Det kan hende navet er avskrekkende, eller kanskje er det prisen. Jeg har vurdert hvor ofte jeg kan greie å spise havregrøt, men foreløpig er den ikke blitt min. Kanskje hvis den kommer på tilbud...
mandag 11. juli 2011
Satans
Det kan hende navet er avskrekkende, eller kanskje er det prisen. Jeg har vurdert hvor ofte jeg kan greie å spise havregrøt, men foreløpig er den ikke blitt min. Kanskje hvis den kommer på tilbud...
lørdag 9. juli 2011
Trist
I dag må jeg fortelle noe trist:
Gartner Olsen legger ned.
Gartneriet har en lang historie. Det er over hundre år siden Olsen startet. Det må ha vært oldefaren til dagens eier. (Hun er da så ung - omtrendt som meg.) I utgangspunktet tror jeg de drev mest med produksjon til angrosalg. Jeg oppdaget dem da Hagegal hadde treff der. Tenk å få gå inn til sommeren, mens vinteren ulte utenfor. En periode gikk snarveien til alle steder innom Gartner Olsen på Dal. Jeg bare måtte innom å kjenne drivhuslukt og grønt. For skams skyld kjøpte jeg en pakke servietter eller stearinlys sånn annenhver gang.
De siste tre sesongene har jeg vært så heldig at jeg har fått være med på laget. Det er en familiebedrift og de er av det inkluderende slaget. Enda så kort tid jeg har jobbet der, ja så føler jeg at jeg er blitt litt "Olsen" jeg også.
Nå er jeg ferdig med å telle varer i hagesenteret, noen har startet demontering av lampene. Jeg hørte en vinkelsliper i et av de tomme drivhusene. Kort sagt; nå er det over. I dag står det annonse i avisa:
Opphørssalg starter mandag 11. juli kl. 10.00
Det er ikke meningen å støte noen, men jeg syntes nesten det kunne stått under dødsannonsene. Men altså, mandag morgen skal jeg gå på jobb, klistre opp det peneste smilet jeg kan finne og alle kunder skal få den beste servicen jeg kan fremskaffe. Men uff, som jeg gruer meg til å se gribbene dra avgårde med alle plantene jeg har puslet med og passet på i sommer.
Gartner Olsen legger ned.
Gartneriet har en lang historie. Det er over hundre år siden Olsen startet. Det må ha vært oldefaren til dagens eier. (Hun er da så ung - omtrendt som meg.) I utgangspunktet tror jeg de drev mest med produksjon til angrosalg. Jeg oppdaget dem da Hagegal hadde treff der. Tenk å få gå inn til sommeren, mens vinteren ulte utenfor. En periode gikk snarveien til alle steder innom Gartner Olsen på Dal. Jeg bare måtte innom å kjenne drivhuslukt og grønt. For skams skyld kjøpte jeg en pakke servietter eller stearinlys sånn annenhver gang.
De siste tre sesongene har jeg vært så heldig at jeg har fått være med på laget. Det er en familiebedrift og de er av det inkluderende slaget. Enda så kort tid jeg har jobbet der, ja så føler jeg at jeg er blitt litt "Olsen" jeg også.
Nå er jeg ferdig med å telle varer i hagesenteret, noen har startet demontering av lampene. Jeg hørte en vinkelsliper i et av de tomme drivhusene. Kort sagt; nå er det over. I dag står det annonse i avisa:
Opphørssalg starter mandag 11. juli kl. 10.00
Det er ikke meningen å støte noen, men jeg syntes nesten det kunne stått under dødsannonsene. Men altså, mandag morgen skal jeg gå på jobb, klistre opp det peneste smilet jeg kan finne og alle kunder skal få den beste servicen jeg kan fremskaffe. Men uff, som jeg gruer meg til å se gribbene dra avgårde med alle plantene jeg har puslet med og passet på i sommer.
torsdag 7. juli 2011
Forelsket
Noen ganger forelsker man seg. Det kan skje ved første øyekast. Eller det kan være at man oppdager nye sider man ikke hadde lagt merke til. Min store forelskelse på plantefronten ser du midt i bildet her. Ser du den ikke? Tenkte nesten det.
Sommeren 2008 var familien på tur til Göteborg. Høvdingen med sønner var trygt plassert ute i skjærgården i hver sin kajakk. Jeg hadde to hele dager til å se så mye hage jeg bare ville.
Jeg var selvfølgelig en dag i Göteborgs botaniska trädgård. Jeg har vært der før, men dit kan man trygt gå flere ganger. Så hadde jeg en dag i Trädgårdsföreningens hage. Der er det inngangsbillett, den enorme sum av kr.20.-. God kaffe og dokø har de også.
Og de har roseutstilling. Jeg er egentlig ikke spesielt opptatt av roser, men siden jeg hadde god tid og ikke behøvde å prioritere, ja så tok jeg turen om utstillingen. Det var da jeg forelsket meg. Noen roser roper så høyt at du bare må se dem, men "min" rose er veldig beskjeden.
Den roper ikke i det hele tatt. Jeg har lest meg til at den faktisk ikke har blomster. Det er bare omdannede begerblad som fyller den. Ingen støvbærere og ingen mulighet til frøformering. Den må rett og slett vegetativt formeres med stiklinger eller poding. Skal den overleve og føres videre er det altså opp til oss mennesker å hjelpe den.
Nå er jeg blitt den lykkelige eier av en Rosa viridiflora. Den kalles også Den grønne rose. I følge Auke hos Hesleberg er den mer spesiell enn fin. Tenk å snakke sånn om verdens vakreste rose.
Jeg var selvfølgelig en dag i Göteborgs botaniska trädgård. Jeg har vært der før, men dit kan man trygt gå flere ganger. Så hadde jeg en dag i Trädgårdsföreningens hage. Der er det inngangsbillett, den enorme sum av kr.20.-. God kaffe og dokø har de også.
Og de har roseutstilling. Jeg er egentlig ikke spesielt opptatt av roser, men siden jeg hadde god tid og ikke behøvde å prioritere, ja så tok jeg turen om utstillingen. Det var da jeg forelsket meg. Noen roser roper så høyt at du bare må se dem, men "min" rose er veldig beskjeden.
Nå er jeg blitt den lykkelige eier av en Rosa viridiflora. Den kalles også Den grønne rose. I følge Auke hos Hesleberg er den mer spesiell enn fin. Tenk å snakke sånn om verdens vakreste rose.
lørdag 2. juli 2011
Klematisveps
I år er clematisen min finere enn den har vært noen gang. Jeg tror det er en "President" men jeg er ikke sikker for den hadde ingen merkelapp da jeg fikk den i en gruppe.
En av dagene oppdaget jeg små sorte prikker på klematisbladene. Når jeg så bedre etter var det ikke prikker, men bæsj - æsj.
Litt høyere opp var det et blad med en merkelig fasong...
...og på undersiden satt fetteren til den "Lille-larven-aldri-mett". Den var ikke fullt så sjarmerende, men likevel. Den kommer til å spise seg god og mett, slippe seg ned og grave seg ned i jorda. Der forpupper den seg og neste år er den en liten veps. Den har rød underside og er lett å fange. Den legger egg i stilken på klematisen og så har man det gående. Det eneste gode er at dette er super babymat for fugleunger. Alle småfugler i mils omkrets valfarter til mine klematis. Særlig alpeklematisen, der lever det av meis og fluesnappere om dagen. Jeg har hørt at larvene kan drepes ved å spraye med decis. Jeg lurer litt på hvor mye decis fuglebarna egentlig har godt av. Foreløpig har jeg nøyd meg med å klapse veps og plukke larver. Japp, du gjettet riktig, høner liker også larver.
søndag 26. juni 2011
En munnfull solsikker.
Så oppdaget jeg at det borte i løkfeltet også var solsikker. Der også 5-6 i en tett gruppe.
Jeg mistenker at det finnes en gartner til på bruket. Jeg har sett han grave ned frø både her og der. Her finnes det bilder av ham også.
Etiketter
Ekorn
fredag 24. juni 2011
Jordbærsnutebillelarvejakt
For to år siden oppdaget jeg at vi hadde skadedyr i jordbæråkeren. Jordbærsnutebillene hadde tatt riktig for seg. Jeg tok det hele og fulle ansvar, vi har hatt jordbær på samme sted lenge. Vekstskifte ble igangsatt og jeg levde i den tro at nå ville problemet være løst.
Jeg ble noe overrasket over å finne vel så mange avgnagde knopper i det nye feltet som i det gamle. Jeg har lest meg opp og blitt en smule klokere. Jordbærsnutebillene har også bringebær på menyen og de flyr. Skal vekstskifte virkelig være effektivt må det flyttes noen kilometer. Dessuten må all kantvegetasjon være fri for villbringebær.
Billene legger egg inne i knoppen. Larvene lever av pollen og forpupper seg inni der. Så overvintrer de under planterester og neste sommer vil de på ny redusere avlingen av jordbær. Helt opp mot 80% sier yrkessyrkere. Høvdingen fikk ryddesag til jul, og han er glad i både jordbær og hvitvin. Særlig i kombinasjon med varme sommerkvelder. Derfor mistenker jeg at villbringebærkrattet kommer til å få en brå død. Hvis jeg i tillegg plukker bort alle knoppene med larver i, burde det egentlig bli færre neste år. Hver hunn legger ca 250 egg. Hvis halvparten er hanner, og jeg beregner at 50% av larvene jeg plukker kunne ha levd opp, blir det 60 flere jordbær pr larve plukket. Forresten, jordbærplanten forsvarer seg jo med å sette flere blomster hver gang noen dør. La oss si 30 da. Uansett, jeg har sluttet helt med å telle larver plukket. Det er mange hundre. Jeg er mer enn fornøyd om det bare blir et ekstra jordbær pr. larve plukket.
Jeg kan ikke for det, jeg jakter jordbærsnutebillelarver og nynner: "Å mannen ville fra nissen flytte, men reisen ble ham til ingen nytte..."
onsdag 22. juni 2011
Epletreet lever likevel
Vinteren 2008/2009 podet jeg mine første epletrær. De er små og står fortsatt i potter. Sist vinter ble de lagret under snøen. Da våren kom viste det seg at musa hadde hatt fest og forsynt seg grovt av barken. Jeg var helt sikker på at dette treet var dødt, men orket ikke kaste det.Etter en stund kom det blader. Riktig nok veldig små, men det var så avgjort blader. Jeg la ikke så mye vekt på det, jeg har jo sett selje skyte nye kvister selv etter at treet er kappet opp til ved. Men å kjøre epletreet mitt i kompostkverna orket jeg bare ikke, ikke når det hadde blader i alle fall. Så sto det der, det kom det blomster også og nå har det faktisk kart.
Det viser seg at det er en bitte liten stripe av bark som har kontakt med rota. Det transporteres altså vann opp og sukker ned. Det er så utrolig. Jeg har fått tips om at det kan bli i tøffeste laget for treet å bære fram epler, så karten må plukkes av. Det er hardt, men det står om mors liv, og abort er eneste utvei.
tirsdag 21. juni 2011
Kortreist
søndag 19. juni 2011
Vann til tomater
Tomater trenger vann, mye vann. Før har jeg dyrket tomater i jordsekker som lå rett på gulvet. Det fungerer, men skulle sekken tørke helt ut, eller det kommer et lite hull i den...ja da har man en utfordring.
I år har jeg forsøkt noe nytt. Jeg har plantet tomatene i 3.5 liters potter. Det er selvfølgelig altfor små potter, men jeg har klippet hull i bunnen og tredd en strimmel av undervanningsduk opp i jordklumpen. Pottene står på murstein og "veka" ligger ned i vannet. Altså: pottene står tørt, mens veka alltid er våt. Jorda i pottene kjennes fuktig og jeg er veldig spent på om det er passe mye vann, eller om det blir for mye av det gode.

Alle fire sortene ble sådd samtidig og har fått samme behandling. Det er; 'Gardener's Delight', 'Money Maker', 'Riesentraube' og 'Gemini'. Hos meg er 'Gemini' raskest. Der kan vi høste den første tomaten ganske snart. Nytt av året er manglende griffelråte. Nåja, i alle fall foreløpig.
torsdag 16. juni 2011
Månedens bilde Juni
Våronna er offisielt over. Vi har gulrøtter, løk, purre, poteter og gresskar, og alt vokser som det skal. Det er bare å vanne og vente, og det første har jeg fått hjelp til fra oven. Hvitløken ser veldig lovende ut. Der kan det faktisk hende vi får en bitteliten avling. Det fine med hvitløk er at arbeidet med den skjer om høsten når det er litt mindre å gjøre i hagen. Når jeg tenker meg om burde jeg sette mye mer hvitløk.
Med unntak av skvalderkål har vi de aller fleste ugrasartene. Agronomsønnen har vært hjemme og lest til eksamen. Han fant mer enn nok av alt han ønsket seg. Hvis han kommer opp i ugraslære kommer det til å gå veldig bra, helt sikkert.
Nå er alle sommerblomstene solgt, planta eller gitt bort. Jeg trakk et lettelsens sukk da den siste potta var tømt. På slutten var jeg lei dem. De var aldri fornøyd. Enten vokste de for lite og måtte ha intensivpleie, eller for mye og måtte pottes opp i det uendelige. At det ble trangt om plassen hjalp ikke nevneverdig. Dessuten skulle de ha vann. Det var alltid for mye eller for lite. Var det sol måtte jeg vanne flere ganger om dagen og regnet det måtte jeg tømme av brettene. Selv de pottene som ikke sto i brett råtnet. Det var som å ha baby i huset igjen. Neste år…neida innen januar har jeg glemt dette. Jeg har faktisk kjøpt en god bunke med frø allerede. Det var jo tilbud må vite.
Med unntak av skvalderkål har vi de aller fleste ugrasartene. Agronomsønnen har vært hjemme og lest til eksamen. Han fant mer enn nok av alt han ønsket seg. Hvis han kommer opp i ugraslære kommer det til å gå veldig bra, helt sikkert.
Nå er alle sommerblomstene solgt, planta eller gitt bort. Jeg trakk et lettelsens sukk da den siste potta var tømt. På slutten var jeg lei dem. De var aldri fornøyd. Enten vokste de for lite og måtte ha intensivpleie, eller for mye og måtte pottes opp i det uendelige. At det ble trangt om plassen hjalp ikke nevneverdig. Dessuten skulle de ha vann. Det var alltid for mye eller for lite. Var det sol måtte jeg vanne flere ganger om dagen og regnet det måtte jeg tømme av brettene. Selv de pottene som ikke sto i brett råtnet. Det var som å ha baby i huset igjen. Neste år…neida innen januar har jeg glemt dette. Jeg har faktisk kjøpt en god bunke med frø allerede. Det var jo tilbud må vite.
Etiketter
Månedens bilde
søndag 12. juni 2011
Tjuvgods
Jeg regnes ikke for å være uærlig på noe vis. Det ville også overraske meg om noen mente at jeg hadde for vane å stjele.
Men rent juridisk er disse plantene tjuvgods. Jeg har hentet dem på Veas plantefelt. Det er planter som kan selges, jeg har spurt. Intensjonen var da også at jeg skulle betale for dem, selvfølgelig. Men jeg fant ingen som kunne fortelle hvor mye jeg skal betale. Hvorfor har alle i administrasjonen lunsjtid samtidig som oss elever? Fredagene er så travle og jeg måtte reise hjem, så inntil videre er jeg pr definisjon tyv.
Men rent juridisk er disse plantene tjuvgods. Jeg har hentet dem på Veas plantefelt. Det er planter som kan selges, jeg har spurt. Intensjonen var da også at jeg skulle betale for dem, selvfølgelig. Men jeg fant ingen som kunne fortelle hvor mye jeg skal betale. Hvorfor har alle i administrasjonen lunsjtid samtidig som oss elever? Fredagene er så travle og jeg måtte reise hjem, så inntil videre er jeg pr definisjon tyv.
Etiketter
Vea
torsdag 9. juni 2011
Pentax er sulten
Her på Vea er det mye å ta bilder av. Plantene vi har på pensumlista for eksempel. Jeg har jo ikke alle hjemme i min egen hage. I går var vi på studietur til Gjøvik. Med guide til og med. Vi så på en stor stauderabatt, tre parker, steinlegging og barnehagetog. Og jeg tok bilder. Så var vi på Peder Balkes hus. Eller heter det "i"? Vel samma det, jeg tok bilder. Som avslutning på dagen fikk vi omvisning i hagen til Kari Solli. Jeg fikk en følelse av at der hadde jeg vært før, og det er fordi Hagetiden har hatt en artikkel derfra. Jeg tok bilder. Jeg tok bilder helt til Pentax ga beskjed om at han var sulten. Da fikk han de batteriene som lå i kameraveska. Han svarte at de hadde han spist før og jeg starta leitinga etter krise batteriene. De lå nederst i veska og jeg fant dem da vi kom hjem. Det irriterer meg fortsatt. Høvdingen trøsta meg på telefon i går kveld. Han sa: "Du kommer nok over det". Jeg gjør nok det, men det vil ta en stund. Tenk, Kari Sollis hage, uten kamera...
Etiketter
Vea
onsdag 8. juni 2011
Hvor langt er det?
Nå er vi virkelig i dytten. Vi har jobbet med registrering. Det høres så enkelt ut, men det er vanskeligere enn man skulle tro. Det dukket opp ganske mange spørsmål om hvor man starter å måle, skal takskjegget være med og hvordan markeres det i så fall på kartet. Nå er jeg ganske sikker på at man må være minst to for å registrere en hage. Vi målte og kontrollmålte. Til slutt endte vi opp med å kontrollmåle målbåndet, og stor overraskelse, det var helt riktig.
Etiketter
Vea
tirsdag 7. juni 2011
Hva koster det?

På Vea er det en fin gammel forstøtningsmur. Det vil si, den har vært fin, men det er lenge siden nå. Den er i ferd med å ramle sammen og bør rehabiliteres. Men hva koster det? Vi laget et kostnadsoverslag sammen med Gøril. Jammen er jeg glad jeg ikke har en 40 meter lang mur som skal rehabiliteres.
Etiketter
Vea
mandag 6. juni 2011
Oppgradert
Etiketter
Vea
søndag 5. juni 2011
Levende pil
Jeg har vært på kurs. Pr. defisjon skal jeg nå kunne flette levende pil. Mistanken går i retningen av at dette er et tema der det finnes mye mer å lære.Jeg fikk tatt noen bilder, men ikke på langt nær så mange jeg kunne ønske. Det var nemlig et syttens vær. Jeg fikk noen sterke minner fra speiderleirer jeg har vært på.
Det er forsåvidt ikke spesielt vanskelig å flette, det har jeg kunnet siden før jeg begynte på skolen. Likevel, kurslederen kom innom og sa "over og under". Heldigvis hørte jeg at hun sa det til flere enn meg. Hun sa det i grunn hele tiden og var like entusiastisk hver gang. Jeg er imponert.
Vi lærte å flette to forskjellige trær. Jeg husker ikke navnene på dem. Dette skal liksom være stammen, og så skal krona vokse ut når kvistene slår rot. At de slår rot avhenger av at jeg vanner, og vanner nok. Den biten har jeg fått hjelp til fra oven. "Tenk søle" sa kurslederen. Jeg prøver, men det er rimelig uvant å tømme på mer vann når det allerede er så vått.
Vi toppet "treet" vårt for at det skal bryte bedre. Det var flere enn meg som var kjappe til å putte avklippet på et lurt sted. Jeg så det nok. Mine har stått i en vase i vinduet, og i går så jeg noen ganske små røtter. I natt har jeg fundert på hvor i all verden jeg skal plassere 32 piletrær. Vel, det løser seg nok. De skal produsere matriale til å lage belgisk gjerde med. Nå som jeg har fått det demonstrert, har jeg stor tro på at selv jeg skal klare det. Og når sant skal sies, er det noe sted det passer, så er det her.onsdag 1. juni 2011
Euphorbia polychroma
Etter at de tidlige vårblomstrene har takket for seg, og fram til faren for frost er over, blir det en periode hvor det er lite som blomstrer. Derfor er denne saken veldig kjærkommen.Den heter Vårvortemelk, Euphorbia polychroma, og er en fetter av julestjernene. Det gule vi oppfatter som blomst er egentlig høyblad og de blir sittende på kjempe lenge. Den danner fort ei kjekk tue og kan deles når du vil ha flere. Finner du den i hagesentret skal du kjøpe den selv om den ser pjusk og ynkelig ut. Den trives dårlig i potte, men det er en skikkelig tøffing. Hos meg står den vestvendt i veldrenerende sand. Det er mulig den fikk med seg litt niste da den ble plantet. Siden har den ikke fått noe annet enn det den kan finne selv.
Jeg så "Grønn glede" på nettv nå i morges. Der anbefalte de også vårvortemelk. Først ble jeg glad og tenkte, det var det jeg sa, dette er en plante alle bør ha. Så kom jeg på at jeg hadde jo ikke publisert dette innlegget ennå. Det har ligget klart et par uker i påvente av travle dager, hvor jeg ikke rekker å skrive. Men vi er altså helt enig, "Grønn glede" og jeg, vårvortemelk bør alle ha.
Etiketter
Plante portrett
søndag 29. mai 2011
Drivhusfest
Denne vinteren valgte jeg en helt annen strategi. Det ble mer i retningen "Mange av mange". Jeg fikk nemlig det uvanlig gode rådet av en studievenninne: Start hagesenter med åpningstid en søndag i året. Den søndagen var i dag.
Jeg har servert kaffe og vafler i drivhuset hele dagen. Det kom noen kraftige byger, og de skal jeg innrømme at jeg kunne klart meg uten, men det trommet koselig på taket og vi satt tørt inne i drivhuset. Folk har kommet og gått, og handlet sommerblomster i lange baner. Jeg hadde ikke behøvd å bekymre meg for at det kunne bli for lite blomster. Bildet er tatt nå i kveld, etter at alle har handlet seg ferdig. fredag 27. mai 2011
Middagsgjest
I går spiste vi middag ute. Det gjør vi så ofte det er mulig, særlig fordi vi sjelden går ut og spiser. Så fikk vi overraskende besøk.
Han/hun så litt på oss, og tenkte nok at vi var veldig modige som ble sittende enda han var der.
Det ble posert villig for fotografen, og jeg angret veldig på at jeg ikke tok noen bilder med lavere vinkel. Kameratet kunne ha vært holdt under bordet. Dessuten ble lysforholdet helt feil. Jeg satt i sola og selv om jeg brukte blits ble det for mørkt under treet. Vet det går an å justere sånt, både før og etter, men jeg vet litt for lite om hvordan.
Etter å ha spist både lenge og vel begynte ekornet å samle frø i munnen og gravde dem ned inne i hekken. Hva det var godt for vet ikke jeg, det mangler sjelden mat i fugle(ekorn)materen vår.
Han/hun så litt på oss, og tenkte nok at vi var veldig modige som ble sittende enda han var der.
Det ble posert villig for fotografen, og jeg angret veldig på at jeg ikke tok noen bilder med lavere vinkel. Kameratet kunne ha vært holdt under bordet. Dessuten ble lysforholdet helt feil. Jeg satt i sola og selv om jeg brukte blits ble det for mørkt under treet. Vet det går an å justere sånt, både før og etter, men jeg vet litt for lite om hvordan.
Etter å ha spist både lenge og vel begynte ekornet å samle frø i munnen og gravde dem ned inne i hekken. Hva det var godt for vet ikke jeg, det mangler sjelden mat i fugle(ekorn)materen vår.
Etiketter
Ekorn
onsdag 25. mai 2011
Blå krakk
Krakken ble min da Pinsemenigheten i Skien skulle rydde loftet sitt. Den er en av mange som ble brukt i det rommet hvor de minste barna gikk på søndagsskolen. Den er akkurat passe lav, eh høy både for treåringer og for voksne.
Hos meg står den utenfor hønsehuset. Der må man nesten ha en krakk slik at man kan sitte og se på livet.
Etiketter
Krakk
Abonner på:
Innlegg (Atom)



