I år gjorde jeg det. Jeg tenkte på oppbinding, og ikke nok med det. Jeg gjorde noe med det også. En formiddag utfoldet jeg meg med pinner, saks og tråd. Etter noen mislykkede forsøk (jeg nekter å svare på hvor mange) hadde jeg slags stativ.
Dette drev jeg på med i mai, og stativet passet planta akkurat. Nå er det oktober, og stativet viser seg å være i minste laget. Likevel må jeg si at det ble bedre. Kanskje jeg skal binde opp gladiolene neste år? De blomstret overdådig, og jeg håper meitemarkene var glad for det. Det var nemlig ingen andre som kunne se det.
Det fungerte bra. Men ellers kan jeg anbefale rådyrtopping. ;)
SvarSlettBetydelig forskjell! Tror ikke den burde være særlig større, du vil jo ikke den skal synes når det blomstrer.
SvarSlettGladioler for meitemarken, fniiis!
Flott Mari Anne! - Slike stativer burde vært til salgs! - Og sammenleggbare - Eller - i jern slik at de kunne stå ute hele året, uten å gå i stykker av snø og is!
SvarSlettNydelig bilde av bruket ditt! Og høsten er sanhet de flotte fargers tid! Håper det kommer til å gjelde "oss" også! :-)
Topping har jeg ikke tenkt på, den er da så kompakt på våren. Blir den kortere og sterkere?
SvarSlettSlike stativer er til salgs :D i metall. Bare at jeg synes de er dyre, og jeg tror de kommer i en størrelse. Den passer til pioner tror jeg, uten å ha prøvd selv.
Det er da fint du tenker på å belønne meitemarken, de gjør jo en super jobb men sikkert ikke så lett for dem å nyte vakker blomstring fra bakkenivå :))
SvarSlettMye ligger flatt og i vinkel her også for jeg husker sjeldent på å støtte opp plantene før katastrofen er et faktum og det blir sjeldent fint å fikse på det i etterkant.
Nydelig plass du bor på, ser idyllisk og fredelig ut og fargene i skogen...vakkert rett og slett :)
Där har du fått lön för mödan, kanske jag borde lära det där också.. fungerar det på bakre, ädla delar också mon tro, hm..
SvarSlett