Som brio tog, nesten

I mitt ordforråd handler "membran" om noe på baderommet. Den skal helst være i orden. Det er visst noe om vann på den ene siden men ikke på den andre, tror jeg.

Nå viser det seg at membran også er en greie som sitter inni alle cellene. Den er laget av fosfolipider som ser ut som et hode med to haler. Hodene liker vann og halene hater vann. Derfor snur disse fosfolipidene seg med halene mot hverandre og blir til en skillevegg med vann på begge sider. I denne veggen, mellom disse hode/hale greiene sitter det proteiner som slipper vann ut og inn.

Nå til poenget: Cellene har i utgangspunktet negativ ladning på innsiden av membranen og positiv på utsiden. Det blir som da vi lekte med brio-tog-banen. Hente en vogn her og levere den der, alt styrt av magneten. Det er ikke plantene som tar en opptelling og sier: jeg tror jeg tar litt kalium til middag idag. Det er magneten som trekker vann med kalium (eller noe annet) inn i cellene når det er mer på utsiden enn inni. Hvorfor kunne ikke læreren på gartnerlinja sagt det med en gang? Komme trekkende med evolusjonslære og plantenes vilje oppi cellelære. Plantene står der og de kan ikke annet. Er det for lite på innsiden av cella trekkes det inn fordi det sitter en magnet der. Proteinet fikser ikke at det blir nøytralt på innsida og pumper ut noen positive ioner, vips, klart for å trekke inn noe nytt. Smart...