onsdag 30. september 2009

Om vin og poteter, men ingen oppskrifter

I dag fikk jeg en gledelig overraskelse. Jeg har pottet om Hippeastrum og i en av pottene var det en liten sideløk. Det skjer jo fra tid til annen, ikke noe rart ved det. Nå hadde det seg sånn at jeg skulle sende denne lille løken til en bloggvenn. Jeg hadde funnet fram konvolutt, skrevet på navn og adresse, løken i en liten plastpose med litt vann i. Så fikk jeg den geniale ide om at litt fuktig vermiculitt nok var mye bedre. Full fart ut på låven, tøm av vannskvetten og oppi med vermiculitt...men hvor var løken nå? Den hadde fulgt med vannet og falt ned i en sprekk i låvegulvet. Jeg kunne selvfølgelig ha sendt kontramelding til løkmottageren (tenkte også på muligheten av å heller sende mora) men da hadde historien stoppet der og jeg hadde ikke hatt noe morsomt å fortelle. For hør bare her:

Vi kjøpte dette småbruket i 1994 (jøje meg er det så lenge?) I bygdeboka står det to linjer om stedet, blant annet at det er fra 1902. På låven er det riktignok risset inn noen datoer 1887, eller noe sånt, men vi har ikke tenkt så nøye på det. Låven er litt merkelig bygget og vi tror at det har vært en ombygging i forbindelse med at nyveien ble bygget (under krigen). Jeg sto i den delen som vi antar er eldst da den lille løken fant veien ned mellom gulvplankene. Jeg var klar over at det er en kjeller der, men vi har bare lettet på luka og konstatert at der var det kjeller ja. Nå tok høvdingen på støvler og bevæpnet seg med lykt.

Du store min hva man eier uten å vite om det. En enorm kjeller. Murte vegger og tak. Sånt tak som man ser på film fra franske vinkjellere. Dette småbruket har nok en historie også før 1902 og den skulle det vært veldig morsomt å vite noe om. Kjelleren har nok ikke vært til vin, snarere poteter, men hva i alle dager skulle et knøttlite småbruk med en potetkjeller på 15-20 kvadratmeter? Tenk om hovedgården hadde lagret noe der som de ikke ville at andre skulle vite? Kanskje vin alikevel? Her er det rom for ville fantasier. Det finnes ingen som er gamle nok til å huske sånt rundt her uansett. Ryktet sier forresten at husmannen som satt her hadde veldig lite pliktarbeid på hovedgården. Bygdesladderen vil til og med ha det til at han var uekte sønn til storbonden. Ikke at det sladres så mye om det nå lenger, men... Tenk om det var noe helt annet, og at min lille løk har avslørt det...

Ja, for høvdingen kom gledesstrålende opp med løk og mange nye tanker om lagring av både poteter og vin.


4 kommentarer:

  1. Liten løk viste vei til stor kjeller - så spennende! Den kan sikkert bli en fin oppbevaringsplass, om den er frostfri gjennom vinteren. Kanskje lurt å sjekke med et max/min-termometer, vår gamle matkjeller kan få kuldegrader i de verste kuldeperiodene.
    (Og denne bloggvennen er glad for at dere tok dere bryet, sjølsagt :D)

    SvarSlett
  2. Anonym08:12

    Så gøy! Dersom det har vært et større småbruk kan det ha vært en rotkjeller. I så fall ville det ha vært lagret både poteter, gulerøtter og masse rotkål/neper til dyrefor der - i tillegg til syltetøy og saft. Fra gammelt av var det vanlig å ha neper som vintertilskuddsfor til kyrne.

    SvarSlett
  3. Har ingen lyst å være realistisk, et slikt funn passer best til hemlig brennevinopplag eller kagger med rom, så jeg går for din vinkeller jeg :)

    SvarSlett
  4. Ja, det ene kan føre til det andre, og så videre... Interessant med steder som har en historie og dette var jo riktig spennende. Her kan du sikkert oppbevare saker til både nytte og lyst.

    SvarSlett