mandag 14. april 2014

Bed ved parkeringa

Nå er vi kommet halvveis med beddet ved parkeringsplassen.  Det blir et bed med stort utvidelsespotensiale. Husveggen er eneste begrensning egentlig, og tid og ork til å gjøre det selvfølgelig. 
Først skal vi ha dekket den fæle duken på høyre side av trappa, så får vi se hva som skjer.

Jeg har stappet ned noen vintergrønne busker som jeg har hatt stående i potter en stund. De skal definitivt ikke stå der. Jeg skal ha en hengebøk på venstre siden, den er rotskåret nå i våres og skal flyttes til høsten. På høyre siden skal jeg ha en bøk 'Tricolor'. Den ble midlertidig plantet sent i fjor høst så den skal flyttes uten større sermoni ved første regnvær.

Det står noen rhododendron på vent også, og noen stauder, og noen...kan bli bra.

torsdag 3. april 2014

Overvintring av verbena

I høst fikk jeg den fikse ide at Kjempeverbena (Verbena bonarensis) kanskje kunne overvintres. Det kunne den.
De jeg hadde inne var ikke altfor fornøyd med balansen av lys og varme, men ga ypperlig stiklingsmateriale. De som ble overvintret ute i tilnærmet frostfritt drivhus klager ikke. De må klippes godt ned og skyter friskt. Jeg tipper at det blir mye godt stilklingsmateriale her også. Hvor mye kjempeverbena kan man finne plass til i en hage? Det kan komme til å bli gjennomgangstonen her i år. Vel, ikke det verste som kan skje i en hage.

søndag 30. mars 2014

Drivhus i mars

Jeg kan godt like tidlig vår. Når faren for nattefrost ser ut til å være over i mars...ja da er det ingen sak.

Det finnes et "før" bilde, men det har jeg konfiskert. Drivhuset mitt har aldri vært så rotete og utrivelig noen gang. Det kan selvfølgelig tyde på at jeg har vært opptatt av andre ting denne vinteren, og det har jeg jo.

Hm-kanskje jeg skal la dette bli en lang blogpost om at hage og drivhus ikke skal være dårlig samvittighet, men kilde til inspirasjon og avkobling? Eller, nei det gidder jeg ikke. Min hage og mitt drivhus er i alle fall ikke dårlig samvittighet. Jeg rydder opp når jeg føler for det, og bare da.

Jeg pleier å holde et hjørne av drivhuset mitt frostfritt gjennom vinteren. I år var det en enkel sak. Nå har jeg fått ut teltet og hatt opptelling. Så godt som alle plantene overlevde. Noe av det er stauder som allerede er blitt herdet og satt ut. Jo, jeg liker tidlig vår.

onsdag 26. mars 2014

Trapp

I november hadde vi gravemaskin på besøk. Jeg skrev om det her . Det var noe opprydding etter en vannlekkasje. Samtidig fikk jeg endelig laget et klart og tydelig skille mellom plen og parkering.

 Hvis målet bare var et skille kunne jeg jo latt det bli med dette. Den hvite duken er jammen meg synlig nok.
 Før har vi bare gått rett opp på plenen, men når jeg fikk høydene rundt garasjen slik jeg ville, ble det behov for trapp. Og når det kommer til trapper er jeg ganske vrang. (Der også.) En trapp skal være god å gå i, og jeg firer ikke på det. To opptrinn og et inntrinn skal bli 62 cm. Her endte vi opp med 15cm opptrinn og 32 cm inntrinn. Det vil si, stokkene er ikke mer enn 20 cm, så det er en stripe på 12 cm grus mellom. Der tror jeg det skal la seg gjøre å plante takløk.
Jeg ser fornøyd ut. Ikke dårlig.

torsdag 20. mars 2014

Stevia

Junior, (som nå ikke er mer junior enn at han har fått lappen), hadde hørt om en sånn sukkerplante.Hvor ideen kom fra vet jeg ikke, men han fikk det i alle fall for seg at han skulle prøve seg på sukkerplantasje.

Vi kjøpte frø og ventet spent. Av posens 5-fem (!) frø var det ett som slet seg opp til overflaten. Puh. Den hadde et langt opphold på intensivavdelingen før den bestemte seg for å leve.
Vi holdt familieråd og bestemte oss for å toppe den. Toppen ble satt ned som  stikling og fikk tett oppfølging.

Noen plantasje ble det ikke, men det viste seg at de likte seg i drivhuset. Pottene har stått i kjøkkenvinduet mesteparten av vinteren og nå har vi nye stiklinger på vei.

Jeg synes det er litt vanskelig å bruke stevia i maten. Jeg klarer ikke helt å finne ut hvor mye jeg skal ha i. Det virker som om det er forskjell på hvor søte bladene er også. De som ble produsert om sommeren var søtere og tykkere enn de som kom utover høsten. (Ikke så merkelig egentlig.) Jeg endte opp med å bruke den i te og kaffe. Jeg tok ett eller to blader, rev dem i småbiter og strødde oppå kaffen. Så tygde jeg litt i bladet mellom hver slurk. Jeg liker igrunn kontrasten mellom de villt søte bladene og den bitre kaffen.



torsdag 13. mars 2014

Blå eller hvit?

Nei skulle du ha sett på maken? En Agapanthus som blomstrer. Nå ja, blomstrer ikke ennå, men nå er det håp.


Jeg har hatt agapanthus før. Ganske mange ganger, uten at det har gjort noen forskjell. Store grønne blader, som har visnet ned om vinteren og ikke kommet opp igjen om sommeren.

Forskjellen denne gangen er at jeg har sådd dem. Frøene fikk jeg fra en plante som var i vinteropplag på et gartneri. Av en eller annen grunn er denne vintergrønn. Kanskje er det en annen art av Agapanthus?

Det beste tipset jeg har fått om agapanthus og blomstring er: Gjødsle den godt i fjor. Ellers sier jo alle at den liker å stå trangt i potta. Min gjør vel igrunn det, og dessuten er det ganske seg så tomt for jord der også. Tenkte jeg skulle løfte den forsiktig ut av potta og hive i en neve eller så med jord under røttene på den.

 Noen på gartneriet trodde at morplanta var hvit...eller kanskje den var blå...de husket ikke helt. Snart vet jeg.

 

fredag 10. januar 2014

Kjempeverbena


For noen år siden sådde jeg Verbena bonarensis. Tror jeg fulgte oppskriften bak på frøpakken ganske slavisk. Det gikk i alle fall veldig greit og jeg var helt overbevist om at kjempeverbena, ja det klarte jeg. Året etter spirte de ikke. Året etter det spirte de ikke heller, men potta ble stående i drivhuset og i slutten av august spirte de likevel. Jeg fortalte dem at de var for sent ute, og heiv dem. I sommer som var skjedde det igjen. De fikk den nødvendige turen innom kjøleskapet og så: Spirte ikke,  spirte ikke, spirte ikke og spirte likevel i august. Jeg var egentlig litt forberedt nå og hadde lagt en slagplan.

Hos oss er verbena sommerblomst, men du skal ikke så veldig mye lenger sør før den betraktes som staude. Jeg har lagt merke til at den fra tid til annen overlever milde vintre. Fryser ned, javel, men overlever. En helt annen ting jeg vet om verbena er at den setter røtter veldig lett. Det er drømmeplanten å ta stiklinger av.

Og planen er som følger: Noen planter overvintres i stuevinduet, klippes ned gjennom vinteren og tar stiklinger når det nærmer seg tiden for at de burde spirt. Som back-up har jeg noen planter i drivhuset. Der holder jeg det frostfritt. Noen hos meg betyr 6 brett. Da kan jeg tåle å miste noen underveis.

 

fredag 27. desember 2013

Komposten er full

Så skjedde det alle andre hadde forutsett, sett bort fra meg selv. Svigerdatter spurte til og med: "Hva skal du gjøre når den blir full?" Jeg svarte at: "Å neida, den blir ikke full. Når komposteringsprosessen går blir det en reduksjon av massen med 80 %. " At 80 er mindre enn 100 er greit nok, men det blir fortsatt 20 igjen, og det skal jo ha sin plass det og. En annen ting er at reglen om massereduksjon gjelder bare når prosessen går optimalt, og det er jo ingen selvfølge.

Slik så det ut når jeg åpnet. Å kompostere er pr definisjon å blande sammen i riktige mengder. Det trengs karbon, nitrogen, vann og luft. Blir det for tørt skjer det ingenting, blir det for vått råtner det og blir til en seig illeluktende masse. Min kompost var både for våt og for tørr. Hvordan er det mulig? I bunnen, et slimete, grisete lag. Midt i, helt tørr flis og på toppen, dampende kompost som på ingen måte var ferdig. Hva nå? Jeg har spadd det ut og oppi kasser og sekker. Så starter jeg på nytt. Kvist og kvast i bunnen, lag på lag med hønsemøkk, matavfall, flis og gammel kompost. Så blir det spennende å se om det blir varme og reduksjon av masse, eller om det bare blir til mye arbeid for meg.

 

tirsdag 10. desember 2013

Rollebytte

Min sønn er arboriststudent på Hjeltnes vidaregåande skule. For et par måneder siden hadde de samling i Oslo. Nærmere bestemt i Botanisk hage. Ikke sånn omvisnig med "Her ser dere en Juglans regia..." Neida, det var sikkelig "hands on". 20 meter opp og sag i beltet.

Så kom han altså hjem med stjerner i blikket og lomma full av hvalnøtter. Han er da ikke sønn av mora si for ingenting. Lærerens antydning om at det kanskje var behov for stratifisering er effektivt gjort til skamme. Han er nå den lykkelige eier av 3 stk Juglans regia. Denne uka er han bortreist, men før han dro måtte jeg love å sjekke juglansen hans hver dag. Rollene er i ferd med å byttes om.

tirsdag 3. desember 2013

Action i hønsegården.

Vinterstid skjer det ikke så mye i hagen. I dag er unntaket. Den kom seg ikke inn, men hønene er vettaskremte. Det skal forresten ikke så mye til, de har ikke så mye vett å skremme. Nå ligger de i hvert sitt hjørne og puster ut.

Jeg tok bildene ut gjennom vinduet og han så meg, men brydde seg ikke. Er man sulten nok...


Han vurderte høyden og så ut til å ville prøve å hoppe over. Det hadde vært morsomt for vi har nett over også. Nettet hadde kanskje gitt etter, men jeg tror han ville blitt overrasket.

Han tok seg et par turer inn i vedskjulet også før han ga opp. Har en mistanke om at han kommer igjen til natta. Best å huske på å lukke for dem en stund framover.

 

søndag 24. november 2013

Spillvarme

Kompostering er fasinerende. En dag jeg sto og rota oppi vår hjemmemekka binge slo varmen imot meg. Jeg kunne ikke la være å tenke at den varmen burde kunne utnyttes bedre.



 






Så nå har jeg fått husstandes muskuløse del til å flytte den inn i drivhuset. Der har jeg hengt opp et telt av bobleplast. Jeg tror ikke at spillvarme fra komposten er nok, men innbiller meg at den hjelper til.
Utfordringen blir å finne rett kombinasjon av hønsegjødsel/flis. Foreløpig går det så det suser.



lørdag 16. november 2013

Parkeringsplass

Nå er gravemaskinen ferdig med sin del av arbeidet. Jeg er bare så fornøyd med resultatet.  Jeg ba om 2% fall fra garasjeveggen. I tillegg skulle det passe ut med høydene for to kummer og en stoppekran. Den mannen må være laget med nivileringskikkert i nakken. Jeg har ikke sett at han har målt noe som helst, men alt flukter og stemmer alle veier.






Vi har tidligere hatt problem med telehiv foran garasjen. Jeg føler meg overbevist om at den saken nå er løst. Pukk, subus, kjøresterke isoporplater og mer subus. "Detta går ingen stands."

Planen er å legge grus (kvart - fire) oppå pukken. Jeg tror jeg vil vente til våren sånn at alt får satt seg.



På ett eller annet sted måtte det jo bli en overgang mellom pukk og subus. Jeg var klar over problemstillingen, men greide ikke å se løsningen da jeg tegnet dette prosjektet. Det er derfor det er så utrolig viktig å ha en gravemaskinfører man kan kommunisere godt med. En som slår av og kommer ut av maskinen. "Vil du ha kanten rett ut her, eller skal vi ..." Det var som en drøm, og jeg så med en gang hvordan det burde være. Det synes ikke så godt på bildet, men det kommer en bue fra garasjehjørnet, via bilhjulet og fram til stoppekrana. "Det vart nesten litt stilig detta..."  Jeg er så stolt.

Overgangen mellom pukk og gammelt terreng derimot,den har jeg hele tiden visst hvordan skal være. Her skal det bygges med torvblokker, det skal snekres trapp av grove stokker, det skal plantes til og det blir et gjerde. Kanskje til og med skigard... Jeg begynner nok litt forsiktig i den ene enden, men dette prosjektet regner jeg ikke med å avslutte før neste høst. Tror jeg skal dekke duken med flis så lenge, den er ikke akkurat vakker...

onsdag 13. november 2013

Etter oktober...

...kommer september. Det er en vits jeg har drevet med i hele oktober. Vi ble nemlig lovet gravemaskin, og den skulle komme i september. September kom og gikk uten at vi så eller hørte noe til hverken gravemaskin eller eieren. Derav vitsen "i år håper vi på at september kommer etter oktober.

Så, under over alle under, i dag står det altså gravemaskin på gårdsplassen.


Slik ser det ut "før":





lørdag 9. november 2013

Purpursolhatt

Ikke i år, men til neste år kanskje...

Denne solhatten fant jeg mellom en nøkketunge og ridderspore. Jeg hadde helt glemt at jeg hadde den.

Nordvendt, tørt, næringsfattig og i dyp skygge.  Det er egentlig godt gjort at den har satt knopp.


søndag 3. november 2013

Vann renner nedover


Det var det jeg trodde helt til vi flyttet hit. Nå vet jeg at vann tar minste motstands vei, og det er ikke alltid ned.

Jorda hos oss består av silt, sand og leire. Det er stor forskjell på hvor mye motstand de ulike jordtypene gir. Noen steder renner altså vannet oppover.

Det har i flere omganger vært forsøkt å drenere området, men det fungerer ikke. Vannet ser ut til å ta sin egen vei.

Nå har høvdingen tatt skjea, nei jeg mener spaden i egen hånd. Han graver ut en renne og har som plan å lede alt vann han finner ut i den. Selv om han sier at det er en grøft, har jeg valgt å kalle det en bekk. Jeg har sågar sett meg ut et område som kan egne seg til dam. 

Foreløpig er det moderat vannføring i bekken vår, men alt vann som renner ut av åkeren er vann som ikke lenger står og stanger i jorda. Siden det ble pløyd er det (litt) lettere å grave, men siden det ble pløyd er det også dype hjulspor etter traktoren. Der samler det seg vann selv om det ikke nødvendigvis er der vannet kommer opp. Noen steder ligger det løs sand/silt oppå hardpakket leire. Der renner vannet under sanda og vi kan ikke se det. Så dukker det opp igjen på de rareste steder. Denne vinteren håper vi på dyp og real tele. Det ville løst opp noe av jordpakkinga. En ting er jeg i alle fall sikker på. Det kommer ikke store kjøretøy ut på dette jordstykket så lenge jeg har noe jeg skulle ha sagt. Det er mulig at det går alle andre steder, men vårt jorde tåler det ikke. Fra nå er det håndmakt som gjelder.


tirsdag 29. oktober 2013

Krokus

Krokus er for meg vårblomst. Dette bildet ble tatt i hagen min i går. Jeg vet at det er høstkrokus og jeg vet at den skal blomstre nå, men spontanreaksjonen er alltid:

"Heisann, er det vår allerede?"



torsdag 24. oktober 2013

Flis

Fritt etter Øystein Sunde: "Vi kaster ikke bort en eneste f(l)is".

Her om dagen hørte jeg noe bråk borte i veien og oppdaget kommunens linjeryddere med en stor flishugger. Noen korte minutter senere var jeg eier av et traktorlass med flis.

Nå har jeg dekket den skråningen som sto på vent. Haugen ble ikke nevneverdig mindre av det. Resten skal blandes med leire og bli til god jord...håper jeg.

Flyttes må det, og det må skje med håndmakt, og det må skje før det fryser til.

søndag 13. oktober 2013

Sette meg ned?

Min søster har vært på besøk. Jeg viste stolt rundt i hagen og fortalte om alle planene mine. Her skal det bli... og har skal jeg lage... "Kan du ikke bare sette deg ned og se på alt du har gjort?" spurte hun. "Det er prosessen, mer enn målet som er greia deres." Hennes mann er akkurat like slitsom som meg, bare at han er det innendørs. Jeg ble fryktelig overrasket. Jeg er da glad for alt vi har fått til i hagen. Jeg er fornøyd med resultatet. Eller er jeg ikke det? Jeg har gått mange runder i hagen og kommer til at jeg ser etter forbedringspotensialet heller enn det som er bra.


 Bildet fra i dag er et godt eksempel. Jeg har så mye lettere for å se den høyre halvdelen som ikke er luket, enn den venstre som faktisk er ferdig. For ikke å snakke om hvis jeg hadde snudd meg. Der ligger resten av kjøkkenhagen ferdig luket og klar for våren. Når denne snippen her er ferdig i morgen, eller tirsdag, er jeg fornøyd med meg selv og skal ikke gjøre mer før neste år. Ha-ha lurte deg. Jeg har selvfølgelig neste prosjekt klart oppe i hodet. De står faktisk i kø. Sette meg ned og se på dem? Har prøvd, fiksa det ikke.

 

søndag 6. oktober 2013

Høstonn, eller våronn?

Jeg vokste opp i byen. Det jeg kunne om årstider på landet var at på høsten er det høstonn og på våren er det våronn. Slåttonn kom et sted midt på sommeren, sånn omtrendt.

Nå er høstonna over, det meste av det som skal høstes er kommet i hus. Det er en veldig god følelse. Det gir liksom litt ro i sjelen, men bare litt. Jeg vet så inderlig vel at snart kommer en vinter og etter den kommer våronna. Og våronn, det er travle greier. Alt som kan forberedes nå gjør det litt mindre travelt til våren.




Så hos oss pløyes, harves, lukes, gjødsles og såes, nei vent nå litt. Vi sår ikke, men alle de gamle grønnsakssengene gjøres klare for såing og dekkes så med halm. Til våren skal jeg dra halmen ned i gangene og det er klart for å så. Vi har forsøkt oss på "no-dig" prinsippet og det helt klart en måte å dyrke på som passer for oss. I utgangspunktet må det være fritt for rotugras. Det er en forutsetning. Dessuten må alt frøugras fjernes før det setter frø. (Les med en gang du ser det.) All åpen jord dekkes med halm. Jeg var litt i stuss på hvordan jeg skulle få gjødsla ned i jorda, men jeg ser at det ordner seg det også. Jeg legger ut nå på høsten og dekker med halm. Til våren hakker jeg det forsiktig ned i det øverste jordlaget. Det gikk helt greit å så i det og i løpet av sommeren ble det meste "borte".

Siden det er m-y-e nybrott hos oss i år kommer det til å gå med m-y-e halm. Vi fikk levert 4 rundballer i går kveld. Det høres så greit ut at man skal starte med ugrasfri jord. Vår utfordring har vært kveke. Jeg sier "har vært", men alle nye såbed må spavendes og lukes. Det er en jobb jeg ikke vil ha hjelp til. Jeg stoler på gutta mine i det meste, men ikke luking. Å finne alle kvekerøtter, for ikke å snakke om åkersnelle, er ikke for de sterke og uttålmodige. Hver rad jeg får ferdig i høst betyr en rad mindre til våren. Det må jo bety at jeg driver våronn nå, selv om det er høst.