lørdag 22. oktober 2011

Ferdig på stortorvet

Det ble, ikke helt uventet, en lang dag på Hamars stortorg,
men vi ble ferdig. Og vi er rimelig fornøyd med resultatet. Det ble et fjell av vedkubber. Torgdamen var ikke like fornøyd, men man kan ikke tilfredsstille alle.
12m'en vår ble fin. Det var det mange som syntes. Folk kommenterte, de lo og de tok bilder. Flere kom bortom og fortalte oss sine minner om Ford Taunus "Den første bilen min var en sånn en." En hadde hatt biltur fra Danmark. I baksetet hadde det også vært en pose med lakrislisser. Det gikk som det måtte.

En dame var veldig provosert over at vi hadde dratt et rustent vrak inn på torvet og kalte det kunst. "Det er til å få hjerteinfarkt av." Det ble en livlig diskusjon mellom henne og en mann som mente at det var det kuleste han noen gang hadde sett.
Ja, ja dem om det. Jeg kunne klemme han som sa "Det er akkurat sånn disse bilene ser ut når de har stått et par år i skauen." Det var jo nettopp det vi ville si. Gata har vært gate, den er det ikke lenger og nå tar naturen over igjen. Kunst har jeg aldri laget, og det kommer jeg heller aldri til å lage, men jeg føler meg litt beæret...



torsdag 20. oktober 2011

Stortorvet på Hamar

Lærerne her på Vea må være redd for at vi skal få for lite å gjøre. De finner på ting hele tiden. Gudbrand er verst av alle. Han har rett og slett kuppet hele denne uken og jeg har ikke hatt et ledig minutt. Det så så uskyldig ut på mandag. Han tok oss med til Hamar. Der så vi på vellykkede og ikke fullt så vellykkede parker. Rundturen endte opp på Stortorvet. Der har noen (unskyld meg) klint maling på parkeringsplassen og strødd turkise og gule granitt steiner utover. Nå er biblioteket revet og gatestubben forbi er stengt for trafikk. Det er her haken ligger. "Noen ved Vea" har tatt på seg oppdraget. Etter en kort introduksjon av en dame gikk det plutselig opp for meg at gaten skal utsmykkes og at det er vi som skal gjøre det. Ikke nok med det. Det må være ferdig før vi kan dra hjem til helga.
Sammen med anleggsgartnerklassen har vi kommet opp med forslag til utsmykning. Det brukte vi hele tirsdagen til. Vi hadde mange gode ideer, og de fleste ble vraket. Det vi alle var enige om var at bålplass vil vi ha... og et fjell bygget av vedkubber i forskjellig lengder. Det skal stå midt i veien. Noen skaffet et tømmerlass og ved et trylleslag ble de til kubber i riktig størrelse. Tryllestaven lignet veldig på motorsag.

Og her er det beste. En Ford Taunus 63 modell. Vi har kjøpt den, og den er bare så helt perfekt for oppgaven.

Planen er å fylle den med planter og blomster og så parkere den midt i den gata som ikke er gate lenger. Anleggsgartnergutta har henta bilen på Fåvang, vasket den og godsnakket med den. Noen av dem kremtet litt forsiktig om hva vi skal gjøre med den når utstillingen er over. Jeg hørte det nok. Det er ikke bare jeg som er forelsket.

(Jeg tror Hamar Arbeiderblad har et webkamera som viser bilder fra Stortorvet. Hvis du leser dette fredag formiddag kan det hende at du kan se at vi holder på. )

tirsdag 18. oktober 2011

Litt hemmelig

I dag har vi gjort noe spennende. Det er litt hemmelig. Det er noe med en stengt gate, et styggt gjerde, vedkubber, kanskje halmballer hvis noen kan skaffe, nesten helt sikkert en veteranbil og garantert masse planter. Ble du litt nysgjerrig? Et hett tips er Stortorvet på Hamar fredag formiddag.

Kunstverk

Hvis man på et kunstverk...

...må skrive at det er et kunstverk...

...har man vel kanskje innrømt at det ikke er helt opplagt er et kunstverk.



torsdag 13. oktober 2011

Georginer


Dette er sommergeorginer. Jeg sådde dem tidlig i våres. Planen var å beholde den beste og kaste resten. "Jommen sa jeg smør. " (Er det et uttrykk som fortsatt brukes? Det er lenge siden jeg har hørt det. Betydningen er godt forklart her.)

Alle ble fine på sin måte. Å velge ble bare helt umulig. Så nå sitter jeg her med en kasse full av gorginerøtter av ulik størrelse. Det er nok ikke alle som overlever vinteren, men de fleste hadde gode knoller og pr. def. er de ikke sommergeorginer lenger. Å finne overvintringsplass er ikke noe problem nå som jeg har fått hyller i kjelleren, men det kommer til å bli veldig trangt på plantebordet, og i drivhuset fram mot våren. Nåja, den tid den sorg.

søndag 9. oktober 2011

En frostnatt gjør ingen vinter

En svale gjør ingen sommer sies det. Jeg har aldri vært enig. I et land med så kort sommer gjelder det å samle sammen i begge ender. Derfor har jeg nå bestemt at ordtaket skal omskrives til En frostnatt gjør ingen vinter. Så det, der var det avgjort. Nå, ut å kose seg med det som er igjen av sommeren.






tirsdag 4. oktober 2011

Potetkjeller

Vi hadde bodd noen år i et nytt hus den gangen vi kjøpte småbruket her. Allerede på første visning oppdaget jeg kjellerlemmen. Under sånne kjellerlemmer bruker det å være kjellerhull.



I så gamle hus som dette bruker det å være gode kjellerhull. Kjellerhull som egner seg til å oppbevare poteter i. Og kjellere som egner seg til å oppbevare poteter i, egner seg også til å oppbevare mye annet. Fuchsia, georginer, gladioler, podestammer...alt som skal ha det frostfritt, men som ikke er i vekst.



Vår kjeller er liten. Da vi kom hit sto det en smal hylle på den ene siden og det var det. For noen år siden fikk vi den fikse idè at vi skulle legge nytt gulv i første etasje. Snekkeren var mer enn oppgitt da jeg sa at vi skulle beholde kjelleren. Vi etterisolerte med løsleca andre steder i huset, og da pumpebilen var her måtte jeg stå vakt. "Alle" ristet på hodet og sa at isoleringen ellers var nytteløs dersom ikke kjelleren også ble fyllt. Og nå var jo bilen her, det ville være gjort på noen minutter.

Jeg husker ikke helt hvorfor, men hylla i kjelleren måtte ut og høvdingen lovte at han skulle snekre ny. Han bruker å holde det han lover, så det var grei skuring. Kjelleren har vært uten hylle siden sommeren 2002.

Jeg trodde ikke mine egne øyne da han kom hjem med matrialer. Jeg var fortsatt skeptisk da han sto i garasjen og malte dem. Prosjekter blir jo ikke nødvendigvis fullført selv om de er påbegynt...
...men en regnfull ettermiddag dro han med seg bøtte og spade. Nå er det blitt ståhøyde, og skulle du sett på maken...hylle. Den utnytter hele veggen og den er akkurat så dyp som det er mulig. Med fjorårets trappesnekring friskt i minne (Tre innlegg om det her.) hadde jeg bestemt meg for å ikke komme med hverken spørsmål eller kommentarer. Jeg greide det nesten. Bare et lite ledende spørsmål, men det forsinket ikke prosjektet mer enn en dag...tror jeg.


søndag 2. oktober 2011

Årets gulrotavling

I disse dager høster vi inn og prøver å få oversikt over hvor stor avlinga ble. Gulrøttene smaker godt, i år som alltid. Vi holder oss fortsatt til Nantes. Den er søtere enn den som selges i butikken, og "alle" liker dem. Store deler av avlinga har hatt "ikke salgbar" størrelse. Det vil si at de er for store. Folk blir veldig imponert over gulrøtter som veier mer enn en halv kilo. Jeg vet at de er treene og ingen kjøper treene gulrøtter hos meg. En annen ting er at i år har altfor mange sprukket. Ikke bare har de sprukket, de er fullstendig vrengt. Skal vi gjette på at de har fått nok vann?

I fjor hadde vi 35 kg gulrøtter i kjelleren. Det var nok til oss. I år lagrer vi ennå litt mer i håp om å få solgt noe utover vinteren. Vi legger dem på sand, i isoporkasser og med mose over. Det har fungert i mange år og jeg gidder ikke teste ut noe annet.

For første gang har vi sett gulrøtter med gulrotflue skade. Det er ikke mange, men jeg liker det ikke. Vi har lagt opp til vekstskifte med løk og håper på det beste. Å sprøyte er helt uaktuelt uansett hva som skjer.

Dessuten har vi gjort en gullkantet avtale med naboens hestejente. Hesten hennes liker best økologiske gulrøtter. Avtalen går ut på at hun får "vrak-røtter" og vi får møkk tilbake. På begge sider av bordet er helt sikre på at vi har gjort best avtale.