Nesten alt under kontroll

Oi var det godt å komme hjem etter en uke borte. Vea hadde gode senger, men min egen er nå bedre tross alt.

Fredagen ble en heseblesende dag. Vi hadde undervisning fram til kl 14.00, og hybelen skulle være tømt innen kl. 13.00. Da måtte alt være klart torsdag kveld, men logisikken gikk ikke helt opp. Jeg står gjerne tidlig opp, men hvordan skal vi få tømt oppvaskmaskina når den ikke kan startes før etter at vi har spist frokost? Og ikke nok med det, det er vanskelig å levere sengetøy på vaskeriet torsdag kveld når du skal sove i det til fredag morgen. Hvor er forresten vaskeriet?

Jeg trodde at jeg hadde alt under kontroll helt til jeg begynte å pakke opp i dag. Jeg kan altså bare ikke finne den røde mappa med attestene mine i. Den hadde jeg på kontoret fredag, eller nei det må ha vært torsdag morgen. Hybelen var tom da jeg dro, der er den ikke. Vel, den dukker nok opp og det er jo navn i den så det løser seg vel. "Godt det ikke bare er jeg som gjør sånt" kom det tørt fra eldste mann. Han har fått skjenn for ikke å passe på tingene sine før.

Onsdag fikk vi i oppgave å lage en blomsterbukett. Vi trakk tre lapper med adjektiv og ble sendt avgårde med saks og prestasjonsangst. Mine ord var Myk, sølvskimrende og kantete. Nå skal jeg laste opp bildet så kan du få se...

...men hvor i alle dager er fotoapparatet? Det var tomt på hybelen da jeg dro, det er jeg sikker på. Hvor hadde jeg det sist? Jeg jobbet med noen bilder torsdag kveld...og jeg tok bilder av alle bukettene fredag morgen. Pulten min var tom da jeg gikk. Jeg har et skap i klasserommet. Der er det knekkebrød og sjampoo. Kanskje jeg la fotoapparatet der? Jeg håper det, for da er det ikke stjålet. Det er hengelås på skapet så det ligger trygt, men jeg må ha det når vi skal på studietur. Ja det er i alle fall sikkert, jeg kommer ikke til å fortelle dem hjemme om det, det er bare for flaut.

Bilder av bukettene kommer så fort jeg blir gjenforent med min Pentax.