Nå har jeg vært på to dagers lekeplasskurs. NS-EN 1176. Var det noe du lurte på? Nå burde jeg kunne finne svar på det meste. Jeg har lært at 9-23 og snorfeste er dødsfarlig. Vi vet det jo egentlig alle, men vi legger ikke merke til det i hverdagen. En åpning som er mellom 9 og 23 cm er stor nok til at en barnekropp faller igjenom, og liten nok til at hodet sitter fast. Resultat? Det vil vi helst ikke vite. Det samme med smale åpninger hvor snorer eller hår kan sette seg fast. Ingen fare i seg selv, men i kombinasjon med leker hvor det forekommer "tvungen bevegelse" som på en sklie...
Alle disse reglene som vi ler så hånlig av, og sier at vi klatra da i trærne og det hadde vi ikke vondt av. Her er en av versjonene. Det vi glemmer er alle dem som ikke vokste opp, eller som ble skadet for livet. Dem er det faktisk en del av, men de roper ikke så høyt. I dag har jeg lært at alle reglene har bakgrunn i en eller flere ulykker med fatalt utfall.
Ingen av reglene sier at barn ikke skal få lov til å klatre, de sier bare noe om hvor langt de skal få lov til å falle, og hva slags underlag de da skal falle på. Ingen i denne verden hadde fått meg til å kaste meg utfor 3 meter med hodet først om det var aldri så mye sand/bark/flis som underlag. Det er helt greit i følge standaren. Det hadde jeg ikke trodd. Det samme gjelder området rundt huskestativ og karuseller. Vi hoppet av huskene, og vi datt fra karusellene. Det skal barn fortsette med, men de skal ikke få hjernerystelse eller knekt halebein slik vi gjorde. Sklier var høyere og lengre da jeg var barn (og det er ikke bare noe jeg tror fordi jeg er blitt større). De bygges nå 97 cm høye for å slippe å bygge støtdempende underlag. Vi gir altså barna våre dødskjedlige lekestativ fordi vi er gjerrige og ikke vil koste på nok sand.
Nå har jeg forresten også lært hva som var galt med sanda vi hadde i parken: Høyst sannsynlig ingenting. Kravet er at den skal dempe støt og det var det ingen som testet om den gjorde. Det var bare vi som trodde at det måtte være kjøpt sand.
Ser ut som fine lekeapparater :-) Når vi som vokste opp før i tida stort sett vokste opp, så tror jeg det først og fremst skyldtes at mamma passa på oss. I alle fall på noen av oss. Allverdens sikkerhetsregler er ingen erstatning for årvåkne voksne - det er vel enda flere farlige ting i dag enn da jeg vokste opp. Men sånt som at åpninger i lekeapparater ikke bør være av en slik størrelse at barn kan henge seg i dem er muligens nyttig forskning. Eller sunt vett? Uansett er det ikke alt og alle som passer inn i standarden og oppfører seg etter gjennomsnittet.
SvarSlettJeg husker jeg hentet min tredje datter i barnehagen, og hadde med den minste - da halvannet år. Hun var ram til å klatre, og satte grå hår i hodet på meg mer enn en gang. Mens vi voksne snudde ryggen til et øyeblikk, var hun i toppen på det høyeste lekeapparatet. Jeg var vant til dette, men førskolelæreren holdt på å svime av - dette lekeapparatet var nytt, og garantert at ingen under tre år klarte å klatre i det pga avstanden mellom sprossene. Neivel, ja..
Sikkerhetsregler kan på ingen måte erstatte voksnes tilstedeværelse og må aldri bli en sovepute. Etter kurset ser jeg behovet for å luke ut de styggeste fellene. Målet er at barn skal få teste sine egne grenser og fysikkens lover i trygge omgivelser. Kurslederen sa: Barn kommer til å ramle ned og de kommer til å slå seg, men de skal kunne reise seg igjen.
SvarSlettStandarden differensierer mellom lekeapparter som er "lett tilgjengelig" og "ikke lett tilgjengelig". Kravet til "ikke lett tilgjengelig" er en gitt avstand mellom de nederste trinna. De barna som kommer seg opp kan klatre og har allerede lært å passe seg.
Men det er ingen erstatning for et menneske med to våkne øyne (minst).