la jeg erteblomstfrøene i vått håndklepapir, med plast over. Etterhvert som frøene spirte puttet jeg dem i melkekartonger fylt med kugjødselkompost. Ingenting å si på spireprosenten. Jeg la 4 frø i hver kartong og i en av dem kom det opp 5 planter. Når jeg skulle plante ut var det bare å rive opp kartongen og skli hele greia nedi plante hullet.

Sortene "Mammoth" og "Mollie Rielstone" ble finest hos meg. Jeg har tatt frø og er veldig spent på om jeg får like godt resultat som sist. Mammoth ble plantet nord for hønsegården (på utsiden). Plantene strakk seg mot lyset og dermed inn i hønsegården. Det tok litt tid før jeg forstod hvorfor alle plantene var nøyaktig like lange. Erteblomster er snadder for høner. Jeg fant noen nødløsninger for å få skilt høner og erter, men bedre toppet erteblomster har jeg aldri hatt.

Utfordringen går til: Hagedesignerens hjørne, Slottsträdgårdsmästaren, An Iowa garden, Bjørgs Garden, Soleiens hage, Blåbærhagen og De milde Hager ved Havet .

Tyskere

Nå blomstrer impulskjøpene fra Tyskland i mine vinduer. De ble fine, men vanskelige å ta bilder av. Stilken er litt lang, men de har kanskje fått litt for lite lys etter at de kom til meg.

Line sa at det ikke går

Line sa at det ikke går å overvintre søtpotet (Ipomoea batates), derfor måtte jeg jo bare prøve. Det skal hun ha, det burde ikke la seg gjøre. Til og med i vinduskarmen er det for kaldt. Jeg har rigget til plantelys på vaskerommet. Oppå varmtvannstanken er det sånn tilnærmet tropisk. Foreløpig ser det lovende ut. Den vaskes jevnlig med rødsprit/matolje/zalo blanding (1ss av hver til 1 liter vann), men jeg forventer spinnmidd hvilken dag som helst. Dersom den får det, kan det hende jeg må gi Line rett. I dag har jeg tatt stiklinger. Jeg mistenker at den kan gjøre seg sammen med den helt mørke Coleus palisandra som jeg fikk av Marosa.

Juks og bedrag

Når jeg venter på våren er det så deilig å la seg lure litt. På høsten setter jeg noen potter med krokus i potetkjelleren. Der er det fuktig og kjølig. Til jul tar jeg fram svibler, og så følger vårblomstene en etter en. Varmt til knoppen viser seg, så under lys til blomsten er der. Vips vår i vinduskarmen. Juks? Joda litt, men du verden så deilig.

Nesten som kjedebrev.

Da jeg gikk på barneskolen fikk vi kjedebrev. "Send dette brevet til seks av dine beste venner, ellers vil det gå deg ille både i dette og det neste livet." Dette var før vi hadde hørt om kopieringsmaskiner, så vi fikk jo litt skjønnskriftstrening om ikke annet.

Dagens kjedebrev er av en helt annen karakter. De er faktisk veldig hyggelige. Jeg har sett at mange andre har fått, og mange sendte den videre til "alle dere hagegale". Jeg greide bare ikke å tenke at det var meg. Nå har Aud sendt meg en og jeg ble kjempeglad.

Å sende den videre byr nesten på samme problem som det gjorde på barneskolen. Alle venninnene hadde jo fått brevet mange ganger allerede og var egentlig blitt lei av "ekstra leksa i skjønnskrift". De av dere som har fått denne awarden fra før får ta det som ekstra bonus. Jeg gir den til de bloggerne jeg setter mest pris på:

Jolimas hagedagbok
Lins blog

Bjorg's Garden
Soleiens hage

Marosas hageblogg
Harryfords Hage og Husdagbok
Lines hageskribbel

"Denne bloggen investerer i og tror på NÆRHET- nærhet i rom, tid og forhold! Disse bloggerne er usedvanlig sjarmerende og søte, og formålet er å finne og å være venner. De er ikke opptatt av utmerkelser og selvhevdelse. Vårt håp er at når båndene på disse utmerkelser er kuttet, vil enda flere vennskap ha forplantet seg. Vær vennlig å gi litt ekstra oppmerksomhet til disse! Gi denne utmerkelsen til åtte bloggere, som igjen må velge seg åtte nye. Inkluder denne teksten på utmerkelsen deres".

Vår på trappa

Nå som det har vært så mildt har det vært mulig å sette blomst på trappa igjen. Det gir skikkelig vårstemning. Den første trappeblomsten ble ikke helt uventet Helleborus. Jeg har perleblomster på gang, men de er bare såvidt blitt blå helt nederst. Når det blir kaldt setter jeg dem begge i drivhuset og da varer de lenge.

Gjerrig

Jeg er nok litt gjerrig. I hagen betyr det at jeg formerer, sår, deler og tar stiklinger. Da trenger jeg merkepinner. Slik lager jeg mine og jeg har aldri opplevd at skriften ble borte. Det blir 20-25 merkepinner av hvert yogurtbeger (0,5 l), og best av alt, det er helt gratis.

1. 2. 3.

1. Klipper gjennom øverste kanten med hagesaksa.

2. River opp.

3. Klipper lappene fra bunnen og lager en spiss med vanlig hobbysaks. Sprittusjen fra penol har ikke sviktet hos meg.

Jeg leker Gud

For et par uker siden hadde jeg besøk av en venninne. Det er en "ikke hagegal" venninne. Hun er rett og slett uinteressert. Jeg forklarte som best jeg kunne hvorfor jeg sto med sandpapir og slipte bort skallet av olivenfrøene jeg skal så. "Du sliper altså bort noen år? " spurte hun vantro. "Jeg tror du leker at du er Gud."

Det hadde jeg igrunnen ikke tenkt på, men sant nok, det meste vi gjør i hagen er vel å hjelpe naturen litt i vår retning. Jeg har en mistanke om at disse frøene kommer til å sprekke langs stripen som har dukket opp, og hvis ikke skal jeg leke Gud en gang til og slipe bort enda noen år.

Et år til neste gang

Det blåste en liten vind gjennom huset og vips var alt som lignet jul borte. "Ferrari"en ble i siste liten reddet fra å ende i eske med lokk. Jeg kan ikke for det, jeg synes det er mye styr for få dager. Jul betyr mye for mange. Jeg ønsker ikke ødelegge det, men er fornøyd med at det er et år til neste gang.

Jeg har for vane, eller uvane, å sette blomster på bordet hver fredag. Denne fredagen ble det tulipaner og furu. Blitzen gjorde tulipanene litt blasse. Jeg må lære meg litt mer om hvordan stille inn lukkehastighet og slikt. Jeg har faktisk stativ jeg kunne brukt også. Ja, ja en annen dag kanskje.

Ok - jeg innrømmer det

Det kan være vakkert, selv i januar. Og nå går det mot vår.

Trillebår - min og bare min

Vi kjøpte oss trillebår da vi skulle bygge oss hus. Det er 20 år siden. Jeg tror ikke den har vært innomhus noen gang, ikke under tak heller for den saks skyld. I noen år nå har jeg sagt at det er mer bår enn trille.

For et par uker siden sto plutselig denne inne på låven. Den er merket "hagebår", er litt mindre enn den gamle og den triller. I går testet jeg den. Denne kommer jeg til å bli glad i. Den skal jeg lage plass til sammen med annen hageredskap. Og jeg skal egenhendig smøre alle deler. Den er nemlig min og bare min.

Bestillingsliste til Trädgårdsamatörarna

Dette fikk jeg fra Trädgårdsamatörerna:

Aconitum hemsleyanum
Aconitum napellus (hvit)
Agastache mexicana
Albuca shawii
Anemone hupehensis
Angelica gigas
Arisaema amurense
Aster novae-angliae (mørkrød)
Cercidiphyllum magnificum
Convallaria majalis "Rosea"
Cyclamen hederifolium "Album"
Festuca glauca
Geranium "Johnson's Blue"
Glaucidium palmatum
Helenium autumnale "Moerheim Beauty"
Lilium martagon (vinrød)
Mukdenia rossii
Physocarpus opulifolius "Diablo"
Sambucus nigra "Gerda"
Sorbus vilmoinii

I grossist drømmeland

Jeg feiret nyttår i Berlin. Jeg så Brandenburger Tor. Jeg spaserte Unter den Linden. Jeg tok bilder og jeg frøs. På kvelden kom spørsmålet jeg håpet på: Hvilke ønsker hadde vi for morgendagen? (Jeg trodde de aldri skulle spørre.) Fruen i huset eier nemlig et grossistfirma. Det forhandler "hardware" til blomsterbutikker. Hennes utsalg ligger vegg i vegg med grossisten som forsyner Berlin med blomster. Det var kanskje ikke helt pent av meg, men jeg greide å lure damen tilbake til jobben sin enda hun hadde fri. Vi måtte opp grytidlig for utsalgene stengte kl 09.00. (Joda, jeg skammer meg, iallefall litt.)

Det var en drøm. Hall etter hall med planter. Store kjølerom med snittblomster. Det klødde både i fingrene og lommeboka. Det var "grossistpriser" og selv med moms og avgifter er det riktig hyggelige priser. Haken lå ved kvantum. Her kjøpte man hele brett, hele kasser eller hele traller. Hvorfor kom jeg på den ideen at fly var beste framkomsmiddel? Jeg bestemte i alle fall der og da at neste gang jeg blir invitert til Berlin skal jeg kjøre varebil.

Etter å ha snoket rundt i hyllene fant jeg brett med 6 mini Helleborus. Det har jeg ikke sett i Norge. Det kan hende de er kjemisk behandlet, sånn som mini julestjerner, men jeg håper jo litt på at det er en egen sort. Den var merket med Helleborus niger "bezaubernd". De var kjempesøte og skal få plass på trappa så fort det blir litt mildere.

Så oppdaget min oppvakte følgesvenninne at det var samme pris på småbrettene med Hippeastrum. Og hun var ikke snauere enn at hun byttet rundt i brettene slik at jeg fikk en rød fyllt "Cherry Nymph", en hvit fyllt "White Nymph" og to rosa "Nymph". Det er de største løkene jeg noensinne har sett. Det kommer to knopper, men jeg tror nesten at det er en tredje på tur også. Selvom jeg kjøpte plantene som var kortest kommet var transporten hjem en utfordring. (Plantene ble båret i en sort bag og jeg stirret olmt på alt og alle som ikke holdt en avstand på mer enn 50 cm. ) Mens jeg var der synes jeg det var en god ide å riste av jorda og pakke i bobleplast. Når jeg kom hjem var jeg ikke helt sikker likevel. Kanskje har jeg uroa plantene for mye? Vel nå er de plantet i ny jord og nye potter. Blir det fine blomster kommer det store bilder og lange innlegg, hvis ikke forbigår jeg det hele i stillhet.

Julerose

Julerose er en av mine mange favoritter. Den første jeg fikk tak i døde etter bare et par år. Den hadde nok ikke den beste plassering stakkars. Den gjorde så godt den kunne, stående til knes i vann og is hele vinteren. Noen år etter at den var borte for godt, oppdaget jeg noe "ugress" inni hekken. Naturen er så viselig laget at mor plasserte barna sine på et levelig sted. Godt drenert og skyggefullt. Egentlig er det vel løvkompost den vokser i når jeg tenker meg om.

Denne kjøpte jeg hos Gartner Olsen. Den ble satt i en større potte slik at jeg fikk tid på meg til å finne det beste stedet i hagen for den. Vel, det beste stedet fant jeg ikke og når høsten kom fikk den lurt en tå inn i drivhuset. Hvis vi får noen milde dager utover vinteren kan det hende den kan gjøre nytte som trappeblomst.

Stormende optimist

Nå er det snart vår. Dette er Anemone knoller som jeg satte i høst. Jeg har mange ganger gravd ned slike knoller i hagen, men aldri sett noe mer til dem. I år valgte jeg å sette dem i en krukke, det hadde nå vært rart å se denne blomsten også, ikke bare knollen.

Nå skal jeg ikke skryte på meg noe blomstring, men dette er foreløpig det nærmeste jeg har vært en Anemone blanda. Og som den stormende optimist jeg er, kan jeg egentlig se at den blomstrer allerede.

Knipeøvelser

Jeg har aldri vært god på knipeøvelser, hverken den ene eller den andre sorten. Disse bildene tok jeg i drivhuset i går og det er bare å innrømme det, jeg er ikke god på å knipe bort knopper heller.

...men på den andre siden. Jeg gleder meg mer over dem nå enn til sommeren. Sett bort fra julestjernene og "Ferrarien" er det ikke mye som blomstrer på denne tiden. Det er så hyggelig å bli møtt med et lite smil i drivhusdøren.

Ferrari og solsnu

Sola har snudd og gjett om jeg er glad for det. Fra nå av blir det bare lysere og lysere.

Jeg fortalte guttene at jeg hadde kjøpt Ferrari til jul i år. De lot seg ikke lure. Den hadde så kort og sterk stilk , tro om det er noe som følger sorten? Eller er det sånn at når jeg forhåpentligvis får den i blomst igjen neste år, blir den like lang og slengete som de andre jeg har?

Engang for sånn omtrendt 200 år siden kan jeg huske et TV show med TandeP. Det var en slags konkurranse hvor deltagerene skulle gjette på om dagens gjest greide de oppgavene de hadde tatt på seg. Det var blandt annet noen (hjelpepleiere?) som skiftet sengetøy på tid. Det jeg husker best var en bitteliten gutt, som var ekspert på bilmerker. Han var så liten at han satt på armen til TandeP. mens han satte navn på matchbox biler i et rasende tempo. En av bilene brukte han litt tid på, men trodde det var Ferrari. Litt lenger bort i rekka dukket det opp en rød bil, og da utbrøt han med et stort smil: "Del val fejjajin". Nå har jeg fått min egen Ferrari, og den kommer jeg til å bli glad i.

Bytteliste

Dette ble ikke helt som jeg hadde tenkt. Lista er laget i Excel, med kommentarer av forskjellig slag. Det ble helt feil når jeg skulle kopiere den inn her, og jeg er for trøtt til å gjøre noe med det i dag. Kanskje en annen gang. Dette er frø. Etterhvert skal jeg utvide med stiklinger og småplanter.

Bytteliste frø:
Aconitum napellus
Ageratum
Antirrhinum majus "Tetra Mix"
Aquilegia
Aquilegia "Pink Bonnet"
Cerinte major
Clematis alpina
Clematis tangutica
Datura
Eryngium alpinum
Hyoscyamus niger
Ipomoea pupurea
Meconopsis betonicifolia
Mirabilis jalapa "Tivoli"
Papaver radicatum "Pink"
Tagetes

Blomkarse
Cherry tomat
Gresskar
Gurka "Homemade Pickels"
Kanariblomkarse
Prydtobakk "Lime Green
Ringblomst
Sallads gurka "Beit Alpa"
Tomat "Gartenperle"
Tomat "Moneymaker"

Bytteliste småplanter:

Buxus sempervirens (eller egentlig stikling med rot på)

Agastache mexicana

Ageratum

Angelica gigas

Cerinte major

Clarkia unguiculata

Delphinium - høy&blå

Erysimum linifolium

Geranium pratense striatum "Splish Splash"

Geum urbanum "Checkmate"

Hyoscyamus niger

Incarvillea zhongdianensis

Lillium "Journeys End"

Lobelia erinus

Lychnis chalcedonica

Lychnis coronaria

Papaver - sorte

Papaver radicatum "pink"

Papaver radicatum Island

Penstemon serrulates

Picea pugens "Glauca"

Polemonium pauciflorum

Potentilla fragiformis

Pulsatilla vulgaris "Rubra"

Ricinus communis "Carmencita"

Rhodochiton

Rudbeckia hirta ”Marmelade”

Salvia argentea

Salvia tesquicola

Salvia verticillata

Tagetes

Verbascum phoeniceum "Rosetta"

Sjokkert syrin

Jeg skulle bare sånn snarest ut etter ved. Ja og hente avisa. Så kunne jeg samtidig se etter at alt var bra i hønsehuset. Og siden jeg hadde uteklær på tok jeg med kompost og plastavfall. En sånn snartur som tar noen minutter.

Så var det sånn at jeg har mumlet noe om at jeg skulle hatt ei beskjærings sag. Ei sånn lita nett ei som kommer til alle steder. Jeg har liksom aldri fått helt tak på det med buesag. Greit nok, egentlig, for jeg får jo hjelp når jeg ber om det. Likevel er det litt ergelig, for det ligger vel ikke i genene å kunne sage av ei lita grein? Hvordan det nå var eller ikke var, så var tursaga blitt plassert overlagt laglig til. Jeg nærmest snubla over den på vei ut døra.

Nå har jeg funnet ut at det ikke ligger i genene å kunne sage av ei grein, hverken liten eller stor. Snarturen tok sånn rundt regnet tre timer, og syrinkrattet vil bruke noen år på å komme seg over sjokket.

Men det har jeg ikke tenkt å si noe om hjemme, for da kommer jeg til å måtte gjøre all beskjæring alene, og det har jeg ikke tenkt.

Moden nå?

Jeg sådde chillipepper for første gang i år. Jeg sådde den nok litt sent. Nå angrer jeg bittert på at jeg ikke noterte når.

Da jeg ryddet opp i drivhuset ba den så tynt for seg. Når jeg så nærmere etter hadde den noe som ikke lignet blader. To stykker faktisk. Den fikk plass i kjøkkenvinduet. Med unntak av et alvorlig midd angrep har den klart seg fint. Midden fikk utlevert Zalo, matolje, rødsprit i en passelig blanding. Siden har jeg ikke sett noe til den. Nå er pepperen på vei. Jeg er litt usikker på hvor lenge den skal stå, men litt til tåler den vel.

Det jeg virkelig lurer på er hva den skal brukes til. Jeg har skjønt at den skal spises, men jeg har hatt chillipepper i mat bare en gang. Da var det chillipulver, og retten fikk en egnet plass, dypt inne i komposthaugen. Siden har jeg ikke hatt mot til å prøve.

Knopp på gang.

Jada, det blir knopp. Bare man følger Sigrid sin oppskrift går det bra. Gjødsel og godt stell hele våren. Ut om sommeren. Inn når det har vært kaldt i seks uker. Og skulle du sett på maken, der var den gitt.

Fuchsia

Jeg er inne i "liste modus". Nå er tiden kommet til Fuchsia samlingen min. Disse levde før de ble satt inn for vinteren. Jeg må vel regne med litt svinn, menlista kan bli god å ha som et utgangspunkt når jeg skal gjøre opp status til våren. Jeg bruker å ta stiklinger av de som overlever, så hvis noen vil bytte med meg synes jeg det er stas.

Alfred de Groot
Allison Patricia
Beacon
Blue Mirrage
Brilliant
Celia Smedley
Cliffs Own
Coraline
Corsair
Diane Brown
Fiona
Garden Week
Harry Grey
Haute Cuisine
Janice Ann
Kath von Hanegen
Lena
Lindisfarne
Marinka
Millenium
Mrs Lovell Swisker
Old sommerset
Other Fellow
Our Ted
Phyllis
Postilijon
Prince of Orange
Roy Walker
Swingtime
Tom West
Winston Churchill
Zellertal
Zwarte Snor

Mannfolkarbeid

Under innkjøringen vår går det et rør. Det gjør det under mange veier. Vårt skal som rør flest frakte vann fra den ene siden over til den andre, uten at det ødelegger veien. Så langt så vel, bare at vinterstid blir det måkt snø over utløpet til dette røret. Dersom været er tilstrekkelig av typen tine-fryse-tine blir det liggende vann i røret som ikke kommer dit det var tenkt. Skulle det så bli kaldt nok går vann over i fast form, for å si det slik.

Når så vårsola sender sine milde stråler går snøen over til å bli vann igjen. Under veien vår kommer det ingen solstråler og der holder isen seg lenge - veldig lenge. Resultatet er at den lille bekken, som plutselig har vokst seg stor kommer over veien istedet for under. Vi har styret med hevert i forskjellige varianter og kommet til at hadde vi bare hatt en hageslange liggende gjennom røret kunne vi har helt kokende vann gjennom og på den måten fått opp proppen. Bare den lille haken at da må hageslangen være på plass før det fryser liksom. Hvem tenker på vårflom når det drysser vakker julesnø?

Ha, jeg leste på kryss og tvers i den gamle hagedagboka mi. Skulle tro jeg ikke hadde noe vettugt å gjøre. Vel jeg fikk det i alle fall travelt. Det er ikke bare bare å tre den slangen gjennom røret. Jeg måtte skjøte tre lange kjepper og feste slangen til dem, finne utløpet og måke bort all snø som allerede var kjørt på der. Jeg var svett, men lykkelig da jeg var ferdig. Dette klassifiserer jeg som mannfolkarbeid og jeg greide det sjøl. Han oppdaga ikke at jeg hadde gjort det en gang.

Jeg husker ikke så godt lenger...

Da jeg begynte å gå på hagelagsmøter, sånn omtrendt for hundre år siden, trodde jeg at jeg husket navnet på de plantene jeg ønsket meg. Så skjønte jeg at det ble litt mye, og startet med å skrive ned. Først på det jeg hadde for hånden, ofte en serviett, og med lånt kulepenn. Siden på smålapper jeg hadde plassert i håndveska med tanke på formålet. Jeg har levet i den villfarelse at etter hvert som jeg skaffet meg planter, ville ønskelista bli kortere. Nå vet jeg bedre.

I går tok jeg en generalopprydning i håndveska, på pulten og ikke minst inni alle hagebøkene. Det var blitt et anseelig antall rare lapper. Noen stod det det samme på. Noen planter har jeg allerede skaffet meg, og noen kan jeg bare ikke forstå hvorfor jeg har skrevet på en ønskeliste i det hele tatt.

Under dekke av at jeg skulle lære meg å bruke Excel, jaget jeg ungene bort fra datamaskinen hele lørdagskvelden. Her er min ønskeliste. Hadde det ikke hvert for at den er alfabetisk ville det ha stått "Eranthis pinnatifida" helt øverst. Den har jeg ønsket meg siden januar 1994. Skal innrømme at jeg hadde glemt navnet, men jeg har med jevne mellomrom sett etter det bladet jeg fant den i. Ikke sant at den er vakker? Er det noen som har prøvd den og vet om den er herdig her på østlandet? Ikke at det spiller noen rolle. Jeg skal sette himmel og jord i bevegelse for å få fram de blomstene, hvis jeg greier å skaffe meg planten/løken/frøene.

Ønskelista mi:

Anemone nemrosa "Royal Blue"
Anemone sylvestris
Anemone x hybrida "Königin Charlotte"
Asarum minor
Betula mysoi
Chenomeles "Crimson and gold"
Cimifuga racemosa "Brunett"
Claytonia sibirica
Clematis chiisanensis
Clematis cirrhosa "Mrs Cholmondeley"
Clematis integrefolia "Durandii"
Clematis viticella "M Julia Correvon"
Clematis viticella "Purpur plena Elegans"
Clematis viticella "Warszawska Nike"
Cornus mas
Corydalis ochroleuca
Crataegus laevigata 'Paul's Scarlet'
Cypripedium reginae
Daphne mezereum
Disporum uniflorum (syn. flavum, flavens),
Epimedium sutchiense
Eranthis pinnatifida
Filipendula purpurea "Venusta"
Helleborus "Blue Lady"
Helleborus "Sternii"
Heuchera "Caramell"
Hippeastrum "Matterhorn’
Hippeastrum "Papilio"
Hippeastrum Misty
Laburnocytisus adamii
Laburnum x watereri "Vossii"
Magnolia x wieseneri "Aashild Kalleberg"
Meconopsis aculeata
Meconopsis delavayi
Narcissus ‘Cedric Morris’
Nomocharis aperta
Phacelia bolanderi
Pratia pedunculata
Quercus alba/pontica
Rhododendron bureavii
Ribes sanguinea
Rosa "Chinanti" (Austin)
Santolina chamaecyparis
Sorbus hupehensis
Stewartia pseudocamellia
Thalictrum thalictroides 'Cameo'
Trillium cuneatum
Verbascum
Veronicastrum japonicum
Viburnum furcatum
Viola hederacea
Wisteria floribunda "Macrobotrys"
Wisteria floribunda "Violacea Plena"
Zinna

Sommeren 2008 er over

Nå er alle pottene mine rene og sortert etter farge og størrelse. Da tror jeg at jeg skal kalle sesongen 2008 for avsluttet. Sant nok har jeg tjuvstartet på sesong 2009. Det klødde litt vel mye i såfingeren.

Her er noen bilder fra sommeren 2008. De er ikke spesielle på noen annen måte enn at de minner meg om en fin sommer.

Løkskjell

Liljeløk har løkskjell. Iallefall noen, kanskje alle? Hvis man har funnet sin yndlingslilje og har lyst på flere kan man selvfølgelig kjøpe flere, men man kan også formere den selv. Da brekker man forsiktig av de ytterst løkskjellene. Pass på å få med litt av "løkkaka". Det er der røttene vokser ut. Legg skjellene i en plastpose med fuktig vermiculitt. Plastposen plasserer du på et lunt sted. Hos meg er det oppå varmtvannstanken. Etter noen uker har du fått lilje babyer. Jeg vet ikke hvor lang tid det tar før de blomstrer, men hvis jeg fortsatt skriver blogg når det skjer, kommer det garantert et innlegg om det.

Lista som ble borte

Jeg har slettet gadet "blogger jeg liker". Der hadde jeg samlet så mange blogger som jeg følger daglig. Jeg skulle bare fjerne en blogg som var lagt inn for mye, og vips. Fint med alt som går fort, men ikke denne gangen. Det blir en kjempe jobb å finne igjen alle jeg hadde samlet meg. Ja, ja det er bare å begynne. Jeg starter med en oppfordring til de som tror de sto på lista mi; sett inn en kommentar så er du tilbake ASAP.

Som man sår...

Ja, ja da var jeg også i gang. Frø fra Magnar og Akoen er plassert i potter klare for første snøvær. Magnars liste over såmetoder er gull verdt, men jeg mistenker at mange av staudene plassert i kolonne A også kunne vært i kolonne B og jeg foretrekker å så ute under snø. Det hender at det blir kamp om plassene inne. Skulle noen se at jeg har satt frø under snøen, som heller burde vært sådd inne, er jeg veldig glad for beskjed. Det er ikke for sent å ta dem inn.

Hva gjør man forresten med frø som skal "sow immediately" og som ikke skal stratifiseres? Jeg kan da ikke ha frøplanter på vaskerommet hele vinteren, selv jeg skjønner jo at det blir for lite lys og for varmt. Alternativet er drivhuset, men der er det bare 2-4 grader, og ikke veldig mange ledige seter.
Sådd inne21.januar 2009
Verbascum chaixii album
Salat
Kruspersille
Sådd inne 11. januar 2009

Lobelia erinus

Sådd inne 4. januar 2009 i Ziplock med vermiculitt

Arisema propinquum

Arum albispathum

1 Pion frø som har ligget ute siden 1.juli.

Sådd inne 27. desember 2008 i Ziplock med vermiculitt og ut 11. januar 09

Helleborus foetidus

Helleborus foetidus "Wester Flisk"

Sådd inne 20. desember 2008

Basillikum spirte 27. des

Hvit stemor spirte 9. jan

Blodbeger 2 frø

Oliven - frøene har ligget i vann siden feb 08. Slipte ned skallet med sandpapir. Tilbake i vermiculittpose og plassert oppå varmtvannstanken.

Sådd ute 20. desember 2008

Clematis tangutica

Rudbeckia "Green Wizard"

Sådd ute 26. november 2008

Aconitum nappelus

Anemone rivularis

Fritillaria pallidiflora

Papaver radicatum "Pink"

Papaver -mørk fra Line

Pennisetum alopecuroides

Pulsatilla alpina

Sådd ute 23. november 2008

Adonis pyrenaica
Cimicifuga racemsa Atropurpurea
Primula waltonii red
Wulfenia baldaccii

Sådd ute 20. november 2008:

Aconitum septentrionale Ivorine
Anemone trullifolia var linearis
Aquilegia clematiflora
Barbarea Vulgaris Variegata
Cremanthodium arnicoides
Delphiniun oreophilum
Dodecatheon pulchellum Red Wings
Gentiana angustifolia
Geranium phaeum sp
Geranium pratense Purple Hace
Geranium pratense striatum "Splish Splash"
Incarvillea zhongdianensis
Ligularia sibirica
Papaver radicatum Island
Potentilla sp coll Tibet
Primula chungensis
Pulsatilla vulgaris
Trollius x cultorum Karin

Sådd i drivhuset 1. juli 2008

Helleborus - egne frø fra den fyllte

Pion - frø fra Bjørg Kari

Jordskokk

Jordskokk var et nytt bekjentskap denne sommeren. Det var lett å dyrke og hadde fine blomster som kom helt til slutt på sommeren. At den skal spises som poteter er jeg slett ikke enig i, iallefall ikke ennå. 13 åringen sa "Det er godt, men det er anderledes." Jeg greide ikke å være så voksen.Det blir ingen favoritt på middagsbordet med mindre jeg finner andre måter å tilberede den på.

Men da jeg fikk vite at den burde spises rå falt jeg pladask. Jeg sier bare Yam-Yam. Neste år skal denne saken få mye bedre plass. Det er helt sikkert. Nå gjelder det bare å spare av nok "setteknoller". (Eller hva det nå heter.)

Traktor med henger

Vår Herre har utstyrt den delen av moder jord som jeg disponerer med sandholdig silt. Av naturlige årsaker står ikke forpaktet jord øverst på lista når investeringer skal gjøres, så her har det ikke vært gjort mye for å øke humuslaget de siste årene 50 årene.

En god nabo ringte meg og fortalte at hans traktorhenger var full av sauetalle, men han måtte bruke hengeren og hadde ikke helt klart for seg hvor han skulle gjøre av tallen. Om jeg ville... Og gjett om jeg ville. Så nå har jeg kjørt traktor med henger. Jeg har til og med rygget den og dumpet hele lasset akkurat der jeg har mest bruk for talle.

Med litt god vilje kan man se at det ryker av tallen. Den brenner så det er en fryd. Nå ligger alt til rette for at jeg skal få fine grønnsaker neste år.

Om skolebuss og vedhogst

En av ulempene ved å bo slik vi gjør, er at ungene må kjøre skolebuss. Selv bodde jeg så nære skolen at jeg gikk hjem i friminuttene og hentet det jeg hadde glemt. Jeg husker at jeg var litt misunnelig på de som løp i samlet flokk til bussen. Det så ut til at de gledet seg til turen og hadde det hyggelig sammen.

Nå har jeg lært at skolebuss også kan være noe helt annet. Mine gutter har med jevne mellomrom rapportert om ugreie på bussen. Alt fra krangling om hvem som skal få sitte og hvem som må stå, til rene slosskamper.

I går kom min 13 åring hjem, slang fra seg sekken på trappa, og tok den største øksa på nakken. Så strøk han ned i vedskogen med en kroppsholdning som kunne skremme fanden på flatmark. Tre store trær gikk i bakken, ble kvistet og trukket hjem, før han var til å snakke med. Nei, det er ikke bare gøy å kjøre skolebuss.

Nå er det rent

Noen steder er det vanskelig å komme til, der vasker man litt skjeldnere enn andre steder. Noen steder kommer man rett og slett ikke til, og der vasker man ikke i det hele tatt. Under varmtvannstanken for eksempel.

Hva skjer så når man etter noen år, (sånn ca. 13 år og 2 mnd) oppdager at det likevel lar seg gjøre å konstruere et redskap som kommer til? (Her skulle jeg hatt en hærskare "smilies" å velge blant, men det er første gang jeg har savnet dem, så det har jeg ikke ordnet meg med ennå.) Jeg nevner bare at det finnes mus i huset, og at de på ett eller annet tidspunkt i løpet av disse årene har hatt tilgang på et fuglenek. U-æh.

Det sto en thuja på eiendommen da vi kjøpte småbruket vårt. Det var en uvanlig fin thuja, som eieren hadde fått i 60 års gave. Når sant skal sies var den litt feilplassert, og har vært til stor irritasjon hver gang jeg har prøvd å tegne en hage her. Joda vi kunne ha tatt den ned, men den var fin, og vi trodde det var naboene som hadde kjøpt den og da...

Sist sommer bygde skjæra reir inni thujaen. (Ja, den var så stor.) Det skal ikke sies med sikkerhet at det var det som avgjorde thujaens vidre skjebne, eller om den rett og slett var blitt for gammel. Den var tross alt nesten 40 år. Hvordan det var eller ikke var, den ene siden ble brun og konstantert død. En halv thuja er så avgjort ikke pent.

I mangel på dekke til avisene ved innkjørselen skred jeg altså til verket i går. Jeg håper stammene kan brukes som klatrestativ, vi får se.

Lettlurt

Først kommer det høst med gule blader, så blir det vinter med snø og etter det blir det varmere. Da kommer den årstiden jeg liker best. Så lettlurt er jeg at jeg velger å ikke se på kalenderen, men nyte at:

Nå drypper det fra taket = snøen smelter = VÅR.

Ny dille

I sin hagekarriere er man innom mange diller. Jeg startet med å så stauder. Så ble det fuchsia. Nå som min første Brugmansia har blomstret er jeg tapt. Den finnes i flere farger tror jeg, og da må jeg teste alle for å finne min favoritt. Jeg må vel det.

Bæsj

Jeg har en liten runde i skogen. Den går jeg nesten hver dag når det er vinter, men om sommeren er jeg ikke like standhaftig. Da unnskylder jeg meg med at jeg går så mye fram og tilbake i hagen at det veier opp. Når sant skal sies gjør det vel egentlig ikke det. Jeg merker at bakken er både tyngre og lengre nå enn den var i våres.

Det er ikke bare jeg som går tur der. "Visitkortene" ligger tett. Utstyrt med dobbel plastpose og den minste hagespaden (planteskje) er jeg nå bedre motivert for den daglige turen. Gullklumpene skal nemlig i mitt nye grønnsaksbed. Det er det de skal.

I siste liten

Jeg trodde jeg hadde full kontroll i år. Alt som skulle inn kom inn før det ble frost. (Godt jobba Mari Anne. ) Men det måtte jo være noe. Ups, gladioler er jo ikke vinterherdige nei, ikke gulrøtter heller sier du? Ja, ja men nå er alt innendørs - tror jeg.

Nei og nei, så trist

Den ene av våre to nyklekkede kyllinger hadde kommet bort fra mammaen sin. Den ble for kald og døde. Også den som så så frisk og rask ut. Så tenker man "hadde jeg bare gått ut med lommelykt før jeg la meg..." eller "hvis jeg hadde gått ut med en gang jeg stod opp og ikke kokt kaffe først..." Det er nytteløst, nå er den død.

Man gjør seg noen tanker om liv og død. Vi slakter jo de hanene som er for mange. Forskjellen er kanskje at denne led unødvendig fordi vi ikke hadde passet godt nok på. Vel, den blir ikke levende igjen uansett hva jeg gjør. Det er bare at det er så trist.

Krig

Vårt hus ble bygget i 1902. Det vil si, det har antagelig stått et annet sted før, for laftestokkene er nummerert. Driften i Gullverket ble lagt ned på den tiden, så det er ikke vanskelig å gjette hvor huset kommer fra.

Et laftehus har mange fordeler, blandt annet er det god ventilering for å si det på den måten. Gulvkaldt og trekk vil vel andre si, men det kommer jo an på øyet som ser, eller foten som fryser.

En opplagt ulempe er mus. Uansett hvor godt man tetter, finnes det en sprekk de klarer å presse seg gjennom. Nå som det er slutt på korn på åkeren, og det er for kaldt ute, kommer de inn. I går kveld tok vi 5 mus i fella bak kjøleskapet. Nå er det krig. Blir det nødvendig skal jeg kjøpe enda flere feller.