fredag 27. desember 2013

Komposten er full

Så skjedde det alle andre hadde forutsett, sett bort fra meg selv. Svigerdatter spurte til og med: "Hva skal du gjøre når den blir full?" Jeg svarte at: "Å neida, den blir ikke full. Når komposteringsprosessen går blir det en reduksjon av massen med 80 %. " At 80 er mindre enn 100 er greit nok, men det blir fortsatt 20 igjen, og det skal jo ha sin plass det og. En annen ting er at reglen om massereduksjon gjelder bare når prosessen går optimalt, og det er jo ingen selvfølge.

Slik så det ut når jeg åpnet. Å kompostere er pr definisjon å blande sammen i riktige mengder. Det trengs karbon, nitrogen, vann og luft. Blir det for tørt skjer det ingenting, blir det for vått råtner det og blir til en seig illeluktende masse. Min kompost var både for våt og for tørr. Hvordan er det mulig? I bunnen, et slimete, grisete lag. Midt i, helt tørr flis og på toppen, dampende kompost som på ingen måte var ferdig. Hva nå? Jeg har spadd det ut og oppi kasser og sekker. Så starter jeg på nytt. Kvist og kvast i bunnen, lag på lag med hønsemøkk, matavfall, flis og gammel kompost. Så blir det spennende å se om det blir varme og reduksjon av masse, eller om det bare blir til mye arbeid for meg.

 

tirsdag 10. desember 2013

Rollebytte

Min sønn er arboriststudent på Hjeltnes vidaregåande skule. For et par måneder siden hadde de samling i Oslo. Nærmere bestemt i Botanisk hage. Ikke sånn omvisnig med "Her ser dere en Juglans regia..." Neida, det var sikkelig "hands on". 20 meter opp og sag i beltet.

Så kom han altså hjem med stjerner i blikket og lomma full av hvalnøtter. Han er da ikke sønn av mora si for ingenting. Lærerens antydning om at det kanskje var behov for stratifisering er effektivt gjort til skamme. Han er nå den lykkelige eier av 3 stk Juglans regia. Denne uka er han bortreist, men før han dro måtte jeg love å sjekke juglansen hans hver dag. Rollene er i ferd med å byttes om.

tirsdag 3. desember 2013

Action i hønsegården.

Vinterstid skjer det ikke så mye i hagen. I dag er unntaket. Den kom seg ikke inn, men hønene er vettaskremte. Det skal forresten ikke så mye til, de har ikke så mye vett å skremme. Nå ligger de i hvert sitt hjørne og puster ut.

Jeg tok bildene ut gjennom vinduet og han så meg, men brydde seg ikke. Er man sulten nok...


Han vurderte høyden og så ut til å ville prøve å hoppe over. Det hadde vært morsomt for vi har nett over også. Nettet hadde kanskje gitt etter, men jeg tror han ville blitt overrasket.

Han tok seg et par turer inn i vedskjulet også før han ga opp. Har en mistanke om at han kommer igjen til natta. Best å huske på å lukke for dem en stund framover.

 

søndag 24. november 2013

Spillvarme

Kompostering er fasinerende. En dag jeg sto og rota oppi vår hjemmemekka binge slo varmen imot meg. Jeg kunne ikke la være å tenke at den varmen burde kunne utnyttes bedre.



 






Så nå har jeg fått husstandes muskuløse del til å flytte den inn i drivhuset. Der har jeg hengt opp et telt av bobleplast. Jeg tror ikke at spillvarme fra komposten er nok, men innbiller meg at den hjelper til.
Utfordringen blir å finne rett kombinasjon av hønsegjødsel/flis. Foreløpig går det så det suser.



lørdag 16. november 2013

Parkeringsplass

Nå er gravemaskinen ferdig med sin del av arbeidet. Jeg er bare så fornøyd med resultatet.  Jeg ba om 2% fall fra garasjeveggen. I tillegg skulle det passe ut med høydene for to kummer og en stoppekran. Den mannen må være laget med nivileringskikkert i nakken. Jeg har ikke sett at han har målt noe som helst, men alt flukter og stemmer alle veier.






Vi har tidligere hatt problem med telehiv foran garasjen. Jeg føler meg overbevist om at den saken nå er løst. Pukk, subus, kjøresterke isoporplater og mer subus. "Detta går ingen stands."

Planen er å legge grus (kvart - fire) oppå pukken. Jeg tror jeg vil vente til våren sånn at alt får satt seg.



På ett eller annet sted måtte det jo bli en overgang mellom pukk og subus. Jeg var klar over problemstillingen, men greide ikke å se løsningen da jeg tegnet dette prosjektet. Det er derfor det er så utrolig viktig å ha en gravemaskinfører man kan kommunisere godt med. En som slår av og kommer ut av maskinen. "Vil du ha kanten rett ut her, eller skal vi ..." Det var som en drøm, og jeg så med en gang hvordan det burde være. Det synes ikke så godt på bildet, men det kommer en bue fra garasjehjørnet, via bilhjulet og fram til stoppekrana. "Det vart nesten litt stilig detta..."  Jeg er så stolt.

Overgangen mellom pukk og gammelt terreng derimot,den har jeg hele tiden visst hvordan skal være. Her skal det bygges med torvblokker, det skal snekres trapp av grove stokker, det skal plantes til og det blir et gjerde. Kanskje til og med skigard... Jeg begynner nok litt forsiktig i den ene enden, men dette prosjektet regner jeg ikke med å avslutte før neste høst. Tror jeg skal dekke duken med flis så lenge, den er ikke akkurat vakker...

onsdag 13. november 2013

Etter oktober...

...kommer september. Det er en vits jeg har drevet med i hele oktober. Vi ble nemlig lovet gravemaskin, og den skulle komme i september. September kom og gikk uten at vi så eller hørte noe til hverken gravemaskin eller eieren. Derav vitsen "i år håper vi på at september kommer etter oktober.

Så, under over alle under, i dag står det altså gravemaskin på gårdsplassen.


Slik ser det ut "før":





lørdag 9. november 2013

Purpursolhatt

Ikke i år, men til neste år kanskje...

Denne solhatten fant jeg mellom en nøkketunge og ridderspore. Jeg hadde helt glemt at jeg hadde den.

Nordvendt, tørt, næringsfattig og i dyp skygge.  Det er egentlig godt gjort at den har satt knopp.


søndag 3. november 2013

Vann renner nedover


Det var det jeg trodde helt til vi flyttet hit. Nå vet jeg at vann tar minste motstands vei, og det er ikke alltid ned.

Jorda hos oss består av silt, sand og leire. Det er stor forskjell på hvor mye motstand de ulike jordtypene gir. Noen steder renner altså vannet oppover.

Det har i flere omganger vært forsøkt å drenere området, men det fungerer ikke. Vannet ser ut til å ta sin egen vei.

Nå har høvdingen tatt skjea, nei jeg mener spaden i egen hånd. Han graver ut en renne og har som plan å lede alt vann han finner ut i den. Selv om han sier at det er en grøft, har jeg valgt å kalle det en bekk. Jeg har sågar sett meg ut et område som kan egne seg til dam. 

Foreløpig er det moderat vannføring i bekken vår, men alt vann som renner ut av åkeren er vann som ikke lenger står og stanger i jorda. Siden det ble pløyd er det (litt) lettere å grave, men siden det ble pløyd er det også dype hjulspor etter traktoren. Der samler det seg vann selv om det ikke nødvendigvis er der vannet kommer opp. Noen steder ligger det løs sand/silt oppå hardpakket leire. Der renner vannet under sanda og vi kan ikke se det. Så dukker det opp igjen på de rareste steder. Denne vinteren håper vi på dyp og real tele. Det ville løst opp noe av jordpakkinga. En ting er jeg i alle fall sikker på. Det kommer ikke store kjøretøy ut på dette jordstykket så lenge jeg har noe jeg skulle ha sagt. Det er mulig at det går alle andre steder, men vårt jorde tåler det ikke. Fra nå er det håndmakt som gjelder.


tirsdag 29. oktober 2013

Krokus

Krokus er for meg vårblomst. Dette bildet ble tatt i hagen min i går. Jeg vet at det er høstkrokus og jeg vet at den skal blomstre nå, men spontanreaksjonen er alltid:

"Heisann, er det vår allerede?"



torsdag 24. oktober 2013

Flis

Fritt etter Øystein Sunde: "Vi kaster ikke bort en eneste f(l)is".

Her om dagen hørte jeg noe bråk borte i veien og oppdaget kommunens linjeryddere med en stor flishugger. Noen korte minutter senere var jeg eier av et traktorlass med flis.

Nå har jeg dekket den skråningen som sto på vent. Haugen ble ikke nevneverdig mindre av det. Resten skal blandes med leire og bli til god jord...håper jeg.

Flyttes må det, og det må skje med håndmakt, og det må skje før det fryser til.

søndag 13. oktober 2013

Sette meg ned?

Min søster har vært på besøk. Jeg viste stolt rundt i hagen og fortalte om alle planene mine. Her skal det bli... og har skal jeg lage... "Kan du ikke bare sette deg ned og se på alt du har gjort?" spurte hun. "Det er prosessen, mer enn målet som er greia deres." Hennes mann er akkurat like slitsom som meg, bare at han er det innendørs. Jeg ble fryktelig overrasket. Jeg er da glad for alt vi har fått til i hagen. Jeg er fornøyd med resultatet. Eller er jeg ikke det? Jeg har gått mange runder i hagen og kommer til at jeg ser etter forbedringspotensialet heller enn det som er bra.


 Bildet fra i dag er et godt eksempel. Jeg har så mye lettere for å se den høyre halvdelen som ikke er luket, enn den venstre som faktisk er ferdig. For ikke å snakke om hvis jeg hadde snudd meg. Der ligger resten av kjøkkenhagen ferdig luket og klar for våren. Når denne snippen her er ferdig i morgen, eller tirsdag, er jeg fornøyd med meg selv og skal ikke gjøre mer før neste år. Ha-ha lurte deg. Jeg har selvfølgelig neste prosjekt klart oppe i hodet. De står faktisk i kø. Sette meg ned og se på dem? Har prøvd, fiksa det ikke.

 

søndag 6. oktober 2013

Høstonn, eller våronn?

Jeg vokste opp i byen. Det jeg kunne om årstider på landet var at på høsten er det høstonn og på våren er det våronn. Slåttonn kom et sted midt på sommeren, sånn omtrendt.

Nå er høstonna over, det meste av det som skal høstes er kommet i hus. Det er en veldig god følelse. Det gir liksom litt ro i sjelen, men bare litt. Jeg vet så inderlig vel at snart kommer en vinter og etter den kommer våronna. Og våronn, det er travle greier. Alt som kan forberedes nå gjør det litt mindre travelt til våren.




Så hos oss pløyes, harves, lukes, gjødsles og såes, nei vent nå litt. Vi sår ikke, men alle de gamle grønnsakssengene gjøres klare for såing og dekkes så med halm. Til våren skal jeg dra halmen ned i gangene og det er klart for å så. Vi har forsøkt oss på "no-dig" prinsippet og det helt klart en måte å dyrke på som passer for oss. I utgangspunktet må det være fritt for rotugras. Det er en forutsetning. Dessuten må alt frøugras fjernes før det setter frø. (Les med en gang du ser det.) All åpen jord dekkes med halm. Jeg var litt i stuss på hvordan jeg skulle få gjødsla ned i jorda, men jeg ser at det ordner seg det også. Jeg legger ut nå på høsten og dekker med halm. Til våren hakker jeg det forsiktig ned i det øverste jordlaget. Det gikk helt greit å så i det og i løpet av sommeren ble det meste "borte".

Siden det er m-y-e nybrott hos oss i år kommer det til å gå med m-y-e halm. Vi fikk levert 4 rundballer i går kveld. Det høres så greit ut at man skal starte med ugrasfri jord. Vår utfordring har vært kveke. Jeg sier "har vært", men alle nye såbed må spavendes og lukes. Det er en jobb jeg ikke vil ha hjelp til. Jeg stoler på gutta mine i det meste, men ikke luking. Å finne alle kvekerøtter, for ikke å snakke om åkersnelle, er ikke for de sterke og uttålmodige. Hver rad jeg får ferdig i høst betyr en rad mindre til våren. Det må jo bety at jeg driver våronn nå, selv om det er høst.


torsdag 26. september 2013

Drivhus, med eller uten hagemøbler.

Å eie et drivhus er lykke på jord. Det var jeg allerede klar over den gangen for veldig lenge siden da jeg leste en artikkel av Alan Titchmarsh i ett eller annet engelsk hageblad. Han mente at det var synd og skam at drivhus ble brukt til å lagre hagemøbler over vinteren. Jeg var så hjertens enig og leste til øyet ble stort og vått om alle de fantastiske plantene man kunne dyrke, dersom man bare hadde et drivhus.
Så hvordan kan det ha seg at hagemøblene har kommet seg innenfor drivhusdøren? Vel, på tross av at vi har hatt historiens beste sommer, har vi ikke fått rotet oss til å olje hagemøblene. I drivhuset er det fortsatt sommer, og tomathjørnet var nå ledig et lite øyeblikk. Planen var selvfølgelig å flytte møblene ut igjen så fort de ble tørre, men...det ble da ganske koslig. Dessuten er det for kaldt å spise middag ute og inne er for kjipt når sola skinner. Jeg har kommet til at drivhus er lykke på jord, enten det er med eller uten hagemøbler.

mandag 23. september 2013

Dyrkbar jord

For meg var det en spesiell dag i går. Endelig fikk vi pløyd jordet vårt. Det er brattere enn det ser ut på bildet. Hadde det bare vært bratt, men det heller litt hit og dit også. I tillegg er det bløtt. Jeg tror bonden som pløyde angret litt på at han hadde tatt på seg jobben. Men nå er det gjort, heldigvis.










Det neste som skal gjøres nå er å harve/frese slik at det er klart til å så. Den jobben skal vi gjøre med vår egen tohjulstraktor.

Nå som jorda ligger åpen er det lett å se hvor det kan dyrkes grønnsaker. Denne lille åkerflekken har alt fra skarp sand til kompakt blåleire.







Utfordrende, ja, men det er også med en viss ærefrykt jeg nå legger i vei. Jeg eier dyrkbar jord og jeg akter å dyrke den jorda. Hvis den ikke kan bli til mat for folk, skal det i alle fall bli til for for dyr.

torsdag 19. september 2013

En tung dag.

Det var en tung dag, men vi visste at det måtte gjøres.

Vi har år for år tatt mer og mer av jorda vår i bruk. Vi har fjernet rotugrass med håndmakt og rå trass. Den delen vi dyrker er nå tilnærmet ugrassfri. Resten av jordstykket derimot... De siste årene har vi hatt sau der. Området med sump og uspiselig vegetasjon har bredt seg mer og mer. Vi har drenert, men selv i år som vi nesten ikke har hatt nedbør, står vannet i dagen. (Ingen flere vitser om ris, takk.)

Nå er alt lagt brakk og om noen dager skal det pløyes. Ja, det ble brukt glysofat. Nei, det skal aldri skje igjen, men det måtte gjøres. Det var en tung dag, men nå må vi se fremover.

 

søndag 15. september 2013

Eng

Dette er et "Før" bilde. Tiden vil vise om det kommer noe "Etter" bilde.

Det kunne vært en blomstereng. Den har litt for mye vann, og litt for mye næring, slik at det blir mer grass enn blomster. Grasset slås med ljå hver sommer. Vi hesjer høyet bare fordi det er kult. Selv i år som grasset med fordel kunne tørket på bakken.

År for år har det kommet mer og mer tuer i enga. Vi vet ikke helt hvorfor. Nå har jeg en plan med dette området.


 

fredag 13. september 2013

Gulrøtter

Dette ser lovende ut, ikke sant?
Det er en liten hake, vi har jordrotter...
...og de høster også gulrøtter. Bare at de høster fra den andre enden. 

tirsdag 10. september 2013

En god kombinasjon

Salvie (Blue Bedder),
Berberis (Kanskje 'Admiration') og  Heuchera (Pinot Bianco).