onsdag 16. mai 2012

Drivhuset mitt. Uke 20

Det er ikke sånn at det lukter godt i drivhuset om dagen. Å nei, det dufter. Det dufter aldeles himmelsk. Jeg ble nesten svimmel av å gå og snuse på den. I går syntes jeg at jeg kunne kjenne duften på utsiden av drivhuset også. Wisteria sinensis er en må ha plante. Jeg har lenge tenkt at den skal plantes på et lunt sted ute, men nå er jeg ikke helt sikker lenger. Kanskje bare over i større potte?

Det er ikke alt i drivhuset som blir like vellykket. Jeg trodde jeg kunne drive fram en potte med tulipaner og på den måten få blomstring tidligere. Det er minst 20 løk oppi der og bare en blomstrer. Det som på bildet ser ut som knopper, har tørket inn og blir ingenting. Det er mulig at det på ett eller annet tidspunkt har vært for lite vann. Det kan jo også være at det var noe galt med løken. Den hadde mugg eller no. Akkurat nå tenker jeg at det er siste gang jeg spanderer plass på en tulipankrukke. Hva som skjer til høsten er en annen sak. De tulipanene jeg plantet i bakken kommer i alle fall som et skudd og de ser veldig fine ut alle sammen. Også så mange jeg har kjøpt. Det hadde jeg helt glemt.









Her er en annen ting jeg hadde glemt; herding. Den til venstre er rett og slett solbrent. Det er streng tatt noe jeg vet for jeg har gjort feil på det før, men det er mange år siden sist. De siste årene har herdingen hos meg forgått slik: Innenfra og til drivhuset. Fra drivhuset til husets nordside en dag det regner (eller i alle fall overskyet). Voila, herdet. Hva skjedde i år? Siden det har gått så bra så mange år, glemte jeg hele greia. Det har vært så trangt i drivhuset at jeg har måttet ta ut flere brett hvis jeg skulle komme inn der. De ble bare satt rett utenfor "så lenge". Voila, solbrent. Den til høyre har nok blitt glemt ute en natt eller to, det ser ut til at den har hatt det for kaldt. Bladene skal riktignok være mørke, men ikke burgunder.



Jeg lovte å komme tilbake til oppheng som tåler litt tyngde. (Bildene er klikkbare.) Sammen med drivhuset kjøpte jeg et sett som var beregnet på å binde opp tomater. Det besto av en sterk plastsnor og aluminiumsvinkler. Disse vinklene er å få kjøpt løst og blir festet med en twist-in-bolt som vries inn i profilen. Så skjedde det som måtte skje, jeg hadde ikke flere vinkler, men sto med en ampel i hånda uten noe sted å henge den. Jeg fant et patentbånd i høvdingens snekkerkrok, klipte av en bit med to hull og bøyde den litt. Dersom du trenger oppheng mellom to profiler er det fullt mulig å klippe til lengre bånd som festes i hver sin profil. Det har jeg ikke gjort ennå, men tipper det kommer en dag. Kanskje fester jeg like godt et sånt bånd i hele husets lengde, vi får se. Disse twist-in-boltene er litt fiklete å få på plass. Det finnes firkantede bolter som sitter mye bedre. De kan flyttes langs profilen etter behov. Problemet er at de må tres inn i profilene fra enden. Altså før huset er ferdig bygd. Det skulle jeg ønske at noen hadde fortalt meg. Da hadde jeg kostet på meg to stykker i hver profil.



Det hadde gått fra å være fullt til klaustrofobisk i drivhuset nå. Jeg fikk lukket døra om kvelden, så helt krise var det jo ikke, men nå var nok nok.

Jeg bar ut 31 brett. Utfordringen nå blir å tømme dem for vann hver gang det har regnet. 


 
Så, ut med plastteltet, feie gulvet og felle ned bordene. Puh,det tok en hel dag. Etterpå var det nesten romklang der. Litt ensomt liksom.



 

fredag 11. mai 2012

Å grave, eller ikke grave.

Alle som er litt mer enn middels opptatt av hage vet at det store sørsmålet om nå om dagen er "To Dig or not to Dig". Der jeg vokste opp betydde "dig" godteri. "No dig" skyldtes enten mangel på lommepenger eller at lørdagsgodtet allerede var spist opp. Det er lenge siden jeg har hørt noen som skulle kjøpe dig. Det kan skyldes at uttrykket er gått av moten, jeg er jo gammel. Jeg er faktisk så gammel at jeg har sett på "TV-hagen" med  Dagfinn Tveito. Det gikk i reprise lørdag morgen. Den gangen var det mer "Double digging" som var tingen, uten at jeg kan huske om det var et uttrykk som ble brukt. Jeg lærte mye om hagebruk den gangen.





Jeg forstår argumentene om at mikrolivet i jorda ikke skal forstyrres. Jeg skjønner prinsippet om jorddekke. Jeg vet at ute i naturen er det ingen som graver, og det vokser likevel. Det høres så riktig ut. Men det er i teorien. I praksis er det slik det ser ut hjemme hos meg:

Gammel beitemark som er full av ugras. Eller mer presist; den er full av rotugras. Hagetidens siste utgave har en artikkel som heter "Kunsten å ikke grave". Der fant jeg den lille haken: Er plassen du har valgt til grønnsakhage full av flerårig ugress(...)bør du fjerne dette først. 


Kort fortalt: Mye kveke. Høvdingen og traktoren settes på saken.  Kvekerøttene fjernes. Resultat; ikke så mye kveke neste år. Men i denne omgang gikk prinsippet om no digging på båten. Meitemarken også  for den saks skyld. Og det som tok to linjer i en lang artikkel, medførte mange dager med rompa opp og hue ned.

Der det har vært dyrka før derimot skal det ikke graves.Jeg skal bare løsne ugrasrøttene med greip. Det er vel ikke å grave, er det vel?

Nå har jeg utstyrt meg med masse pinner, snorer og målebånd. Jeg vil nemlig ha like fine rette rader som dem i hagebladene. Det måtte litt endringer av gangveier til for å få det slik jeg ville. Uten å grave? Eh, bare litt...eller vel, kanskje ganske mye.



Så nå er alle radene parallelle med husveggen. Alle er like lange og alle er like brede. Det kommer halm i alle gangveiene. Neste år skal det ikke graves.

Så stakk sønnen innom for å applaudere. Han synes det var blitt fint. "Har du laget gangveiene brede nok til at traktoren kommer fram?"

Eh-da blir det kanskje litt graving neste år også...

onsdag 9. mai 2012

Drivhuset mitt. Uke 19

Det skjer saker å ting i drivhuset om dagen. Mange av sommerblomstene nærmer seg utplantningsklare. Heldigvis, for det er trangt nå.
Signetfløyelsblomst. Tagetes tennuifolia.
Erteblomster. Lathyrus orodatus.
Reveamarant. Amarantus caudatus.
Californiavalmue. Eschscholsia californica.
Blodbeger. Rhodochiton sanguineum.
Korgplante. Cosmos bipinnatus. Kalles den også Stolte kavaler?
Blomkarse. Tropaeolum majus.
Prydtobakk. Nicotiana x sanderae.
Harehale. Lagurus ovatus.
Georginer. Dahlia x pinnata.
Løvemunn. Anthirrinum majus. Dette ble no pinglete greier. Jeg toppet dem, men de ble langbeinte likevel.
Kornblomster. Centaurea cyanus. 
Tomater i lange baner.
Purre. Litt dårlig spiring i denne kassa, så jeg sådde en til...der spirte det...det blir m-y-e purre i år også.
Tagets. Jeg har høstet frø fra egne planter i 20 år. Det har funket helt greit, men i år spirte bare en da jeg sådde første gangen. Så sådde jeg en gang til, og de kommer ikke til å ta igjen storebror. Det er helt sikkert.


Forrige uke sa jeg noe om å henge opp gardiner for å gi litt skygge, men jeg glemte helt å vise hvordan jeg fester. Disse "twist-in" greiene kjøpte jeg sammen med drivhuset, men jeg tror jeg har sett dem hos Plantasjen også. Det finnes noen med øye også, men ingen av dem tåler noe særlig vekt. Da finnes det bedre løsninger. Kommer tilbake med bilder av det også.



Her er tusenfryd, tjæreblom og valmuer som har blitt drevet fram i drivhuset. Det har vært deilig å ha noe som er ferdig tidlig og som kan stå ute selv om det fortsatt er litt frost om natta.

Drivhusfest 20. mai

Første søndag etter 17. mai, i år er det den 20. mai, blir det fest i drivhuset mitt. Da rydder jeg ut alt, koker kaffe, og selger det jeg har av sommerblomster. Ta med venner, når det er slutt på vaflene spiser vi kjeks.

Vi hadde det veldig hyggelig i fjor, og jeg satser på at dette bli en tradisjon. Jeg skrev om det her.




lørdag 5. mai 2012

Mådens bilde mai.

Vi har fått ut hagemøblene nå. Ikke nok med det, men i et ubevoktet øyeblikk ble de faktisk oljet også. Kan bare si at meg var det ikke. Flaks igrunn, for i natt har det snødd, og det er ikke meldt noe "olje-hagemøbler-vær" i det nærmeste.

Rundt om på eiendommen har vi mange små grantrær. De selvsår seg, og gjerne på steder vi ikke vil ha dem. Dette treet er riktignok unnskyldt, det sto der før vi bestemte at det skulle være gangvei.


I fjor våres startet vi på flytteprosessen. Det er ikke ulikt oss at ting tar et år eller to, men denne gangen var det helt som planlagt. Vi grov ei grøft rundt treet slik at alle røttene ble hugget av. Så gjorde vi ingenting før nå. Vi passet på å grave godt på utsiden av den gamle grøfta. Alle de avhugde røttene hadde satt massevis av nye smårøtter. 

onsdag 2. mai 2012

Drivhuset mitt. Uke 18

Læreren min sa at det ikke gikk, derfor måtte jeg bare prøve. Jeg tok vedstiklinger av hortensia og etter mange uker med plastpose, daglig lufting og dusjing ble det røtter. Det føltes som en seier, men jeg kommer ikke til å gjøre det igjen. Det var mer pes enn jeg trives med. Men...hortensia er en plante jeg virkelig er blitt glad i. Blomstene står veldig lenge fordi det er de fargede høybladene vi oppfatter som blomst. Den egentlige blomsten er bitte liten. Det er på samme måte som med julestjerner. Mine er i gammelrosa og blir mørkere og mørkere til de blir nesten brune. Så tørker de ut og blir lyse brune og jeg synes de er dekorativ da også.



Jeg overvintrer dem i et kaldt stuevindu, eller her i drivhuset. De nye knoppene var nesten klare til å blomstre før jeg klipte bort de gamle visne. Hos meg er den altså en nesten året-rundt plante.
Når sola steker på blir det ganske varmt inne i drivhuset. De plantene som står på sørsiden blir nesten bakt og fryktelig tørre. Det oppdager jeg ikke før jeg ser at de henger. Jeg har veldig lett for å bare sjekke de som står nærmest. Nå har jeg hengt opp gardiner. Det er gammeldags "stårsh", eller kanskje jeg kan kalle det "tyllgardin"? Det høres veldig mye finere ut. Uansett, jeg arvet den av noen som hadde kjøpt den på IKEA for en billig penge. Skikkelig gjenbruk med andre ord. Siden jeg skulle vise fram bilde her på bloggen, prøvde jeg meg på litt sånn draperier. Etterpå kom jeg på at jeg skal henge opp enda en hylle og da blir det kronglete med sånt jåleri. Tror jeg gjør som jeg pleier. Tar et lite hull i gardina og skrur hylla fast gjennom den.

Det er trangt, men på denne tiden er det vel det hos de fleste som har drivhus. Solsenga må godta å være plantebord når jeg ikke bruker den selv. Skal jeg ta en liten hvil flytter jeg bare brettene utenfor så lenge.



Og så er det på tide å tynne ferskentreet. Det er en jobb jeg utsetter og utsetter, men det må gjøres, snart.