Oppsummering av 2010

2010 startet med sprengkulde, og været lignet det vi har nå om dagen. Min erfaring er at det gjerne blir en til to kuldeperioder i løpet av vinteren. Det er gjerne når det er klarvær og fullmåne, men de varer som regel ikke mer enn en to ukers tid. Dette året hadde vi bare en kuldeperiode. Den varte fra starten av desember til midten av mars. Allerede i januar måtte jeg stenge drivhuset.

Jeg bestemte meg for å begrense meg til fem sorter sommerblomster. De heldige vinnere ble: Stemor, Blodbeger, Junkeren i det grønne, Erteblomster og Ringblomster. Av disse var det bare Stemor som ble vellykket. Hadde det ikke vært for at Trine (Hagen på knatten) forbarmet seg over meg hadde det ikke blitt Blodbeger i det hele tatt. Mine spirte bare ikke. Jeg gjetter på at frøene ikke var modne. Junkeren i det grønne fikk en blomst. Erteblomstene rakk så vidt fram til blomstring, men ikke mange nok til å plukke inn en eneste bukett. Ringblomstene prøvde jeg å så direkte. Jeg skjønner ikke helt hvorfor jeg trodde det skulle fungere i år når det aldri har fungert før. Ett eller annet sted utpå våren hadde jeg glemt løftet om fem sorter, og sådde både Tagetes og Blomkarse. To tre planter av Tagetes blomstret og satte frø. Blomkarsen ble reddet inn i drivhuset og det var eneste grunnen til at den blomstret.

Jeg gjorde noen erfaringer med å så på vått papir i ziplockposer. Alle som skulle ha kald stratifisering ble lagt i kjøleskapet. De andre ble i en boks oppå. Jeg lærte en hel del om mugg og råte, men prinsippet er genialt så her skal det bare små justeringer til.

I februar søkte jeg, og kom inn på kurset Park og hagedrift ved Statens fagskole for gartnere - Vea. Lykke over lykke. Dette er en av de få ting her i verden hvor jeg er helt sikker på at jeg gjorde et riktig valg.

Viselig nok skrev jeg ikke opp hvor mange trær jeg podet. Det var "noen" og to av dem overlevde. Poding er en spennende utfordring og jeg har flere grunnstammer liggende. Det gjelder bare å bestemme seg for hvor frukthagen skal være. Høvdingen mente på at vi burde kontakte landskapsarkitekt, eller hagedesigner ... Mine egne planer skifter nemlig fortere enn han skifter skjorte. Hva epler angår bar fjorårets poding fram et eple. De to gamle fikk hjelp til å bli kvitt larvene og det resulterte i en avling vi aldri har sett maken til. Hele 35 epler ble det. Det sier altså mest om tidligere års avlinger.

Skjærene forsøkte seg på å bygge reir i lerka vår i år også, at de ikke lærer.

Med unntak av kålrot må det innrømmes at korsblomstra grønnsaker er ikke min sterkeste side. Jeg tror ikke jeg bryr meg med å utdype det emnet. Forsøket med frøløk var heller ingen stor suksess. Siden transportarbeiderene ikke var fornøyd med lønna si, ble det ikke setteløk på meg. Det irriterer meg ennå. Gulrot ble det derimot, riktig mye gulrot faktisk. Purren så i utgangspunktet riktig fin ut, men så delte hver plante seg i mange små. Jeg skulle ønske jeg visste hvorfor. Jeg gjetter på at det var for kaldt, men er ikke sikker. Vi solgte noen gresskar og tre kilo jordskokk. Merkelig at de to avlingene som det er minst arbeid med gir best avkastning. Tenk om det var like stor etterspørsel etter jordskokk som poteter...

Det fine med å ha hage er at man lærer noe hele tiden. I 2010 lærte jeg at Magnolia sieboldii heter Junimagnolia på norsk og at den blomstrer i juni. I slutten av juni faktisk og at blomstene varer en times tid eller noe sånt. Jeg lærte også at jeg faktisk kan like prydgress, at lamium er en staude og at pesto lager man ikke selv. Den kjøper man på glass i butikken. For første gang har en stokkrose blomstret hos meg. Jeg tok frø, og kommer snart til å finne ut om de var modne.

Denne sommeren fikk vi låne to søyer med lam til å beite ned enga vår. Vi skulle gjerne sett at de hadde spist mer, det var litt for mye som ble stående igjen. Det har begynt å komme opp selje på de fuktigste stedene og hvis det nå viser seg at sauene ikke klarer å holde det nede må vi til med ryddesag. Den har jeg kjøpt i julegave til høvdingen som har ønsket seg det i årevis.

I august fikk jeg endelig en overvintringsplass til småplanter i potter. Jeg var lykkelig da jeg satte strek over "babybed" på arbeidslista mi. Det hadde stått der i flere år.

Trappa vår var gammel og vi innså at det kunne bli farlig om den fikk stå en vinter til. Det ble et større prosjekt enn det han som skulle snekre hadde tenkt, men den ble akkurat sånn som jeg ville.

Når jeg nå har bladd meg gjennom 2010, er det naturlig å gjøre noen tanker om 2011 også. Øverst på min hagearbeidsliste har det i flere år stått "Ta med morgenkaffen og gå ut i hagen uten andre mål for dagen enn å gjøre det som faller meg inn." Det har jeg fått til, og det vil stå øverst på neste års liste også. Den viktigste grunnen til at jeg har hage er nettopp at den skal gi krefter, ikke ta. Jeg vurderer å melde meg på til arrangementet "1000 åpne hager" som skal være 12. august. Det kiler litt i magen. Min hage er ikke det man forbinder med "visningshage", og den skal ikke bli det heller. Utfordringen blir å huske det når datoen nærmer seg. Andre planer for 2011? Det måtte i så fall være å ikke dra på meg så mye at jeg blir hengende på etterskudd. Klarer jeg det blir det i så fall første gang.