Jeg skal på podekurs. Hvis vi har spesielle ønsker for hvilke trær vi vil pode, må vi ta med podekvister selv. Bare sisteårs vekst. Det hørtes ikke så vanskelig ut. Jeg tok med noen "kvister" fra mitt elskede "Filippa" og tenkte det var greit å få dem godkjent før jeg plundret for mye med lagringen. "Jaså, du har tatt med hele treet ser jeg." Det var riktignok sisteårs vekst på dem, men de fleste hadde mange årganger med vekst. Ja ja, så lærte jeg det også.
Kursholderen sier at skal det være noen vits, så må vi være kjent med kniven og ha øvd på å skjære i kvister. "Dere skal kunne bestemme selv hvor kniven går inn og hvor den kommer ut." Det så så lett ut. Nå er det bare å gå hjem og øve. Det har jeg gjort, men det var slett ikke så lett. Tommelen roter seg liksom i veien hele tiden. Podekvelden blir den 13. februar og da skal jeg ha plaster på tommelen. Heller før enn etterpå.
Poding ser ut til å være en blodig sak og ikke for pyser....
SvarSlettHa er flott podekurs med mye plaster i reserve!
Takk, gleder meg, og håper på å få mitt eget tre. Det hadde vært stas.
SvarSlettNæh, så moro! Tar du på deg oppdrag, med eller uten plaster?
SvarSlettOppdrag du liksom, :))) Jeg får først komme meg gjennom kurset. Hvis jeg da har tommel igjen må jeg sikkert øve noen år før jeg vet om jeg kan dette. Men at det hadde vært kult å kunne pode, jovist. Epler først og roser siden.
SvarSlett