lørdag 31. desember 2011

Litt pinlig

På dagen to år siden skrev jeg et planteportrett av min Zigadenus elegans. Det er en plante jeg har vært glad i fordi den er fin hele året. Ingen blomster, men grønn og trassig. Så har jeg hatt det liggende litt i bakhodet at den skulle vel egentlig få blomster. Ikke det, mange av mine planter bruker litt tid på å komme i blomst...men nå burde det vel skje noe snart?



Zigadenus elegans er ingen vanlig plante, kanskje ikke supersjelden, men ikke en sånn som alle har. Da jeg oppdaget at det sto en liten koloni nede ved bekken vår...ja første tanken var faktisk: Har den frødd seg? Noen dager etterpå kom jeg på at uten blomster...ingen frø.

Og så, på leit etter noe annet, oppdaget jeg at Magnar Aspaker har bilde av Zigadenus på hjemmesiden sin. Definitivt ikke lik min. Rart, for jeg fikk frøene fra ham. Etter litt flere bildesøk var erkjennelsen nær. Det kan ikke være Zigadenus, det må være noe annet.

Og nå vet jeg det...det er lyssiv, Juncus effusus. Med andre ord: Ugras. Uff så pinlig.



onsdag 28. desember 2011

Oppsummering for 2011. Drivhuset

Det var den lengste og kaldeste vinteren jeg kan huske. Jeg måtte stenge drivhuset. Plantene tørker ut når jeg må ha på vifte hele tiden. Det syntes forresten på strømregninga også, uten at jeg egentlig har tenkt å la det ødelegge for drivhusgleden. De store plantene, fersken, fiken, oliven, hortensia og noen til, ble sendt på sydentur til Gartner Olsen på Dal. Ferskentreet svarte med å starte blomstringen umiddelbart. Jeg måtte reise etter med pensel for å leke bie. Jeg fikk ikke åpnet igjen før 8. mars.

Et heller spenstig prosjekt med undervarme fra en panelovn ble testet. Det funket for så vidt, men de plantene jeg testet det på var enten døde, eller døende allerede før ideen var blitt virkelighet. Jeg mener fortsatt at undervarme må være en god løsning. Denne vinteren skal jeg teste et vannsengelement.

For første gang hadde jeg ikke griffelråte på tomatene. Jeg tror det skyltes at de fikk nok vann. Jeg testet et system med undervanning og det fungerte veldig bra. Doseringa på gjødsel derimot fungerte ikke riktig så bra, men det er en bagatell, neste år…

Druene ble tynnet slik druer skal, og de var bare så utrolig gode. Nå har planta blitt stor og jeg må bli tøffere med beskjæring ellers kommer den til å ta helt overhånd.

Drivhus er det beste som finnes og jeg har pønsket på å lage fest der i mange år. I mai gjorde jeg endelig alvor av det og inviterte en haug med damer. Vi spiste vafler, drakk kaffe og regnet trommet på taket slik at vi fikk musikk helt gratis. Jeg satte fram alle sommerblomstene jeg hadde for mange av og damene handlet. Det kløp litt i magen. Det er første gang jeg tar penger for planter. Vel, en gang må være den første. Det blir ny fest første søndag etter 17. mai. Det er 20. mai og jeg satser på opphold og varmt vær.

tirsdag 27. desember 2011

Blogg er ikke dagbok

Jula 1989 flyttet vi inn i nybygd hus. Jeg hadde vært uten egen hage i tre og et halvt år. Det var ikke til å holde ut. Allerede før huset var ferdig satte jeg tulipanløk. ”Tulipanene kom ikke opp. Kan det skyldes at de ikke fikk vinterdekke?” Sitat fra hagedagboka, sommeren 1990.

Jeg fikk et tips om at jeg i tillegg burde skaffe meg en litt stor bok med stive permer, til å føre inn alle plantene jeg skaffet meg. Jeg kan huske at jeg sto lenge og vurderte om jeg kunne ta meg råd til det. Vi hadde nytt hus… Boka ble min og jeg ser at jeg allerede den gangen hadde tatt poenget med å bruke botaniske navn. ”Chrysanthemum leucantemum” var altså min første plante og jeg fikk den fra mamma. Det kan dokumenteres.

Jeg har kost meg så med disse bøkene. 23. mars 1994 var jeg fortvilet: Det snødde, men allerede 7. april jublet jeg over hestehov i grøfta.

Så kom dataalderen. Jeg startet med å føre liste over alle plantene mine digitalt. Det måtte jo være kjekt å kunne redigere og slette det som etter hvert ble borte. Nåja, noe av sjarmen ble borte. Den sirlige håndskriften og alle overstrykningene, piler og tillegg, det er noe annet enn en perfekt liste.
I min naivitet trodde jeg at en logg skrevet på nettet var det samme som en dagbok. Jeg skvatt sikkelig da den første kommentaren dukket opp. Jeg visste at det var mulig for andre å lese den, men at noen gjorde det, og attpåtil hadde interesse av det. Nei det hadde jeg aldri trodd. Det som i utgangspunktet var ment for loggføring av vær og merkedager i hagen ble fort til noe annet. Spontaniteten fra den gamle dagboka ble borte. Muligheten til å redigere tok også bort romsligheten for feil og ugjennomtenkte ytringer. Irritasjon over naboen… ville aldri falle meg inn. I bloggen velger jeg selv hvilket utsnitt jeg vil vise fram. Ikke at jeg juger, men sannhet er et tøyelig begrep. Kanskje jeg skal lage meg en lukket blogg, en som bare jeg har tilgang til. Der kunne jeg skrive at det er 3,4 plussgrader og at jeg luket rundt brønnen, enda det var andre juledag. Så kunne jeg skrive det samme for tredje juledag, og fjerde også, uten å tenke på at noen ville synes det var kjedelig. I natt blåste det forresten fryktelig, men nå er det stille og blå himmel.

Eller kanskje jeg bare skal innse at dagbok hører til i en annen tid. Nå er det blogg som gjelder, det er ikke dagbok, men det er noe annet.

mandag 26. desember 2011

Varme stiger opp

Jeg lærte allerede på barneskolen at varme stiger opp og kulde renner ned. Det er en naturlov som fortsatt gjelder, også inni plasttunneler.


Prosjektet med stearinlys inni plasttunnelen er ikke avsluttet selv om det ble smeltet noen små hull. Det trengs bare noen små justeringer. Svigerfar foreslo sånne lykter som brukes på gravsteder. De har lokk på og da må varmen ta seg ut sideveis før den går opp. Jeg gir meg ikke, ikke når jeg har spist egenprodusert salat til julemiddagen.

Ok, det var ikke mye, men jeg var fryktelig stolt når jeg gikk ut med kniven for å "høste" salat.

søndag 25. desember 2011

Julegaver

Høvdingen vet hva jeg ønsker meg. Han vet det nesten bedre enn meg selv. Litt tidlig på formiddagen i går kom han slepende med en kasse og lurte på om det var greit å få gaven nå, selv om han ikke hadde pakket den inn? Det var veldig greit. Det var en varmeovn til drivhuset. Dessuten sa han at det var helt greit at jeg tok meg noen timer der ute, nå som det var lyst. Vet nesten ikke hvilken av de to gavene jeg ble mest glad for. Mens jeg romsterte som verst der ute kom han trekkende med enda en greie som hadde ledning. Da han var på dugnad for korpset hadde han reddet et varmeelement, slike som ble brukt i vannsenger. Den skal brukes som undervarme i drivhuset. Jeg trodde nesten ikke mine egne øyne. Jeg hadde gitt opp håpet om å få tak i en sånn en.

Nå er det flyttet rundt, kostet og ryddet. Jeg kan nesten skryte av at jeg har gjort rent til jul. Julegaver er ikke så verst likevel.

fredag 23. desember 2011

Salat til julemiddagen.

Litt sent på sommeren sådde jeg absolutt alt av salatfrø. Spireevnen har vært elendig og det skyldes høyst sannsynlig at jeg hadde mye gamle frø. En av posene derimot spirte så det holdt og vi har hatt Mizuna hele høsten. Siden høsten har vært så lang har jeg sett at den holder det den lover. Den tåler lave temperaturer godt. Med det lille forbehold om at det er mizuna jeg har, det var en frøblanding og en annen liten bitter sak har også holdt det gående. Så fikk jeg det for meg at kanskje en liten plasttunnel kunne ta av for de første frostnettene og forlenge høsten enda litt til.Et innlegg om plasttunnelen. Det viste seg at det kunne den. Når det nå kom noen riktig vinterlige dager regnet jeg med at morro var over.



Men inni der sto disse småttingene og hutret litt. Langt, langt bak i bevisstheten lå et tips om stearinlys. Nå ja, noen stumper i en hermetikkboks og gamle ryer over...det verste som kan skje er at hele greia brenner ned og det er jo morro å ha prøvd. Særlig med tanke på at Yr meldte mildere noen dager etterpå.

Det funka som et skudd. Salatgreia kvitterte med nyvekst på tross av -10. Da henta jeg kubbelyset også. Det brant hele natta. Det blir ingen stor avling, men å hente inn egenprodusert salat på julaften...jeg sier ikke mer.


mandag 19. desember 2011

Stoler ikke helt på nissen. Frøliste

Nå har jeg sendt ønskelista mi: Jeg valgte å ikke adressere den til julnissen. Det har jeg hatt litt dårlig erfaring de siste årene. Alpine Garden Society og Scottish Rock Garden har vist seg å være litt mer pålitelige. Det skal innrømmes at de heller ikke har greid å levere alle ønskene mine, men jeg vet at om jeg meldte meg som frødonor ville jeg ha rykket opp på prioriteringslista. Hvert år i desember bestemmer jeg meg for at neste år...ja så går det som det går. Her er det jeg ønsker meg denne gangen:

Fra SRGC:
Acer capillipes
Aconitum hemsleyanum Red Wine
Clematis Miss Bateman
Codonopsis convolvulacea
Cyclamen purpurascens
Dodecatheon meadia
Dodecatheon pulchellum pulchellum Red Wings
Helleborus thibetanus
Hosta dwarfleaves5cm
Meconopsis punicea
Paeonia obovata alba
Paeonia peregrina alba
Paeonia tenuifolia
Sorbus hupehensis
Sorbus koehneana
Veronicastrum sachalinense

Og fra AGS:
Acer griseum
Acer japonicum 'Vitifolium'
Aconitum anthora
Aconitum hemsleyanum 'Red Wine'
Anemone hupehensis japonica
Arisaema amurense
Berberis thunbergii atropurpurea
Campanula carpatica 'Pearl White'
Campanula persicifolia alba
Corydalis sempervirens
Corydalis taliensis
Cyclamen cilicium
Cyclamen purpurascens
Dicentra peregrina
Dodecatheon meadia
Dodecatheon pulchellum 'Red Wings'
Helleborus thibetanus
Helleborus x hybridus apricot, double, picotee
Helleborus x hybridus double, picotee
Paeonia obovat
Paeonia peregrina
Paeonia tenuifolia
Tulipa sprengeri Trotter's fm


Ja så er det bare å krysse fingrene og håpe at jeg har vært snill.

torsdag 15. desember 2011

Skatt eller søppel?

Jeg fant denne posen på pulten min når jeg ryddet opp her om dagen.

Hva i alle dager kan det være. Frø, ja jeg ser jo det selv også, men fra hvem, og enda viktigere fra hvilken plante.

Det hender at jeg stjeler frø, oftere før enn nå faktisk, men da havner frøene i lommen og ikke i en ziplockpose. Disse har jeg nok fått av noen.

Jeg skal så dem, så får vi se, kanskje jeg har en skatt?

søndag 11. desember 2011

Corydalis solida


Jeg sitter med skoleoppgaver. Tre stykker. Sånne som skal danne grunnlag for karakterer. Sånne som skal leveres i uke 2. Sånne som gir prestasjonsangst så det holder. Læreren vår sa noe om at hver elev skulle holde foredrag fra et utsnitt av sin oppgave. Den biten kan jeg jo håpe at det ikke blir tid til, men resten...ja det må altså gjøres.

En av oppgavene er Stauder. Veldig åpen oppgave (Fritt tolket og oversatt.): "Velg et tema og begrunn det. Bruk planter som ikke er på pensumlista. Minst 50 stk. Fordyp deg i en slekt og beskriv min. 10 arter av denne. " Jeg skal innrømme at det er veldig, veldig morsomt. Særlig etter at jeg fant tema og struktur. Det ble tre tema "De sjenerte, de frekke og de som gjør jobben" I fordypningsbiten står valget nå mellom ... hi, hi, det kommer jeg nok tilbake til.

Her er en av "De sjenerte". Sjenert fordi den springer og gjemmer seg så fort det kommer andre blomster på banen. Den er en av dem det er vanskelig å få tak i. Siden den blomstrer så tidlig er det ingen kunder i hagesenteret når den er fin. Innen kundene kommer har den visnet ned og det er en tom potte de ser. Det hjelper liksom ikke å fortelle at det er noe nedi der som ikke kommer i år, men neste vår. "Så bra" sier kunden og setter den forsiktig tilbake på bordet.

Corydalis solida:
Høyde: 15-20 cm
Sterkt oppdelte, lette og lyse blader.
Blomster i mange farger. En av de tidligste plantene som kommer i min hage. Visner helt ned etter blomstring.
Passer i steinbed, fjellhager og i rabatter hvor den blir avløst av andre stauder som kommer senere.
En nøysom plante som må få sol om våren, men som siden tåler mye skygge. Humusrik, men veldrenert jord.
Formeres med ferske frø, eller deling om høsten.
Herdighet: Sone 5.



Kjenner du igjen noe av dette og tror du har lest det i Tommy Tønsbergs Staudebok? Det er helt riktig. Jeg har brukt den som hovedkilde og det er innimellom vanskelig å komme opp med noe mer, den har det meste som behøver å sies. Særlig siden plassen er begrenset til en powerpointside.

søndag 4. desember 2011

Vårblomstring

I beste Mari Anne-stil hopper vi over vinteren og går rett til vårbilder. Disse er tatt for et par dager siden:

Corylus avellana 'Red Majestic'

Hamamelis mollis...

...som blomstrer for første gang. Det gjør den forresten lurt i. Den ligger veldig tynt an. Jeg tror faktisk at jeg sa det høyt så den hørte det i sommer.

Helleborus niger. Den blomsten tror jeg at jeg skal plukke og sette på bordet 1. juledag.
Det er ikke hvert år at julerosene blomstrer til jul på Eidsvoll.

lørdag 3. desember 2011

Smuler er også mat.

Nå har vi tatt opp resten av purren. Det har vi sagt mange ganger denne høsten. Men nå er det ikke mer som kan brukes der ute. De er tynne som setteløk og selv om de skulle legge på seg enda litt er det ikke håp for dem.

Purre lar seg lagre hvis det er kaldt nok. Utfordringen er at den må stå oppreist ellers bøyer den seg. Det skyldes innhold av plantehormonet Auxcin som styrer heliotropisme, evnen til å vokse i riktig retning, røtter ned og toppen opp. Tenk om jeg hadde husket det på eksamen. Ja, ja jeg husker det når jeg skal lagre purre og det får være godt nok.

onsdag 30. november 2011

Inspirert

Jeg har aldri brukt gift i hagen. Det ville da ikke falle meg inn heller. Åjo, forresten, Jeg hadde Round-Up på parkeringsplassen, men det håper jeg at var et engangs tilfelle.



Rosen 'Viridiflora' som ikke vil gi seg.






Maten vår skal være giftfri, selvfølgelig. Økologisk derimot, hm, da kan jeg ikke bruke kunstgjøsel. Alt som står i potter har fått det, det er så lettvindt. Jeg har egentlig trodd at sauetalle og hønsemøkk var økologisk nok, men så hørte jeg noen som sa at da møtte dyra ha økologisk fòr. Hm. Kanskje jeg kan nøye meg med "nesten økologisk"?

Dette høstet jeg forresten i kjøkkenhagen her om dagen. Jeg synes det var dårlig gjort at vekta ikke slo ut i det hele tatt. De er da noe, mer enn null i alle fall.


Så hadde det seg sånn at vi ble "utsatt" for et foredrag på skolen. Et riktig inspirerende foredrag av en riktig entusiastisk dame. Hun snakket om "Permakultur". Det er et ord jeg ikke hadde hørt før. "Det er økologisk dyrking, tatt helt ut". Sa en av klassevenninnene mine, hun så spørsmålstegnet i øynene mine.

Jorda må være dekket sa damen. Hvitløken har derfor fått dyne.



Foredraget startet med "Alt som var trist siden Adam." Kjent stoff om hvordan vi stjeler fra barna og barnebarna våre med den livsstilen vi har. Dette er ting vi har hørt før, men satt inn i sammenhengen "dette kan du gjøre noe med", fikk det en annen betydning.

En plasttunnel med salatgreier. Så lenge dette mildværet holder vokser det faktisk litt inni der.





Jeg er kjempe inspirert og nå skal det bli andre boller.



mandag 28. november 2011

Ikke min skyld

"Alle snakker om været, men ingen gjør noe med det." Vi syntes det var en god vits da jeg var barn. Nå kan det vel tenkes at det er slik at vi faktisk gjør noe med det, i form av utslipp og overforbruk. Fra tid til annen mener jeg også noe om været, særlig når det er kaldt og vinteren har vart lenge nok. Spør du meg, hadde jeg greid meg med 14 dager. Erfaringen min er at uansett hva jeg skulle mene om været har det lite å si, i alle fall på kort sikt. Så når alle nå rister på hodet av det rare været og vinteren som uteblir, ja da hevder jeg at jeg kan ikke gjøre noe med det. Jeg velger å nyte det, rett og slett.

Julegrantenninga ble derfor boikottet og jeg tilbrakte hele dagen i hagen. Høvdingen tok inn resten av purren. I år ble det virkelig mye purre. Jeg fikk luket enda litt mer og tatt opp et par kilo til med jordskokk. Så satte jeg ned enda mer blomsterløk. Hønene herjer riktignok rundt og graver dem opp igjen, men jeg har ikke hjerte til å stenge dem inne. Vinteren er lang nok og da er det kjipt å være høne.

Dette er lista over løk jeg har satt i år. Jeg syntes den var lang, men det var bare til jeg oppdaget hvilket forhold Maria i Strandhuset har til blomsterløk.

15 Scilla campanulata
30 Eranthis hyemalis
100 Narcissus 'Tete à Tete'
30 Allium 'Purple Sesation'
50 Narcissus 'Dutch Master'
1 Fritillaria imperalis
20 Iris reticulata
50 Tulipa viridiflora 'Spring Green'
50 Narcissus triandrus 'Thalia'
125 Tulipa 'Angelique'

I tillegg kjøpte jeg en god del løk da jeg var i England. Galanthus nivalis, Crocus (hvit med blå utside)og C. speciosus, Colchicum autumnale, Narcissus 'Green Pearl' (og en med god duft(poeticus?)), og fire forskjellige hvitløk. I år har jeg tatt bilde av hvor jeg plantet. Hvis jeg neste år husker at jeg gjorde det, kan jeg finne ut hvor jeg ikke skal grave. Jeg fikk meg en overraskelse eller to i går.


lørdag 26. november 2011

Pen mat

Egentlig vil jeg helst produsere mat. Jeg er ikke økonomisk avhengig av det, men i et globalt perspektiv hvor matjord blir ødelagt i rekordfart er det direkte uetisk å ha en jordlapp og ikke bruke den. Vi trenger forresten ikke gå så langt som til globalt, her på Øvre Romerike blir matjord bygd ned i rekordfart. Vi må jo noe sted bygge hus, men hva hjelper det med hus hvis vi ikke har mat å spise?

Det som ergrer meg mest er at folk er villige til å betale mer for pynt enn mat. Det gjelder både gresskar og løk. Røde løkfletter går unna som bare det, prisen er det ingen som reagerer på. Gresskar det samme, men de skal ikke spises må vite. Skulle jeg tenke på pengene er det ingen tvil, mat lønner seg overhodet ikke. Folk må jo gjøre hva de vil med det de kjøper, det er ikke det, men...jeg hadde jo ment at det skulle være mat.

mandag 21. november 2011

En liten innrømmelse

I morgen står det "Høsten 2011" på arket som jeg får på pulten min. Da er det også slutt på å ha notatene liggende utover. Om mindre enn et døgn er jeg ferdig med faget Plantefysiologi. Jeg kommer ikke til å savne det. Men, og jeg hater å innrømme det, nå som brikker faller på plass, stoffet er blitt lest i sin helhet, det viktige er sortert fra det mindre viktige...ja så er det litt spennende likevel da...

Nei, jeg kommer ikke til å savne det. Og skulle jeg gjøre det, ja så kommer jeg i alle fall ikke til å innrømme det.

mandag 14. november 2011

Slankekur

Neida, det er ikke jeg som skal slankes. Det ville uansett ikke ha noe i en hageblogg å gjøre.

Denne gangen er det en sypress det handler om. Så langt jeg vet er sypresser som mange andre bartrær, de bryter ikke på gammel ved. Det betyr at de må beskjæres med nennsom hånd.

Min sypress betyr mye for meg. Den ble sådd av frø fra botanisk hage i Oslo. Frøene hadde jeg fått på helt lovlig vis gjennom en frøklubb.

Treet betyr mye for sønnen min også. Det ble sådd da han ble født.

Da jeg plantet treet trodde jeg at det hadde fått god plass. Jeg visste helt klart ikke hva en sypress var, og slett ikke hvor store de kan bli.

Nå har det vært klart en stund, sypressen tar ettermiddagssola, litt mer for hvert år.


Siden det dreier som om en sypress har jeg trodd at eneste løsning er horisontal beskjæring langs bakken.

Treet er altså dødsdømt og arboristsønnen utsatte prosessen noen år med kommentaren: "Det er liksom livstreet mitt da."

Så dukket ideen om slankekur opp. Hvis treet likevel må felles, hvorfor ikke teste forsiktig beskjæring først.

Vi har tatt av toppskuddet om kortet inn alle greiner slik at treet fortsatt har en (nesten) naturlig fasong.

Det sperrer fortsatt for sola, men nå tar det bare deler av uteplassen. Hvis vi hvert år klipper nyvekst tilbake til et minimum kan vi kanskje beholde "livstreet" noen år til.

lørdag 12. november 2011

Nytt tegnebord

Nå har jeg også fått meg lysbord til å tegne på. Foreløpig virker det bare så lenge det er lyst ute, men jeg har fundert på om en stor lampe på utsiden ville være nok til at jeg kan bruke det om kvelden også.

Akkurat nå gjelder det snittegninger av en trapp. Inne i mitt hode ser det veldig bra ut, og jeg er rimelig sikker på at det kommer til å bli det i virkeligheten også. Hadde det vært høvdingen som skulle bygge kunne jeg stått ved siden av og pekt og forklart mens arbeidet pågikk. Problemet er at dette er en skoleoppgave og kommer sannsynligvis ikke til å bli bygget noen gang. Det skal bare leses. Da må jeg kunne tegne det, og det kan jeg altså ikke. Ikke foreløpig, men nå har jeg i alle fall lysbord, så jeg kan ikke skylde på utstyret.

torsdag 10. november 2011

Ikke julestemning her

I drivhuset mitt har vi sommer ennå en stund. Jeg har ikke hengt opp bobleplastteltet mitt engang. Høvdingen har lovet å hjelpe med det til uka. Vil helst ikke ha det opp, det er ikke veldig dekorativt. Men jeg kan ikke forsvare strømutgiftene til oppvarming av hele huset heller.
Pelargonium 'Barolo'. De kaller den halvslyng uten at jeg helt vet hva det betyr. Jeg liker fargen, og da får det være som det vil.
Stuehortensia. Jeg overvintrer mine frostfritt i drivhuset. Hortensia blomstrer så lenge og jeg synes de er dekorative også etter at blomsten går mot brunt.
Schneewitchen (tror jeg). Jeg kjøpte tre og satte i ei krukke. Der har de blomstret i hele sommer og fortsatt sprer den duft og glede. Roser er billig morro. Hadde ment å se på dem som bukett på rot, og kaste dem nå når jeg rydder opp. Nå er det sånn at jeg heldigvis har mistet mange fuchsia, og da tror jeg faktisk det blir plass til denne i frostfritt lagringa. Jo, jeg tror det blir sånn.
En bougainvillea som i fjor høst ble reddet på vei mot gartneriets komposthaug. Den har blomstret i hele sommer. Neste år må jeg gjøre meg hard og beskjære den bedre. Hvis jeg får den gjennom vinteren da.

Neida jeg er ikke i julestemning, ikke på lenge ennå.


søndag 6. november 2011

Kort og vått.

Denne sommeren kan kort og godt oppsummeres slik: "Kort og vått!"