mandag 9. april 2012

Min fineste vårblomst

Moseplassen har konkurranse, og jeg hiver meg med. Lungeurt er min favoritt.

Som fersk hageeier ble jeg invitert på besøk til en hagelagsveteran. Før vi gikk ut i hagen tok hun med seg spade og en pappeske. ”Denne må du ha, og denne må du ha.” Jeg var lykkelig som en lottomillionær da jeg dro hjem. En av ”kan ikke leve uten” plantene var Pulmonaria angustifolia. Fetteren P. saccarta hadde hvite prikker på bladene, men døde da vi flyttet hit.

Lungeurt ble, big surprise, brukt som medisin mot luftveis sykdommer. Den vokser naturlig i store deler av Europa og er herdig til H7. Den blir anbefalt for fuktige områder med mullrik jord, men hos meg vokser den under et lerketre. Der er det skygge og riktig tørr sandjord. Den blir ca 30 cm høy og sprer seg sakte. Jeg har ikke funnet frøplanter, men det kan skyldes at jeg ikke har sett etter dem.

Blomsten er først rosa og går så over til blått. Jeg prøver hver vår å ta den inn i vase, men da visner den med en gang. Resten av sommeren er den en grønn markdekker med smale grønne blader som ikke roper spesielt høyt. Kanskje er det derfor jeg blir så overrasket når den plutselig står i blomst på den tiden av året jeg trenger det mest.

lørdag 7. april 2012

Kaster ikke bort en eneste flis

Av ulike grunner har det blitt tatt ned flere trær enn vanlig hos oss denne vinteren. En av grunnene var mine ønsker om mer sol på frokostplassen. Argumentasjonen var at snøen skulle smelte tidligere slik at jeg kunne nyte formiddagskaffen ute.









Nå skal det innrømmes at tømmerhuggerene mine ikke helt ser behovet. Dessuten, slik som været har vært får jeg ikke bevist det heller. Vel, trærne er nede og kommer ikke opp igjen, så nå må de kappes og kløyves.

Nå skulle en kunne forvente at dette var en jobb for han som skal bli arborist, men neida. Denne gangen måtte brødrene hans til pers. I følge faren er gutten så forelsket at han er fullstendig ubrukelig.















Her på gården kaster vi ikke bort en eneste flis. (Fritt etter Øystein Sunde.) Alt blir kvernet opp og brukt som dekke i bedene. Det er mitt bidrag i sakens anledning. Nå har jeg bare en osp igjen, den som vinden tok ned for oss i vinter en gang. Den traff låvetaket, men heldigvis uten at det ble skader. I år tror jeg faktisk det kan komme til å bli nok flis.


fredag 6. april 2012

Drivhuset mitt. Uke 15

Det skulle vel ikke? Kan det virkelig være? Jeg putter riktignok frø i jord for at de skal spire, men denne hadde jeg ingen tro på. Frøene som ble sådd er av lerkespore, Corydalis cilicium. De spirer kun fra ferske frø. Siden frøene kom fra Alpine Garden Societys frøbytte, var de alt annet enn ferske. Jeg sådde dem likevel, puttet potta i en plastpose og satte den bak varmtvannstanken. Der står også pottene med Cyclamenfrø. Jeg er veldig åpen for at det kan være et ugras, men det er i så fall et ugras jeg ikke kjenner. Noe spenning må man ha, den får bli stående til jeg finner ut av det.



I fjor sådde jeg sommergeorginer. Jeg har aldri helt forstått forskjellen. Når høsten kom grov jeg alle opp, både sommer- og vintergeorginene. Alle ble pakket i fuktig mose, og plassert i potetkjelleren.

Nå er det på tide å dele og potte dem opp. Det vil si, de kunne godt ha ligget i kjelleren en stund til. Siden jeg vil helst ha dem i blomst litt tidlig, må jeg starte nå. De nye skuddene kommer i overgangen mellom stilken og knollen.






Det finnes sikkert mange løsninger for gulv i drivhus. Jeg har hørt om disse Petter Smart løsningene med luftkanaler i pukk, koblet til en vifte og varmluft hit og kaldluft dit...Du skjønner hva slags forhold jeg har til saken?

Mange har bed langs kantene. Det kommer sikkert ann på hva man skal dyrke. Jeg greide ikke å bestemme meg for hvordan jeg ville innrede drivhuset før jeg tok det i bruk. Også var det det der med solsenga da. Den har alltid hatt førsteprioritet og hvor ville jeg nå ha den? Jeg leste ett eller annet sted at jorden i disse bedene må skiftes fra tid til annen. Det avgjorde saken for meg. Det ble heller over det hele. Det har jeg aldri angret på. Jeg har så mye forskjellig dill i drivhuset mitt og nå kan jeg flytte rundt så mye jeg vil. Alt dyrkes i potter og det har fungert greit for meg. Det er litt mer pes med vanning antar jeg, men ikke mer enn at det lar seg løse.




Hellene passet ikke helt ut så det er en liten glippe ved døra. Den er vel ca. 10 cm bred. Vinkelsliperen og jeg ble ikke helt venner og de tilpassede hellene glimrer fortsatt med sitt fravær. Det vil si, jeg er veldig glad for den glippa. Dit koster jeg jordrester og smårusk. Det er selvfølgelig ikke pent, men veldig praktisk. Med jevne, eller kanskje heller ujevne, mellomrom rydder jeg opp. Da skraper jeg av ned til grusen, fyller på litt mer, og glippa er klar for mer rot.




onsdag 4. april 2012

Drivhuset mitt. Uke 14

Keiserkrona er, ikke helt uventet, i blomst nå. Merkelappen sier riktignok Fritillaria lutea, men jeg tror det skal være Fritillaria imperalis. (Kanskje med 'Lutea' som sortsnavn.) Spiller egentlig ingen rolle så lenge som jeg ikke er en ihuga Fritillaria samler. Det kunne jeg forsåvidt godt ha vært, det er fantastisk mange fine arter i den slekten. Noen spurte om ikke keiserkrone kunne vokse ute her på Eidsvoll. Svaret er at den vokser sannsynligvis mye bedre ute, enn i en bitteliten potte i drivhuset mitt. Jeg kjøpte den på siste, siste, siste salg hos Plantasjen i høst. Da var det nisser og kubbelys i kurven ved siden av. Tanken var nettopp å ha den i potte slik at den kunne drives fram på denne tiden. Den beste investering av 5 kroner jeg noen gang har foretatt.



En annen luring som kanskje også trives bedre ute er denne ulldotten her. Den kom til meg via frø fra Hagegals vandrende frøboks. Den var kun merket med botanisk navn; Salvia argentea. Det synes jeg var helt greit, jeg har da hørt om ullsalvie, og mer et mer opplagt navn skal man da lete etter. Så viser det seg at ullsalvie er noe helt annet og at denne heter sølvsalvie. Jeg ble litt lei meg da jeg oppdaget at det var en sommerblomst. Eller kanskje den var toårig? Nå ble jeg litt usikker. Den ble i alle fall borte. Så dukket denne frøplanta opp sammen med lammeøre. Den fikk innvilget sin søknad om frostfri overvintring, og har hatt god tilvekst. Den er akkurat så myk og god som den ser ut. Det med planter som er gode å kjenne på er en dimensjon i hagen som jeg har lett for å glemme.



Gress er også en plante det kan være godt å gå og ta på. Dette er Imperata cylindrica 'Red Baron'. Det er min yndling akkurat nå om dagen. Jeg føler meg ikke helt trygg på at den er herdig, derfor har den vært inne i vinter. Jeg delte den i to en gang jeg ikke fant på noe annet å gjøre i drivhuset. Neste høst skal jeg trekke lodd, og den heldige vinner blir med inn, den andre må ta jobben med å teste herdigheten.






Her er to til som har bestemt seg for at det er vår: Pelargoniaen ble kjøpt som "Tricolor" og Fuchsiaen er en "Tom West". Begge har finere bladverk enn blomster. Jeg pleier å plukke bort knoppene.


mandag 2. april 2012

Månedens bilde - april

Det står vel i absolutt alle blogger nå om dagen: Det er tidlig vår. Det trengs ikke noe bevis for å vite det. Likevel her er "Månedens bilde" fra 2010 og 2011:



















I fjor skrev jeg gledesstrålende at temperaturen hadde steget til - 10. Klimaendring eller ikke, jeg nyter våren med hele meg.


onsdag 28. mars 2012

Drivhuset mitt. Uke 13

I fjor sommer hadde jeg to store krukker med roser. De ble kjøpt som bukett med rot. Sammenlignet med avskårne roser var det faktisk en billig bukett. Så ble de satt i drivhuset for at de siste knoppene skulle få en sjanse og den siste rosen klipte jeg inn til jul. Det har hele tiden vært en klar avtale om at når det ble for trangt måtte de ut. På et tidspunkt ble den ene beskåret kraftig, mens den andre fikk stå. Hva som er riktig behandling vet jeg ikke men jeg håper å finne det ut. Rett eller feil, den som slapp unna saksa har i alle fall knopper nå.











Det har også Blåregnen (Wisteria sinensis). Den er det synd på. Den ble kjøpt på et høstsalg for flere år siden og står fortsatt i den bitte lille potta den kom i. Jeg har lurt på om jeg skulle plante den ut på et lurt sted jeg vet om. Med så våt sommer, lang høst og kort vinter burde jeg selvfølgelig ha gjort det i mai som var. Men jeg kunne ikke spå, ikke den gangen heller.







Hvordan er det egentlig med fiken. Har den ikke knopper? Det ser liksom ut som om frukten kommer først. Det er noe med at blomsten er inni, og at det i gamle dager måtte en spesiell veps eller flue til for å pollinere den. De sortene som er på markedet nå er selvpollinerende. Min bærer i alle fall frukt helt uten at jeg gjør noe. Den lever på lånt tid. Den er bare måtelig pen, og når sant skal sies synes jeg fiken smaker bare sånn måtelig godt. Men det er litt kult å ha et fikentre, det er det.











Det er noe med at har man først fiken så må man liksom ha fersken også, eller omvendt. Har man et frostfritt drivhus er fersken et must. Nå er den forresten avblomstret og ved første øyekast litt kjedelig. Men det er nå framover jeg kan se om jeg gjorde jobben som bie godt nok. Kanskje jeg slurvet litt, kanskje jeg ikke gjorde det ofte nok? Så går jeg der og kikker etter kart. Som du ser får vi i alle fall en fersken denne sommeren. Hvis jeg greier å vanne tilstrekkelig. Ferskentrær er veldig tørste.




Jeg har innlagt vann i drivhuset, men det er bare sommervann. Da vi la inn strøm la vi bare en vannslange av det kraftige slaget nedi samme grøfta. Den fryser til, men siden den er åpen i begge ender går det helt greit. Nå vinterstid bruker jeg ikke mer vann enn at jeg fyller i dunken min med hageslangen fra tid til annen. Den er på 50 liter tror jeg. Da får vannet passe temperatur og jeg løser opp gjødsel i den slik at jeg vanner med svak gjødselblanding hele tiden. Den er ikke dekorativ akkurat, men ikke styggere enn at jeg kan leve med det.










Hva gjelder gjødsel er jeg litt slurvete av meg. Det viktigste er jo at plantene får vann, ikke sant. Gjødsle kan jeg jo gjøre neste gang. Nå er det flere av plantene som roper om mer mat. De har unormalt lyse blader og veksten kommer til å stoppe opp om jeg ikke skjerper meg.







Drueplanta kommer ikke til å stoppe opp, den har nemlig selvbetjening. Rota er plantet på utsiden og der er det hønsegjødsel, så mye den skulle ønske seg. Det jeg ikke helt skjønner er at det er da tele i bakken ennå. Hvor i alle dager får den vann fra? Jeg funderer på det hvert år, men planta vokser og druer blir det, så jeg kan like godt spare meg tankearbeidet.







Keiserkrona ser heller ikke ut til å bry seg om manglende gjødsling. Det er vel også helt som det skal. Den vokser og blomstrer på næringen fra i fjor, og den kan ikke jeg skryte på meg. Hvis jeg vil ha noe blomstring på den neste år bør jeg se til å få fram gjødsla og det litt fort faktisk.





















I uke 7 viste jeg fram mynten min. Da hadde jeg den inne fordi den luktet godt hvis jeg knuste noen visne blader. Nå er det ikke mye visne blader der i gården lenger. Jeg går og lurer på om jeg bør begynne å toppe den. Kan man lage myntete av ferske skudd? Eller må de tørkes først? På tide å teste ut.

lørdag 24. mars 2012

Så god som ny.

Jeg er den heldige eier av en Felco 6. Jeg fikk den i gave, og håper inderlig at jeg takket pent. Den gangen trodde jeg at det var en rosesaks. De har jeg hatt mange av. Hadde jeg visst verdien av sekatøren ville jeg nok hatt vanskelig med å ta imot. Like greit jeg ikke visste det kanskje.

Det er i grunn ikke helt likt meg, men den gangen tok jeg faktisk vare på emballasjen. Den pappsaken, med tekst på veldig mange språk. Det var festet en liten metalldings på den også.

Nå til poenget. Har du en Felco har du en sekatør for livet. Den demonteres, vaskes, slipes, oljes og er som ny igjen. Selv jeg klarer det, helt alene. (Eh-nesten.)

Så fikk jeg den gode ideen at jeg kunne lage en video og legge ut her. Når jeg får gode ideer er den nesten alltid noen andre som har hatt den samme ideen før meg. Så også denne gang. Amerikaneren på videoen har noe hvitt kliss som han smører på. Jeg brukte høvdingens våpenolje og det tror jeg fungerer godt nok. Nå har jeg kanskje røpet at vi har våpen i huset, siden vi har våpenolje...ja, ja høvdinger pleier å ha våpen, sånn er det.

Video


onsdag 21. mars 2012

Drivhuset mitt. Uke 12

Det minker i brettet med tusenfryd om dagen. Det skyldes at jeg har plantet i krukker og satt ut. I vinter en gang, trodde jeg at jeg hadde så mange at jeg kunne selge dem på drivhusfesten i mai. Nå ser jeg at det skal holde hardt. Ja, ja så får jeg finne på noe annet å selge, fest blir det uansett.

I uke 8 satte jeg inn forsterkninger i kampen mot lusa. Hvor de er nå vet jeg ikke, jeg bare aner at de jobber i det stille. Vi har fortsatt ikke vunnet, men vi har heller ikke tapt. Det er lus på tusenfryden, men bare der. Jeg klør dem av og til på ryggen og det reduserer bestanden tilstrekkelig til at plantene klarer seg helt fint.

Nå har jeg montert lukeåpnerne mine. Jeg skjønner ikke hvorfor sånt er tilleggsutstyr. Det er helt nødvendig hvis det skal være noe levende inni drivhuset. Mitt drivhus er på ca 10 m2. Det tar sånn omtrent 2,5 sekund fra sola kommer opp, til det er 35 varmegrader inni der. Ingen mennesker i dette land kan forventes å løpe ut og inn for å lufte i et drivhus. Altså lukeåpner. Det er en kolbe med voks inni. Voksen utvider seg og presser et stempel opp. Den tåler ikke frost. Jeg har sjekket.






I vinter har jeg hatt fem eplegrunnstammer stående i kjelleren. Det var rester etter mislykket podeforsøk i fjor. Eller, mislykket vil jeg ikke kalle det, jeg hadde tilslag på to av sju. Ikke alle er så dyktig som Kenneth i Hageliv. Han hadde 100% tilslag. Rådet om å bruke klingfilm virker genialt. (Hos meg heter det plastfolie, jeg håper det er det samme.) Det var mye lettere å jobbe med enn både bast og strikk. Plaster er obligatorisk. Det kan med fordel settes på like godt først som sist. Jeg snakker av erfaring. Nå har epletrærne mine fått et hjørne av drivhuset og så håper jeg at jeg klarer å passe dem med vann og næring. Jeg blir fornøyd med resultatet selv om det bare blir et tre. De andre grunnstammene kan jeg jo bare spare til neste år.



På hagemessa i fjor kjøpte jeg to Agapanthus. De irriterte meg i hele fjor sommer. Det er det særeste jeg noen gang kan huske å ha sett. De geipet til meg hver gang jeg var innom i drivhuset. Hadde det ikke vært for at jeg har betalt penger for dem skulle de ha vært ekspedert til de evige kompostbinger for lenge siden. De fikk ikke komme inn i vinter, men har stått frostfritt i drivhuset og skammet seg. Nå som det blir varmere kan det faktisk se ut som om de har skjønt poenget. Jeg krever ikke blomstring første året, men de skal ha betydelig tilvekst denne sesongen hvis de har tenkt å være med videre.


Keiserkronen derimot tar ingen sjanser. Den har helt klart tenkt å blomstre, og det kommer den til å gjøre snart. Det har luktet "noe" av den helt siden den kom opp over pottekanten. Enten har jeg vennet meg til den, eller så har den utviklet seg til å bli en god duft. Akkurat det fenomenet har jeg ikke tenkt å bruke mye energi på å finne ut av. Nå dufter det krydder i drivhuset, det sa Gro som var på kaffebesøk her om dagen. Det blåste så ufattelig at det var umulig å være ute. Men, man har da drivhus..."Jeg tror jeg må ta av jakka" sa Gro.

mandag 19. mars 2012

Litt treg - Hamamelis mollis og jeg



Jeg var helt uforberedt. Egentlig var jeg på vei mot parkeringsplassen for å møte svigermor og svigerfar og der...midt foran meg...


...dette er sånn jeg bare har sett bilder av før. Og nå midt i min egen hage. Jeg ble så satt ut at jeg bare sto og stirret. Hele familien kom listene og trodde jeg hadde sett et dyr.


Men det var altså bare min trollhassel, som etter et utall år fant det for godt å blomstre. Alle knoppene på en gang. Hele busken. Lyst gul, med røde begerblad. Tenk at det skulle skje.
Det er to år siden jeg bestemte at jeg skulle kaste den, men jeg er litt treg...heldigvis.

fredag 16. mars 2012

Plasttunnel

Sent i høst satte jeg opp en plasttunnel over noe salatgreier. Jeg var vel inspirert av en eller annen engelsk blogg. Type "All-year-round" dyrking liksom.

Tunnelen funka og jeg plukket inn salat til julemiddagen. Skrev litt om det her.

Så lot jeg hele greia snø ned. Latskap? Nja, jeg innrømmer det i alle fall ikke. Jeg tror jeg hadde en liten tanke om at det som funker om høsten også funker om våren. Og skulle du sett på maken. Det gjør det. I dag har jeg luket inni der. Jorda er tint og jeg begynte å tenke på at hadde jeg hatt spinatplanter inni der i høst...ja så ville de høyst sannsynlig ha startet veksten nå. Jeg lurer på om det er varmt nok til at noe kan spire inni der? Hm-på tide å teste ut.


tirsdag 13. mars 2012

Drivhuset mitt. Uke 11

Nå som varmen og sola kommer spruter det opp i pottene. Dette er en Fritillaria imperalis. Keiserkrone. Kjøpt på 75% i høst. Den var ikke der den ene dagen, og dagen etter var den plutselig veldig stor.









Helt på slutten av hagesesongen ble jeg plutselig stående med en liten Aconitum nappelus, Hjelm, som jeg ikke helt viste hvor jeg skulle gjøre av. Den har stått i den kalde delen av drivhuset og har ikke vært i veien for noen. Det mistenker jeg at den kan komme til å bli, etter hvert som det nå fylles opp. Vi leker nemlig stollek nå om dagen. Så fort noe er priklet får det plass i barselavdelingen (under plantelyset). Der er det fullt, så noe må flytte videre til vinduskarmen i stua. Der er det fullt, så noe må ut i drivhuset. Foreløpig går det bra. Overvintrede pelargonia og Bogunvillea var det første som måtte vike plassen, jeg satser på at de tåler overgangen.



Når jeg prikler bruker jeg en krakk (eller hva det nå kalles) som jeg fant på gjenbruksstasjonen. Den er akkurat passe høy for meg og jeg er så glad i den. Den har en liten hylle også som jeg bruker å ha en liten kurv med merkelapper, sakser og alle andre sånne småting på. En passende kasse oppå der, og vips så er det lett å fylle pottene. Du ser hvilken jord jeg bruker. Alt som skal stå i potter får fra den posen. Det er egentlig ikke jord, men torv forresten. Grei å vanne opp og faller ikke sammen som mye annen jord gjør. Så lenge jeg vanner i brettet og ikke i potta pleier det å fungere bra.


Rosene er klippet ned. Jeg er ikke helt sikker på om det er det beste, men de tar mye mindre plass sånn. De er på full fart mot ny sesong...












...og det er jeg også. Litt avslørende, men det får ikke hjelpe. Solsenga er tross alt det viktigste jeg har i drivhuset mitt.