Kjøkkenhagen i oktober

Bare for å si det først; kajakken i forgrunnen har ingenting med hverken meg eller min kjøkkenhage å gjøre.

Hovedaktiviteten hos oss er som hos de fleste andre," redde det som reddes kan". Det aller meste av avlingen er heldigvis i hus, eller solgt. I går tok jeg opp siste rest av potetene. På det stykket vi har hatt "Troll", er det troll (i form av jordrotter) i bakken. Det er så frustrerende at store deler av avlinga må kasseres. Hadde de enda spist opp, men neida, en bit på hver potet ser ut til å være bordskikk der i huset. Den siste raden var totalt underminert. "Odin" ble dyrket på et annet stykke og dit har rottene ikke funnet veien, ikke ennå i alle fall. Selv om jeg klager på både jordrotter og kjølmark (jada, de er her i år også) så må jeg innrømme at vi har poteter nok. 35 kg settepotet er i overkant mye hvis vi bare skal dyrke til oss selv. Blir det hungersnød i vinter er det ikke vi som dør først.

Det ble helt greit med gulrøtter også. Nå er alle tatt opp og lagt i kjelleren. To hele fiskekasser med våt sand i bunnen og mose på toppen. Det fungerte bra i fjor. Jeg er litt spent på hvor lenge 35 kg gulrøtter varer. Vi blir ikke helt enige om hvor mye vi la ned sist høst, bare at det ble for lite. Menyen hos oss ble brått endret etter at vi gikk over til kjøperøtter, de smakte bare ikke.

Kålrotavlingen blir også helt grei. Jeg har bestemt meg for å lagre dem på samme måte som gulrøttene. Vi har aldri hatt kålrot før og jeg er litt spent på om vi kommer til å bruke dem. De smaker som kålrot skal i alle fall.

Purren ble jeg litt skuffet over. Jeg tipper at det var for kaldt da jeg plantet ut, for den delte seg og laget flere små fra samme løkkake. Det ble ingen skikkelig store, men de smaker greit selv om de er små. Jeg kan trygt så mye mer purre neste år.

Jeg savner kepaløk. Så fort vi kommer over nyttår skal jeg bestille setteløk og jeg skal sørge for å ha den i hus lenge før noen begynner å tenke på lønnsoppgjør og streik. Så er det sagt.

Gresskarene er den store vinneren. Vi har allerede solgt 4 stykker og jeg blir målløs over hvor mye folk betaler for dem. Det er så jeg skammer meg når jeg tar imot pengene.

Spinaten har selvsådd seg. Jeg har hørt at den tåler ganske lave temperaturer så det blir litt spennende å se. Hønene mente på at de kunne spises allerede, så vi har måttet gjerde inne spinatfeltet.