1000 søte damer

Det er bare midtvinters at man kommer på så ville ideer som å så to hele pakker med stemorsfrø.



Frøene hadde jeg fått av gode venner som ville meg vel, men som ikke vet noe om hvilket arbeid som kreves. Det er litt stygt sagt kanskje, men jeg syntes liksom jeg måtte så to av de fem pakkene jeg fikk. (De leser ikke norsk, så hvis ingen oversetter for dem går dette bra.)



Den ene pakka var hornfioler (?) Viola cornuta og den andre stemorsblomst Viola wittrockiana. Ingen av dem hadde sortsnavn og det er synd. Særlig V. wittrockiana skulle jeg gjerne hatt navn på. Den har frynsete kant og er faktisk så søt at kanskje, jeg sier bare kanskje, skal jeg forsøke den igjen om noen år. Det må i så fall bli etter at jeg har glemt hvor mye lus og sopp og spinnmidd jeg har kriget med i vinter. For ikke å snakke om at jeg må bruke stuebordet som plantebord i 4-5 mnd igjen, og det tar garantert noen år før høvdingen gir sin tillatelse til det.



Når alt dette er sagt må jeg forte meg å si at det har vært en luksus å ha hele 100 stemor å velge blandt. Hvis vi sier at det er 10 blomster på hver plante, ja så har jeg altså 1000 søte damer. I år er det grupper av stemor rundt omkring i hagen. Krukker og urner er fulle, men hvor lenge varer egentlig en stemor? I hagesenteret sier de alltid "Hvis du er flink til å plukke visne blomster..." Jeg har aldri vært flink til å plukke visne blomster, men siden jeg nå engang har lagt ned så mye arbeid allerede må jeg nesten forsøke å fullføre. På gartneriet har jeg sett at de klipper stemor helt ned hvis de har kommet for langt. Det har jeg prøvd, og det funker. Jeg rett og slett klipper de høyeste blomstene og setter i vase inne. Damen ute ser litt forfjamset ut, men legger i vei på nytt uten å mukke. Jeg er imponert.




Da lusene truet med å overta stua fullstendig tenkte jeg på at stemor koster ikke mer enn 8 kr stykket, eller hva det nå var. Sikkert enda billigere hos plantasjen. Men så er det rart med det. Disse plantene som vi har stelt og slitt for blir vi så glad i. Jeg ville aldri i verden ha kjøpt 100 stemor, og jeg ville aldri i verden fått så mange forskjellige nyanser. Det var utrolig spennende etterhvert som de "presenterte" seg. Noen helt vanlige, nesten litt lik natt-og-dag, og noen helt uvanlige som jeg ikke kan huske å ha sett i noe hagesenter. De frøene ville vært et mareritt for en yrkesdyrker så forskjellige som de var, men for oss amatører var de et funn. Selv om det ikke hørtes slik ut i starten av innlegget er jeg så glad for gaven med frøpakkene i. De har gitt meg veldig mye mer glede enn noen annen gave jeg kan huske. Kanskje jeg skal samle inn litt frø av dem, sånn for sikkerhets skyld?