Kjøkkenhagen i november

Det har vært kaldt og det har vært snø. Ikke så mye at ungene ble glad, men mer enn nok til at jeg fikk det travelt. Jeg må bare lære meg at i oktober er det på tide å avslutte hagesesongen og begynne å rydde opp. Så ble det mildere, telelaget som var kommet tinte. Det var flaks for meg, for det er mer enn nok jeg kan gjøre nå. Luke jordbær-renninger, legge ut halm, kantskjære, gjødsle opp og spavende grønnsakssenger, alt sånt som kan gjøres til våren, men som like godt kan gjøres nå. Tid er penger og penger spart er penger tjent. Nåja, så langt trenger jeg vel ikke trekke det, men at våren er en travel tid det er helt sikkert.

I år hadde jeg bare to pakker tulipaner som skulle graves ned, så den jobben er jeg ferdig med. Jeg hadde bare to og det er fordi jeg ikke greide å bestemme meg for hvem jeg skulle handle hos. Når jeg så bestemte meg fant jeg ikke ut hva jeg ville ha. Så ble det så kaldt at jeg ga meg selv det løftet at nå Mari Anne har du spart masse penger, så neste år kan du kjøpe dobbelt så mange tulipaner, liljer, fritillaria og allium. Ja, masse allium blir det, neste høst altså.

I forrige rapport fra kjøkkenhagen skrev jeg at det ble god gresskaravling. Vi solgte noen, men ble sittende igjen med mange. Et alternativ var selvfølgelig pynte med dem, og kaste dem etterpå. Så dukket en vill ide opp. Jeg fyllte trillebåra og stilte meg opp utafor Rema. En liten time senere var jeg kvitt alle. Noen fnøs og sa de hadde ikke sansen for Halloween (det har ikke jeg heller, men det kan jeg ikke si nå), noen sa de hadde kjøpt, og noen trodde jeg skulle gifte meg. Jeg ble veldig overrasket over hvor mange hyggelige mennesker jeg kom i prat med. Særlig endel eldre smlite og lo av meg, der jeg gikk med trillebåra mi. En liten gutt lurte på hvorfor gresskarene ikke hadde ansikter. Det var helt tydelig at han aldri hadde sett ekte gresskar før.