En munnfull solsikker.

Midt ute i gulrotåkeren var det plutselig en liten gruppe solsikker. Litt snodig, men jeg lot dem stå.

Så oppdaget jeg at det borte i løkfeltet også var solsikker. Der også 5-6 i en tett gruppe.

Jeg mistenker at det finnes en gartner til på bruket. Jeg har sett han grave ned frø både her og der. Her finnes det bilder av ham også.

Jordbærsnutebillelarvejakt

Selv om det ikke er godt språk, så er overskriften faktisk riktig skrevet. Jeg jakter på larver av billen som har lang snute og legger egg i jordbærblomster.

For to år siden oppdaget jeg at vi hadde skadedyr i jordbæråkeren. Jordbærsnutebillene hadde tatt riktig for seg. Jeg tok det hele og fulle ansvar, vi har hatt jordbær på samme sted lenge. Vekstskifte ble igangsatt og jeg levde i den tro at nå ville problemet være løst.

Jeg ble noe overrasket over å finne vel så mange avgnagde knopper i det nye feltet som i det gamle. Jeg har lest meg opp og blitt en smule klokere. Jordbærsnutebillene har også bringebær på menyen og de flyr. Skal vekstskifte virkelig være effektivt må det flyttes noen kilometer. Dessuten må all kantvegetasjon være fri for villbringebær.

Billene legger egg inne i knoppen. Larvene lever av pollen og forpupper seg inni der. Så overvintrer de under planterester og neste sommer vil de på ny redusere avlingen av jordbær. Helt opp mot 80% sier yrkessyrkere. Høvdingen fikk ryddesag til jul, og han er glad i både jordbær og hvitvin. Særlig i kombinasjon med varme sommerkvelder. Derfor mistenker jeg at villbringebærkrattet kommer til å få en brå død. Hvis jeg i tillegg plukker bort alle knoppene med larver i, burde det egentlig bli færre neste år. Hver hunn legger ca 250 egg. Hvis halvparten er hanner, og jeg beregner at 50% av larvene jeg plukker kunne ha levd opp, blir det 60 flere jordbær pr larve plukket. Forresten, jordbærplanten forsvarer seg jo med å sette flere blomster hver gang noen dør. La oss si 30 da. Uansett, jeg har sluttet helt med å telle larver plukket. Det er mange hundre. Jeg er mer enn fornøyd om det bare blir et ekstra jordbær pr. larve plukket.

Jeg kan ikke for det, jeg jakter jordbærsnutebillelarver og nynner: "Å mannen ville fra nissen flytte, men reisen ble ham til ingen nytte..."

Epletreet lever likevel

Vinteren 2008/2009 podet jeg mine første epletrær. De er små og står fortsatt i potter. Sist vinter ble de lagret under snøen. Da våren kom viste det seg at musa hadde hatt fest og forsynt seg grovt av barken. Jeg var helt sikker på at dette treet var dødt, men orket ikke kaste det.

Etter en stund kom det blader. Riktig nok veldig små, men det var så avgjort blader. Jeg la ikke så mye vekt på det, jeg har jo sett selje skyte nye kvister selv etter at treet er kappet opp til ved. Men å kjøre epletreet mitt i kompostkverna orket jeg bare ikke, ikke når det hadde blader i alle fall. Så sto det der, det kom det blomster også og nå har det faktisk kart.

Det viser seg at det er en bitte liten stripe av bark som har kontakt med rota. Det transporteres altså vann opp og sukker ned. Det er så utrolig. Jeg har fått tips om at det kan bli i tøffeste laget for treet å bære fram epler, så karten må plukkes av. Det er hardt, men det står om mors liv, og abort er eneste utvei.

Kortreist

Kortere kan mat ikke reise. Egg - 20 meter, tomater - 25 meter, basilikum - 50 cm. Ok, brødet var kjøpt på butikken, men summen er kort uansett.

Vann til tomater

Tomater trenger vann, mye vann. Før har jeg dyrket tomater i jordsekker som lå rett på gulvet. Det fungerer, men skulle sekken tørke helt ut, eller det kommer et lite hull i den...ja da har man en utfordring.










I år har jeg forsøkt noe nytt. Jeg har plantet tomatene i 3.5 liters potter. Det er selvfølgelig altfor små potter, men jeg har klippet hull i bunnen og tredd en strimmel av undervanningsduk opp i jordklumpen. Pottene står på murstein og "veka" ligger ned i vannet. Altså: pottene står tørt, mens veka alltid er våt. Jorda i pottene kjennes fuktig og jeg er veldig spent på om det er passe mye vann, eller om det blir for mye av det gode.



Alle fire sortene ble sådd samtidig og har fått samme behandling. Det er; 'Gardener's Delight', 'Money Maker', 'Riesentraube' og 'Gemini'. Hos meg er 'Gemini' raskest. Der kan vi høste den første tomaten ganske snart. Nytt av året er manglende griffelråte. Nåja, i alle fall foreløpig.

Månedens bilde Juni

Våronna er offisielt over. Vi har gulrøtter, løk, purre, poteter og gresskar, og alt vokser som det skal. Det er bare å vanne og vente, og det første har jeg fått hjelp til fra oven. Hvitløken ser veldig lovende ut. Der kan det faktisk hende vi får en bitteliten avling. Det fine med hvitløk er at arbeidet med den skjer om høsten når det er litt mindre å gjøre i hagen. Når jeg tenker meg om burde jeg sette mye mer hvitløk.

Med unntak av skvalderkål har vi de aller fleste ugrasartene. Agronomsønnen har vært hjemme og lest til eksamen. Han fant mer enn nok av alt han ønsket seg. Hvis han kommer opp i ugraslære kommer det til å gå veldig bra, helt sikkert.


Nå er alle sommerblomstene solgt, planta eller gitt bort. Jeg trakk et lettelsens sukk da den siste potta var tømt. På slutten var jeg lei dem. De var aldri fornøyd. Enten vokste de for lite og måtte ha intensivpleie, eller for mye og måtte pottes opp i det uendelige. At det ble trangt om plassen hjalp ikke nevneverdig. Dessuten skulle de ha vann. Det var alltid for mye eller for lite. Var det sol måtte jeg vanne flere ganger om dagen og regnet det måtte jeg tømme av brettene. Selv de pottene som ikke sto i brett råtnet. Det var som å ha baby i huset igjen. Neste år…neida innen januar har jeg glemt dette. Jeg har faktisk kjøpt en god bunke med frø allerede. Det var jo tilbud må vite.

Tjuvgods

Jeg regnes ikke for å være uærlig på noe vis. Det ville også overraske meg om noen mente at jeg hadde for vane å stjele.

Men rent juridisk er disse plantene tjuvgods. Jeg har hentet dem på Veas plantefelt. Det er planter som kan selges, jeg har spurt. Intensjonen var da også at jeg skulle betale for dem, selvfølgelig. Men jeg fant ingen som kunne fortelle hvor mye jeg skal betale. Hvorfor har alle i administrasjonen lunsjtid samtidig som oss elever? Fredagene er så travle og jeg måtte reise hjem, så inntil videre er jeg pr definisjon tyv.

Pentax er sulten

Her på Vea er det mye å ta bilder av. Plantene vi har på pensumlista for eksempel. Jeg har jo ikke alle hjemme i min egen hage. I går var vi på studietur til Gjøvik. Med guide til og med. Vi så på en stor stauderabatt, tre parker, steinlegging og barnehagetog. Og jeg tok bilder. Så var vi på Peder Balkes hus. Eller heter det "i"? Vel samma det, jeg tok bilder. Som avslutning på dagen fikk vi omvisning i hagen til Kari Solli. Jeg fikk en følelse av at der hadde jeg vært før, og det er fordi Hagetiden har hatt en artikkel derfra. Jeg tok bilder. Jeg tok bilder helt til Pentax ga beskjed om at han var sulten. Da fikk han de batteriene som lå i kameraveska. Han svarte at de hadde han spist før og jeg starta leitinga etter krise batteriene. De lå nederst i veska og jeg fant dem da vi kom hjem. Det irriterer meg fortsatt. Høvdingen trøsta meg på telefon i går kveld. Han sa: "Du kommer nok over det". Jeg gjør nok det, men det vil ta en stund. Tenk, Kari Sollis hage, uten kamera...

Hvor langt er det?

Nå er vi virkelig i dytten. Vi har jobbet med registrering. Det høres så enkelt ut, men det er vanskeligere enn man skulle tro. Det dukket opp ganske mange spørsmål om hvor man starter å måle, skal takskjegget være med og hvordan markeres det i så fall på kartet. Nå er jeg ganske sikker på at man må være minst to for å registrere en hage. Vi målte og kontrollmålte. Til slutt endte vi opp med å kontrollmåle målbåndet, og stor overraskelse, det var helt riktig.

Hva koster det?

På Vea er det en fin gammel forstøtningsmur. Det vil si, den har vært fin, men det er lenge siden nå. Den er i ferd med å ramle sammen og bør rehabiliteres. Men hva koster det? Vi laget et kostnadsoverslag sammen med Gøril. Jammen er jeg glad jeg ikke har en 40 meter lang mur som skal rehabiliteres.

Oppgradert

Når jeg er her på Vea bor jeg alltid i "Øvre Lærerbolig". Det har jeg i grunn vært veldig godt fornøyd med. Nå har det seg sånn at en liten bekk ble riktig stor i vårsmeltinga, og den tok like godt turen innom lærerboligen. Den sårt tiltrengte rehabiliteringen kunne derfor ikke utsettes mer. Huset er rett og slett ikke beboelig på grunn av muggsopp. Denne uka er jeg derfor blitt innkvartert i "Rektorboligen". Det må da kunne kalles oppgradering.

Levende pil

Jeg har vært på kurs. Pr. defisjon skal jeg nå kunne flette levende pil. Mistanken går i retningen av at dette er et tema der det finnes mye mer å lære.

Jeg fikk tatt noen bilder, men ikke på langt nær så mange jeg kunne ønske. Det var nemlig et syttens vær. Jeg fikk noen sterke minner fra speiderleirer jeg har vært på.

Det er forsåvidt ikke spesielt vanskelig å flette, det har jeg kunnet siden før jeg begynte på skolen. Likevel, kurslederen kom innom og sa "over og under". Heldigvis hørte jeg at hun sa det til flere enn meg. Hun sa det i grunn hele tiden og var like entusiastisk hver gang. Jeg er imponert.

Vi lærte å flette to forskjellige trær. Jeg husker ikke navnene på dem. Dette skal liksom være stammen, og så skal krona vokse ut når kvistene slår rot. At de slår rot avhenger av at jeg vanner, og vanner nok. Den biten har jeg fått hjelp til fra oven. "Tenk søle" sa kurslederen. Jeg prøver, men det er rimelig uvant å tømme på mer vann når det allerede er så vått.
Vi toppet "treet" vårt for at det skal bryte bedre. Det var flere enn meg som var kjappe til å putte avklippet på et lurt sted. Jeg så det nok. Mine har stått i en vase i vinduet, og i går så jeg noen ganske små røtter. I natt har jeg fundert på hvor i all verden jeg skal plassere 32 piletrær. Vel, det løser seg nok. De skal produsere matriale til å lage belgisk gjerde med. Nå som jeg har fått det demonstrert, har jeg stor tro på at selv jeg skal klare det. Og når sant skal sies, er det noe sted det passer, så er det her.

Euphorbia polychroma

Etter at de tidlige vårblomstrene har takket for seg, og fram til faren for frost er over, blir det en periode hvor det er lite som blomstrer. Derfor er denne saken veldig kjærkommen.

Den heter Vårvortemelk, Euphorbia polychroma, og er en fetter av julestjernene. Det gule vi oppfatter som blomst er egentlig høyblad og de blir sittende på kjempe lenge. Den danner fort ei kjekk tue og kan deles når du vil ha flere. Finner du den i hagesentret skal du kjøpe den selv om den ser pjusk og ynkelig ut. Den trives dårlig i potte, men det er en skikkelig tøffing. Hos meg står den vestvendt i veldrenerende sand. Det er mulig den fikk med seg litt niste da den ble plantet. Siden har den ikke fått noe annet enn det den kan finne selv.

Jeg så "Grønn glede" på nettv nå i morges. Der anbefalte de også vårvortemelk. Først ble jeg glad og tenkte, det var det jeg sa, dette er en plante alle bør ha. Så kom jeg på at jeg hadde jo ikke publisert dette innlegget ennå. Det har ligget klart et par uker i påvente av travle dager, hvor jeg ikke rekker å skrive. Men vi er altså helt enig, "Grønn glede" og jeg, vårvortemelk bør alle ha.