For kaldt for sommerblomster.

Januar er en fin måned for å planlegge. Det er så lenge siden sist sommer at man har glemt tabbene og lenge nok til neste sesong at man tror man kan nå over alt.

20. januar skrev jeg et innlegg hvor jeg planla sommerblomstringen. Jeg skulle begrense meg til 5 sorter i år. Jommen sa jeg smør.

Stemor. Jeg får ta den først siden den ble en suksess. 100 stemor er i overkant mye og nå er jeg faktisk litt lei dem. Jeg rår ikke med å knipe nok tilbake og mange av dem som har vært i krukker har tørket tilstrekkelig mange ganger til at de nå er historie.

Erteblomster. Jeg la i vann erter av 'Mollie Rielstone', en rød jeg ikke husker navn på og blå som jeg hadde høstet fra egne planter i fjor. De spirte alle dårlig og det ble 4-5 melkekartonger med småplanter. De røde og de blå ser riktig puslete ut, med mindre vi får en uvanlig lang og varm høst kommer de ikke til å blomstre. 'Mollie Rielstone' har klart seg bedre. Den har kanskje en litt lunere plassering i hagen og siden den er den eneste kan jeg trygt si at det er den vakreste erteblomsten jeg har i hagen i år.

Blodbeger. Jeg hadde frø fra egne planter og de ble sådd i flere omganger. De spirte bare ikke. Hadde det ikke vært for Trine hadde det ikke blitt blodbeger i år. Jeg var rett og slett så frekk at jeg spurte om en prikledott og det fikk jeg . Det ble supre planter som jeg har i ampler. Bladene på disse plantene er burgunder og jeg funderer på om dette er en egen sort, eller om det skyldes at det har vært en kald sommer. Jeg heller til det siste, da kan jeg bortforklare mye annet i hagen også.

Nigella hispanica 'Lovey Dovey'.
Disse sådde jeg kanskje litt sent, men de har altså ikke vokst i det hele tatt. Kald sommer? Kanskje. Eller at jeg ikke priklet dem? Vet ikke. De kommer garantert ikke i blomst, hverken i år eller neste år.

Ringblomst. De trenger ikke så lang oppal så de ble utsatt og utsatt, og til slutt valgte jeg å så dem direkte. Det på tross av at jeg aldri har hatt suksess med det. Det har jeg fortsatt ikke. Det kom ikke opp noen. Ingen, null, nada. Nå husker jeg ikke hvor de ble sådd lenger heller, så skulle noen av dem få den fikse ide at de skulle spire sent, ja da blir de sannsynligvis luket bort.

Ja det var altså de fem. Det er mulig jeg kom ut av telling eller noe. Hvordan det hadde seg vet jeg ikke, men noen tagetesfrø havnet i en potte. De spirte ikke. Hjelp, hva skjer? Jeg sådde på nytt, og på nytt. Til slutt kom det opp en, siger og skriver en. Den ble drevet og passet som om det var en diamant. Frøene stammer fra en plante min eldste sønn kom hjem med fra barnehagen. Han flytter hjemmefra om tre uker så jeg har hatt dem i hagen en god stund. Tanken på å miste dem er egentlig ikke til å holde ut. Den har nå endelig kommet i blomst og jeg håper inderlig at det blir modne frø. Denne kan jeg nok ikke være uten.

Så skulle jeg ha slyngpelargonia i en kasse og jeg har overvintret 'Barolo'. Jeg følte meg helt sikker på at lobelia var med på lista over planlagte sommerblomster. Jeg gikk sågar til innkjøp av frø. Der ble det to dotter og de blomstrer helt greit sett bort fra at de ikke har den mørk, mørk blå fargen jeg hadde på de gamle lobeliaene mine. Jeg tok da frø i fjor, men jeg kan ikke finne dem. Det var utgjort for jeg var igrunn glad i den fargen.

For å styrke selvtilliten noe sådde jeg litt blomkarse også. Hvis jeg er heldig blomstrer de, det må ha vært for kaldt, det kan i alle fall ikke skyldes at jeg har jobbet mer denne sommeren enn jeg har gjort før.