Planteskole

Mange hagegale snakker om babybeddene sine. De aller fleste har jeg følelsen av. Jeg har vært litt misunnelig, for det har vært utfordrende å ta vare på alt jeg har i potter. De har slengt rundt litt her og der. Noen i soppkasser, noen rett på bakken.
Nå endelig har jeg også fått babybed, og har døpt det til "planteskolen". En liten planteskole, javel, men prinsippet er det samme, ikke sant? Nå skal det bli orden på sakene.

Jeg fikk høvdingen til å snekre en kasse. Pallekarmer var ikke et alternativ, til det skråner terrenget for mye. Jeg har til hensikt å overvintre pottene her så god drenering var høyest på ønskelista. Først dekket jeg med gamle gulvtepper og aviser. Etterpå skulle jeg regne ut hvor mye pukk det ville gå med. Dette er vel egentlig pensum fra ungdomsskolen, likevel greide jeg å regne riktig feil. Høvdingen lo og lurte på om jeg virkelig trodde at det gikk 4 lastebillass oppi kassene mine. Med litt finregning kom jeg fram til hvor mange liter jeg ville ha. Jeg forklarte at jeg skulle ha halvparten pukk, 1/4 del singel og 1/4 del med sånn småstein som hagesenteret bruker. Han mente at da fikk jeg dra på pukkverket selv. Etter noen runder med forhandlinger fikk han med seg 3 syltetøyglass med eksempler på størrelsene. Den minste har jeg ønsket meg i årevis. Den som er passe fin til å legge på toppen i såpottene. Til nå har jeg brukt strøsingel, men synes den er for grov.
Høvding med tre utkommanderte sønner la i vei og kom hjem med bestilt vare. Alt i riktig mengde og størrelse. Han gliste fra øre til øre og kunne med selvsikker mine fortelle at den minste der var da ikke noe problem. Den heter "kvart-fire". Du kan bare ta med deg ei bøtte så får du den sikkert gratis til og med. Men du får ikke meg til å kjøre på pukkverket. Der sitter gutta på monstermaskiner og du må skrike bestillinga, de nikker og du føler deg bare dum. Å spørre etter noe er uaktuelt. Tenk om de kunne kommet ned eller slått av motoren.

Nå har jeg plassert alle pottene og stikkebeddet er klart for våren. Jeg kostet til og med på duk og bark til å gå på. Nå går jeg rundt med en overlegen mine og når ingen hører meg sier jeg "Mari Anne, planteskole eier".

Her er "før-bildet":