Hvem har du fått brev fra?

Det var litt ubeleilig, men på denne tiden av året skal det godt gjøres at det blir beleilig. I siste innlegg annonserte jeg at det snart er vår. Nå kom et annet sikkert "vårtegn" dumpende i postkassa: Frølista til SRGC. Der er det "bare" 5324 arter å velge mellom. Vel noen er sorter også men de må fortsatt googles. Jeg kan etterhvert ganske mange slekts navn og det hjelper litt. Det jeg aldri før har tenkt på er at familienavnet også kan gi meg en sorterings hjelp. Står det "(mal)" etter slektsnavnet betyr det at det aktuelle nummeret er fra familien malvacea. Vips forsvant en god slump googling, for er det noe jeg ikke skal ha flere av i hagen min er det malva. Samme vei med iri, hya og orc. Det blir likevel mer enn nok igjen til å fylle min kvote på 16 første valg og 21 reserve. Helt øverst på ønskelista står Sorbus hupehensis, en rogn med lyst rosa bær.

Er du av dem som fortsatt har litt sperre på botaniske navn (ofte feilaktig kalt latin)? Ikke la besservissere pille deg på nesen, det går greiere enn du tror. Det som hjalp meg mest var da jeg oppdaget at det er sas som gjelder. Slekt, art, sort. Greit nok ikke sant? Først lærer man seg slektsnavn på det man ønsker seg, så det man har i egen hage, og da har man kommet godt i gang. Art og sortsnavn slenger seg på etterhvert.




Artsnavn handler ofte om plantas egenskaper som farge (alba), opprinnelsessted (sibirica) eller egenskap (compacta). Sortsnavn er til for å skille planter av samme art som har spesielle egenskaper. F.eks. Echinacea (Solhatt) som tilhører familien Asteracea, med artsnavn purpurea (prøv å gjett). Der har det kommet endel sorter som ikke er purpurfarget, 'Green Envy','White Swan' og 'Doubledecker'. Sortsnavn skal skrives med enkel ' apostrof. Det er noen som har bestemt at det skal være sånn, så da gjør jeg også det. Når det gjelder uttale er det ingenting å bry seg om, så lenge man blir forstått, her også gjelder det å ikke la seg pille på for det finnes ikke helt klare regler for det. Acer (lønn) blir uttalt både aker og aser og begge deler er like riktig.

AGS sin liste kom idag, den hadde 6047 arter og der er det ingen sorter. Ja, ja godt jeg er venn med google.

Snart vår

Jeg vet jeg er litt tidlig ute, og at vi faktisk har det meste av vinteren mellom oss og våren. Og vinteren den er lang, derfor gjelder det å korte den inn så godt det går.











I drivhuset leker jeg vår. Jeg er faktisk så god til å late som at jeg nesten tror det er vår snart. Jeg har satt noen krukker med perleblomster i. De blomstrer ikke ennå, men de har grønne blader og jeg kan se knoppene som ligger på lur.








Ferskentreet mitt har også knoppene klare. De pleier å starte i slutten av januar, hvis det ikke er for kaldt. Alle sier at det snart er jul, og etter jul er det januar ikke sant. Altså, snart vår...

Stavefeil

Jeg liker ikke stavefeil. Er jeg i tvil om hvordan et ord skal skrives bruker jeg å slå det opp. Noen ganger er jeg ikke i tvil, men det blir feil likevel. Blir det riktig vanskelig finner jeg måter å omgå problemet på. Jeg skriver f.eks. aldri pluskvamperfektum formen (nå heter det vel preteritum perfektum) av å finnes. I middelalderen hadde det allerede ... økser lenge. Hos meg blir det alltid til Eksistert eller Vært.

I går oppdaget jeg en stavefeil i bloggen min. Jeg skulle gjøre et googlesøk på "Jorsalsfare" og søket slumpet til å bli bildesøk. Av de 44 første treffene var 42 fra min blogg. Hva, hvordan kan det være mulig? Google foreslo "Jorsalfare", og når det gjelder slike ting har google ofte rett. Fram med bloggen, Ctrl+F i en fart. Jovisst, i innlegget "Semesteroppgave" hadde jeg skrevet "(Dag Eilivsson) hadde vært med Sigurd Jorsalsfare både hit og dit." Jeg har da aldri lurt på om Sigurd Jorsalfare hadde en eller to "s"er i etternavnet sitt. Han het forresten Sigurd Magnusson før han la ut på reise. Det er jo en mulig omskrivning, men der er det to "s"er og jeg tipper at jeg husker hvordan "Jorsalfare" skal skrives så lenge jeg lever.

Ikke så stort likevel

Da jeg flyttet hit for femten år siden gikk jeg fra to små blomsterbed til elleve mål hage. Hvis vi trekker fra 7 mål dyrka mark og 2 mål ekte woodland sitter vi igjen med ca 2 mål disponibelt areal til hage. Det var ingen hage fra før, bare forsøk på en plen og en vanstelt syrin.

Etter å ha bodd på utstilling på byggefelt, var første prioritet skjerm mot innsyn. Det vi ikke tenkte på var at det på en plass som dette ikke var på langt nær så stort behov for skjerming. Vi plantet store trær. Den gangen var de ikke større enn at jeg fint fikk dem inn i bilen. Nå derimot er noen av dem kjempestore. Siden vi hadde så stor plass til rådighet, plantet vi med god avstand og langt ut fra huset, trodde vi.Det er på tide å felle trær.

Rundbrenner søkes

Vi har levd i sølibat helt siden familien her hadde grillfest. Vi innser nå at vår gentleman er borte for alltid og har begynt å se oss om etter en ny. Siden vi veldig sjelden slipper ut blandt andre, benytter vi denne anledningen til å gjøre kjent at vi er alene.

Vi kan tilby: Lyse og trivlige lokaliteter med gjennomtenkte og praktiske løsninger. Både reirplasser og vagler er av god kvalitet. Rengjørings- og serveringspersonalet er pålitlige og tilnærmet presise. Utearealene har stort potensiale. Det finnes blandt annet fasiliteter som overbygget støvbad. Her er det dessverre ikke plass til alle på en gang, men med en myndig leder tilstede har det tidligere latt seg ordne. Sist men ikke minst må det nevnes at vi er 12 damer som alle står til fri disposisjon så ofte herren skulle ønske.

For å komme i betraktning må vår nye gentleman ha disse kvalifikasjonene: Vi er svært rasistiske av oss og siden vi selv er av rasen Dvergcochin vil intet annet bli godtatt. Dessuten har vi gule fjær og ser helst at alle nye hos oss også har det. Unge virile søkere vil bli foretrukket.

Søknader kan sendes til Mari Anne, vi har bedt henne ta seg av alle formelle detaljer.

Orange er ikke inn.

Tidligere i uken skrev jeg om hvordan jeg svettet over oppgaven vi hadde fått i fargelære. Her er sju av arbeidene. Det var overraskende hvor forskjellige bildene ble, vi fikk jo samme oppgave. Vi som valgte orange har begge innsett at det er en farge som ikke er "inn". Den er faktisk veldig "ut". I følge ukebladene og reklamekatalogene vi fikk tak i finnes det ikke et orange klesplagg på denne siden av ekvator.


Mitt bilde ble ikke helt ferdig, jeg hadde ment å dekke hele arket. Jeg har en god unnskyldning; Vi satt to stykker igjen på klasserommet og jobbet utover kvelden. Hun andre ble ferdig og skulle hjem til hybelen, men hun er så mørkeredd. Hun mente på at blomsten min var fin nok som den var. Jeg skal innrømme at jeg var litt lei og lot meg lett overbevise. Kanskje gjør jeg den ferdig en dag. Antageligvis i den uka det kommer to torsdager.

Øvelse gjør mester

Jeg ble litt overrasket da jeg så hvor mange timer datakurset hadde fått på timeplanen vår. Jeg mener kurset heter da tross alt "Park og hagedrift".
Wordkurset gikk forsåvidt greit nok. I Excel var det mye som var "nice to know". Jeg ante ikke at det kunne brukes til så mye. Men så...
...Power Point. Joda, jeg ser relevansen. Noen av oss skal starte eget firma og vi skal selge våre tjenester. Vi må faktisk være forberedt på å skulle holde et innlegg, eller Gud hjelpe meg, et foredrag. Jeg vet jo at øvelse gjør mester...og at jeg kommer til å være glad for dette siden.

Men du milde himmel som jeg svetta, stamma og skalv i knea. Og gjett om jeg var glad da det var over.

(Tusen takk til korrekturleser Ingunn)

Sveinhaug gård

Vår lærer i hagehistorie er syk. Jeg har gått på skole før og jeg vet godt hva som skjer da. En undervisningsinspektør kommer til timens begynnelse og deler ut oppgaver som elevene skal arbeide med. Avhengig av hvilken skole man går på kalles det selvstendig arbeid eller selvstudium, resultatet er som regel det samme: svært lite.

(Bildet er tatt av Ingeborg Sørheim, jeg fant det på Landbruksdep. sine sider.)

Ikke på Vea nei, de har satt inn vikar. Og vikaren, hun inviterte likegodt klassen hjem og holdt undervisninga i spisestua si. Det var ingen hvilken som helst vikar, og det var ingen hvilken som helst hage hun satte oss til å øve i heller.
Vi har vært på Sveinhaug gård.

Fargelære

Jeg har en mistanke om at når noen sier "Det er bare fantasien som setter grenser" så skyldes det at de egentlig mener "detta får du jaggu finne ut sjøl" eller at de ikke kommer på flere eksempler selv.

Tirsdag hadde vi fargelære. En hel dag med fargelære. Jeg hadde på forhånd gjettet på at det ville handle om fargesirkler og tre primærfarger. Såpass har jeg da fått med meg. Spenningen lå hovedsaklig i hvordan noen skulle greie å fylle en hel dag med det.

Nå som tirsdag er historie og onsdag er i ferd med å ta over innser jeg at jeg fortsatt har lang vei å gå, både når det gjelder fantasi og farger. Den fargerike læreren vår (hi-hi den var jeg heldig med) sa at "Den som følger etter andre kommer aldri først." Det har jeg aldri tenkt på, enda så opplagt det er. Jeg er av dem som ikke kommer først, og det finnes det altså flere forklaringer på enn at jeg ikke jobber hardt nok. Det var godt å vite.

Det jeg ikke liker å vite er at jeg blir lurt fordi jeg ikke kan nok om farger. Jeg mener, jeg kjøper jo det jeg selv vil når jeg går inn i en butikk. Men det er et faktum at handlekurven min inneholder mer enn det som sto på lista når jeg kommer ut. Til nå har jeg trodd at det var fordi jeg "kom på" mer. Muligheten er til stede for at jeg "kom på" det samme som butikkeierens fargekonsulent også "kom på" at skulle selges. Her har jeg et aldri så lite forskningsarbeid foran meg, for jeg liker ikke å bli lurt.

Vi fikk lekse. Det handler om å klippe i stykker og lime sammen igjen. En kulør i mange valører på et A3 ark. Det skulle være noe parklignende og jeg tror jeg hørte noen si "henge på veggen" men velger å fortrenge det fram til fredag. Da skal arbeidet være ferdig, og yepp, det var "bare fantasien som satte grenser" for hvordan oppgaven skulle løses.

Nå er det onsdag, vi skal på tur. Jeg må se til å få på meg klær, og i dag er det varme klær som gjelder.

Akkurat som om ikke jeg visste det.

Da jeg skrev under kontrakten med Vea var jeg veldig bekymret for om jeg hadde nok kunnskaper nok til å klare å henge med i undervisningen her. Forløpig har det gått rimelig greit i de fleste fagene, men forrige samlings emne for plantefysiologitimen var skremmende: "Forsøk med Etiolering." Jeg har da aldri hørt om etiolering og spør du meg kunne det like gjerne handle om hjernekirurgi som planteforsøk. Det skulle vise seg at det handlet om spireforsøk. Vi sådde erter, bønner, solsikker og gran. Den ene halvparten fikk svart plast over seg, den andre ikke.

Nå er det gått fire uker og vi fikk se resultatet. Det hadde spirt i begge kassene, men i den som hadde hatt svart plast over seg var plantene bleke og lange. Det var det hele. Akkurat som om ikke jeg visste det. Sånn gjør jeg da hvert år med tomatplantene mine, bare at jeg kaller det tabbe og ikke etiolering.

Trapp

Nå er den nye trappa vår ferdig. Det tok sin tid, og det krevde sin mann, men resultatet er vi fornøyd med. Snekkeren er bare nesten fornøyd, men det er som det skal. Jeg har forsøkt med "Vi skal jo bare tråkke på den", og svaret var "Jeg skal se den hver dag". Han om det. Jeg er super fornøyd. (Jeg fikk under tvil lov til å bruke bildene hvis jeg gjorde oppmerksom på at det mangler noe greier nederst. Jeg tror han sa han måtte kjøpe mer "lekt" eller no sånt. Det skal altså ikke være sånn,)

Jeg ønsket meg en trapp som ikke var riktig så bratt, og som hadde litt mer plass til pynt. Det fikk jeg i rikt monn. Før slang jeg ut ei potte som alle snublet i. Da så det ut som om jeg hadde prøvd å pynte, men ikke hadde plass til det. Nå synes det at jeg har prøvd å pynte. Det synes også at jeg ikke er hverken stylist eller designer. Ja, ja ærlighet varer lengst.

Før og etter:

Jeg er veldig spent på om jeg vil savne klatreplantene. Jeg er helt sikker på at de allerede savner meg. Når de våkner til våren kommer de til å tyte ut mellom lektene, og det blir ikke bra. En strategisk plassert round-up flaske blir nok løsningen på det problemet. Det finnes plasser å plante nye på, men da må jeg ha hjelp av høvdingen, og det blir ikke med det første jeg nevner det.

God natt

Det ser nesten ut som om en kraftig vind har feid over ventebeddet mitt. Alle pottene ligger nå pent over på siden. Det har jeg lært av Anders Kristiansen som driver Grimstad Planteskole. Han legger alle sine potter over på siden, og han har noen.

Etterpå bretta jeg dyna av granbar godt over og sang et par godnattsanger. Nå håper jeg at de alle sover hele vinteren igjenom, at ingen våkner midt på natten og at riktig mange våkner til våren.

Kjøkkenhagen i november

Det har vært kaldt og det har vært snø. Ikke så mye at ungene ble glad, men mer enn nok til at jeg fikk det travelt. Jeg må bare lære meg at i oktober er det på tide å avslutte hagesesongen og begynne å rydde opp. Så ble det mildere, telelaget som var kommet tinte. Det var flaks for meg, for det er mer enn nok jeg kan gjøre nå. Luke jordbær-renninger, legge ut halm, kantskjære, gjødsle opp og spavende grønnsakssenger, alt sånt som kan gjøres til våren, men som like godt kan gjøres nå. Tid er penger og penger spart er penger tjent. Nåja, så langt trenger jeg vel ikke trekke det, men at våren er en travel tid det er helt sikkert.

I år hadde jeg bare to pakker tulipaner som skulle graves ned, så den jobben er jeg ferdig med. Jeg hadde bare to og det er fordi jeg ikke greide å bestemme meg for hvem jeg skulle handle hos. Når jeg så bestemte meg fant jeg ikke ut hva jeg ville ha. Så ble det så kaldt at jeg ga meg selv det løftet at nå Mari Anne har du spart masse penger, så neste år kan du kjøpe dobbelt så mange tulipaner, liljer, fritillaria og allium. Ja, masse allium blir det, neste høst altså.

I forrige rapport fra kjøkkenhagen skrev jeg at det ble god gresskaravling. Vi solgte noen, men ble sittende igjen med mange. Et alternativ var selvfølgelig pynte med dem, og kaste dem etterpå. Så dukket en vill ide opp. Jeg fyllte trillebåra og stilte meg opp utafor Rema. En liten time senere var jeg kvitt alle. Noen fnøs og sa de hadde ikke sansen for Halloween (det har ikke jeg heller, men det kan jeg ikke si nå), noen sa de hadde kjøpt, og noen trodde jeg skulle gifte meg. Jeg ble veldig overrasket over hvor mange hyggelige mennesker jeg kom i prat med. Særlig endel eldre smlite og lo av meg, der jeg gikk med trillebåra mi. En liten gutt lurte på hvorfor gresskarene ikke hadde ansikter. Det var helt tydelig at han aldri hadde sett ekte gresskar før.