I høst sto jeg med løkposene og kunne ikke finne noen ledig plass. Det er forsåvidt et kjent fenomen som oppstår hver høst. Særlig løk som forventes å komme tidlig bør få plass der det først blir snøfritt, men hvem husker vel hvor det er i oktober. Bedet mellom parkeringa og trappa opp til huset ble ansett som idell. Ikke nok med at vi går forbi hver dag, det er da sydvendt i tillegg. I allefall nesten, tror jeg. Mer kan ikke forventes. Det jeg ikke husket på var at det knapt finnes noe sted det måkes mer snø til enn nettopp der. Nå ligger altså herlighetene og venter på meg under to meter snø. (Ok 0,5 m da.) Jeg husker ikke hva det var heller, så det er like spennende som en krimroman.
Nå har jeg kommet til at noe må gjøres. Jeg har spred ut torvstrø. Det er ikke vidre vakkert, men du verden det var effektivt. Allerede etter et par timer med sol kunne jeg se forskjell. Også så god følelse det gir å gjøre noe med det, istedet for å gå og ergre seg. Jeg tror jammen jeg går ut med en neve til.
Sånn bare for å vise hva jeg mener. Disse bildene er fra samme sted, det første er tatt 25. februar 2008. Det neste er fra forrige dagen.
Sånn bare for å vise hva jeg mener. Disse bildene er fra samme sted, det første er tatt 25. februar 2008. Det neste er fra forrige dagen.
