Kjøkkenhagen uke 28

Nå er jordbæra modne. Det må høstes hver dag, eller rettere hver kveld. Det er mye trost og skjære rundt her, og de liker jordbær. Så lenge det er folk i hagen holder de seg unna, så vi lar bæra modne om dagen og plukker dem om kvelden. På den måten blir det litt mindre som blir ødelagt av fuglene. Vi diskuterer nett hvert eneste år, men det har foreløpig ikke blitt noe av. Hvis vi bare planter til stort nok jordbærland kunne det vel bli nok til både folk og fugl? Vi får se. De jordbæra som ikke blir spist innen vi plukker nye blir lagt i fryseren med hams og det hele. De skal jeg lage saft av en gang jeg ikke har noe annet å finne på. Bæra som vokser i ugresslandet modner sakte og råtner fort, men de modner og det er bra. På det nye stykket ble det godt med bær - som fuglene spiste. Plantene er satt på ganske høye driller. Det gjør bæra lettere tilgjengelig, for oss alle. Skal vi ha nett noen gang må det bli der.

Nå har jeg tatt fiberduken av kålplantene. Bladene ser ut som de nydeligste blonder. Jeg er ikke helt sikker på om det er åkersegle eller mark som har utfoldet seg. Plantene vokser godt. Brokkolien har nydelige gule blomster. Jeg skjønner at de skal spises før de blomstrer, men jeg husker ikke på det. Nå vet jeg at jeg kan få til brokkoli, så neste år skal jeg ha noen flere planter slik at det kan bli til en middag og ikke bare en bukett nå og en da. Kålrota ser også ut som kålrot. Det skal bli spennende å se om den bli spiselig.

Tomatene har kart, men plantene ser ynkelige ut. Litt dårlig gjødslet kanskje, men de har ikke tørket. Kryss i taket.

Det ble bare en fersken i år. Det skyldes at noen tynnet kart. I fjor hadde vi noe i nærheten av hundre frukter, men de ble ikke modne før de datt av. De som ble hengende smakte ikke godt heller. I år hadde jeg sett for meg en frukt på hver grein og tynnet deretter, men jeg har nok vært litt ivrig i tjenesten og tynnet for tidlig. Alle med unntak av en datt av. Den er derimot den største fersken jeg noen sinne har sett. Fin farge har den også, men fortsatt steinhard.

Det lukter så godt i drivhuset nå. Særlig når det er varmt. Fikentreet setter frukter i hvert eneste bladfeste, og de lukter svakt men åh så godt.

Potetene har nettopp begynt å blomstre. Jeg gleder meg vilt og uhemmet til egne poteter. Når kan man egentlig starte å ta opp poteter? Jeg vet man skal vente til etter blomstring, men hvor mye etter? Jeg er litt utålmodig, særlig fordi det er så spennende med "Odin" den nye sorten som vi ikke har smakt før, men som vokser så godt her. Hvis den er god er det et funn av en potet, men hvis den ikke smaker godt hjelper det lite at den vokser fort og er resistent mot tørråte.

Jordskokken vokser som et uvær. Hadde jeg funnet noen som ville kjøpe skulle jeg blitt rik. Men det er jo der problemet ligger, ingen vil kjøpe den. Bama sier de vil ha, men da må jeg levere "noen" tonn. I tillegg tror jeg at de må være vasket og da må jeg finne noen som driver med det. Hm, jeg får tenke litt mer på det.

Pionene har blomstret i år. Det gikk så fort at det var bare så vidt jeg rakk å se det. Nå er de en kjedelig haug som ligger langflate utover bedet. Jeg bare må se til å få opp noen permanente støtter med en dimensjon som tåler litt. Det gjelder ikke bare pioner, men riddersporer og en to tre andre stauder. Å tro at jeg skal huske å binde dem opp før de har ramlet, er som å tro på julenissen. Det skjer bare ikke.

I år har det dukket opp revebjeller over hele hagen. De er koslige, men jeg ser at det kan komme til å bli mye av dem. Hvis de er lette å luke er det ikke noe problem. De er toårig, ikke sant? Da burde det holde at jeg klipper blomsterstanden før de setter frø. Det prøver jeg med lupinene, men jeg er ikke helt sikker på om det er nok. Jeg har på følelsen at det er flere der i år enn i fjor, og det var ikke meningen. Det er tredje året jeg plukker lupinene daglig.