Drivhusfest 20. mai

Første søndag etter 17. mai, i år er det den 20. mai, blir det fest i drivhuset mitt. Da rydder jeg ut alt, koker kaffe, og selger det jeg har av sommerblomster. Ta med venner, når det er slutt på vaflene spiser vi kjeks.

Vi hadde det veldig hyggelig i fjor, og jeg satser på at dette bli en tradisjon. Jeg skrev om det her.

Mådens bilde mai.

Vi har fått ut hagemøblene nå. Ikke nok med det, men i et ubevoktet øyeblikk ble de faktisk oljet også. Kan bare si at meg var det ikke. Flaks igrunn, for i natt har det snødd, og det er ikke meldt noe "olje-hagemøbler-vær" i det nærmeste.

Rundt om på eiendommen har vi mange små grantrær. De selvsår seg, og gjerne på steder vi ikke vil ha dem. Dette treet er riktignok unnskyldt, det sto der før vi bestemte at det skulle være gangvei.

I fjor våres startet vi på flytteprosessen. Det er ikke ulikt oss at ting tar et år eller to, men denne gangen var det helt som planlagt. Vi grov ei grøft rundt treet slik at alle røttene ble hugget av. Så gjorde vi ingenting før nå. Vi passet på å grave godt på utsiden av den gamle grøfta. Alle de avhugde røttene hadde satt massevis av nye smårøtter. 

Drivhuset mitt. Uke 18

Læreren min sa at det ikke gikk, derfor måtte jeg bare prøve. Jeg tok vedstiklinger av hortensia og etter mange uker med plastpose, daglig lufting og dusjing ble det røtter. Det føltes som en seier, men jeg kommer ikke til å gjøre det igjen. Det var mer pes enn jeg trives med. Men...hortensia er en plante jeg virkelig er blitt glad i. Blomstene står veldig lenge fordi det er de fargede høybladene vi oppfatter som blomst. Den egentlige blomsten er bitte liten. Det er på samme måte som med julestjerner. Mine er i gammelrosa og blir mørkere og mørkere til de blir nesten brune. Så tørker de ut og blir lyse brune og jeg synes de er dekorativ da også.

Jeg overvintrer dem i et kaldt stuevindu, eller her i drivhuset. De nye knoppene var nesten klare til å blomstre før jeg klipte bort de gamle visne. Hos meg er den altså en nesten året-rundt plante.

Når sola steker på blir det ganske varmt inne i drivhuset. De plantene som står på sørsiden blir nesten bakt og fryktelig tørre. Det oppdager jeg ikke før jeg ser at de henger. Jeg har veldig lett for å bare sjekke de som står nærmest. Nå har jeg hengt opp gardiner. Det er gammeldags "stårsh", eller kanskje jeg kan kalle det "tyllgardin"? Det høres veldig mye finere ut. Uansett, jeg arvet den av noen som hadde kjøpt den på IKEA for en billig penge. Skikkelig gjenbruk med andre ord. Siden jeg skulle vise fram bilde her på bloggen, prøvde jeg meg på litt sånn draperier. Etterpå kom jeg på at jeg skal henge opp enda en hylle og da blir det kronglete med sånt jåleri. Tror jeg gjør som jeg pleier. Tar et lite hull i gardina og skrur hylla fast gjennom den.

Det er trangt, men på denne tiden er det vel det hos de fleste som har drivhus. Solsenga må godta å være plantebord når jeg ikke bruker den selv. Skal jeg ta en liten hvil flytter jeg bare brettene utenfor så lenge.

Og så er det på tide å tynne ferskentreet. Det er en jobb jeg utsetter og utsetter, men det må gjøres, snart.

Terrassen på østsiden 2

Jeg viste fram mitt forslag til avslutning på terrassen til studievenner og anleggsgartnerlæreren. Jeg fikk ikke applaus. De ble litt stille, og så sa de litt forsiktig "Hvorfor Leca?" Jo, ja, det er jo gjennomførbart, men...

Uroen var sådd. Jeg visste jo at det var en av de dårlige løsningene, men hvor er den gode? Jeg har bladd gjennom kilovis med blader og bøker. Det er vilt mange fine bilder, men jeg finner liksom ikke noe jeg kan bruke. Nå har det seg sånn at jeg er mest kreativ mellom 2 og 3 om natten. En morgen våknet jeg med noen oppklarende spørsmål i hodet. Nåja, det er vel helst svarene som er oppklarende.

1. Funksjon. Hva skal det brukes til?
2. Stil. Hvilket uttrykk skal det ha?
3. Materialer. Hva kan det lages av?

Svarene er som følger:
1. Det skal ta opp nivåforskjellen og holde på jorda fra enga. Det skal være sitteplass og trapp. Det skal avslutte terrassen. Men det skal også binde huset og enga sammen.
2. Vi bor på et småbruk. Alt her er litt rufsete. Det er en uformell stil, hvis man skal være litt diplomatisk. Huset er lite og "lett" og hagen har mange myke linjer. Dessuten er det vill natur helt innpå.
3. Høres det ut som om det er en lecamur vi trenger? Neppe. Det nærmest roper naturstein, sviller og torvblokker.


Hvorfor har jeg ikke hørt det før? Vel, vel, det kan være det samme, jeg hører det nå.

Tilbake til tegneblokka.


 

På tur

Jeg har sporet av. Bloggen min skal bare handle om småbruket og utdanningen min. Dette blir et unntak. Det har seg sånn at jeg har vært utomlands. Her kan du lese Maria i Strandhusets innlegg. Her og her er Snuffeldyrets bilder. Nå sitter jeg også og gnukker på bilder jeg har lyst til å vise fram. De tre første bildene er fra Helles hage, resten er fra Kirsten og Karl Boisen i Aabenraa.Vi var også en "snartur" innom et marked i Hamburg. Hvordan skal man beskrive det? Jeg har ikke ord. Jeg har ingen bilder. Hele turen var, fra ende til annen,  en opplevelse for livet.

I fall noen skulle være i tvil: Jeg har litt sansen for juleroser. Rettere sagt; jeg mistet taleevnen, fikk åndenød, ble svimmel. Jeg har aldri sett så mange juleroser. Ikke om jeg legger sammen alle jeg har sett engang. Vi spurte hvor mange hun hadde, og hun svarte at det var ... forskjellige. Jeg fikk ikke med meg svaret, jeg lå allerede på gresset for å få bedre bilde av enda en som var den fineste jeg noen gang har sett.

 

Drivhuset mitt. Uke 17

Jeg pleier å legge settepotetene mine til fordriving. Det er vel streng tatt ikke nødvendig, men jeg liker å tro at jeg får bedre og tidligere avling hvis jeg gjør det.

Det er veldig trangt i drivhuset nå, men poteter er nøysomme. Kassene står under bordet og det er en plass jeg ikke kunne ha brukt til noe annet.

Nå er alle vinduskarmer fulle og det begynner å bli trangt. Planen var å ha alt i drivhuset, men min lille vifteovn greide ikke å få jevn nok varme til at jeg tok sjansen. Stua ble til planterom i år også. Det er ikke bare her på bloggen at det er rar farge. Plantelyset jeg bruker er sånn. Det som står under bordet kommer til å spire ganske snart og da skal det opp. For ikke å snakke om alle pottene som nå skal prikles. Vi leker stolleken igjen.

Heldigvis er det meldt mildere framover. Alt som kan tåle det blir herdet for uteliv nå.

Jeg har ikke helt bestemt meg for om rosene vil tåle å bli satt ut nå som de har kommet så langt. De må i så fall dekkes mot frost, men nå er det meldt 4-5 varmegrader ganske lenge. Veksten vil sikkert stoppe opp, men det er jo ingen krise. Den som ble klipt ned ble veldig tett og fin. Den som ikke ble klipt har knopper med farge i. Jeg forsøker å binde dem i spiral rundt bambuspinnene. De vil helst ikke. De har fått litt mer jord i pottene.

Fikentreet tar også for mye plass inne. Det står ute om dagen og rett innenfor døra om natta. Det har ikke helt godt av all håndteringen. Det går med både skudd og frukt når jeg skal forte meg.

Balkongkasser har ikke vært min greie. Denne er fyllt med slyngpelargonia av typen Barolo. Den brukte hele sommeren i fjor til å vokse seg til. Den var faktisk ikke fin før det var på tide å ta den inn. Jeg lot den stå i kassa i vinter og for første gang har jeg balkongkasse som kommer til å blomstre med mer enn en blomst av gangen.

Håper jeg.