Det går i 120

Her går det i 120 og det er helt bokstavlig. Vi startet dagen på Domkirkeodden. Der fikk vi utlevert en pensumliste som besto av 40 urter. Botanisk navn og norsk navn. Oppgaven var enkel nok; finn dem, fotografer dem og legg merke til særtrekk. Det var kjempespennende, noen kjente jeg fra før, noen var helt nye. Urter har liksom ikke vært min greie. Kruspersille var grei nok å finne, men hvordan uttaler man egentlig Petroselinum crispum? For ikke å snakke om husker det?

Vi fikk en rask omvisning på museet og jeg ble helt sikker på at neste gang jeg er i (på?) Hamar må jeg ta meg tid til en guidet tur. Det var veldig mye vi gikk raskt forbi. Hvorfor vi gikk raskt forbi? Vi mistet lunsj mandag, middagen tirsdag og nå så det ut til at lunsjen var i fare igjen. Oppholdet her kan komme til å bli slankende. Ikke at det gjør noe, men jeg lærer bedre om jeg spiser litt.

De som har gått på Vea tidligere kjenner sannsynligvis Ada. Hun har tydeligvis vært lærer ved skolen siden vikingtiden og hvis noen har klisterhjerne må det være henne. En av elevene, obs jeg mener studentene, hadde vært elev her for 15 år siden. Ada kjente henne igjen, husket hvem hun gikk sammen med, hvilket år det var og hvor elevene hadde fått sommerjobb det året.

Ada hadde en ny pensum liste til oss. "Den er kanskje litt lang, men jeg vet ikke helt hvilke jeg skal stryke." Den var lang. Den var tre sider lang. Den var 80 sommerblomster lang. 80 sommerblomster + 40 urter = 120 planter. Når vi kommer hit på ny samling om en måneds tid, kan vi ikke regne med at sommerblomstene er i blomst lenger. Vi kan faktisk regne med at de ikke er det. Derfor; ut, finn, fotografer se etter særpreg.

Vi kostet på oss en "Fruktnøtt" på hybelen. 120 plantenavn sklir ikke inn sånn uten videre.