søndag 30. august 2009

Hvis Gud vil

Vi skal ta i bruk vår grassbakke til grønnsaksproduksjon. Hadde jeg vært muslim ville jeg sannsynlig vis sagt "Hvis Gud vil". Det er slik det kjennes akkurat nå.

Det har ikke manglet på gode råd. "Round-up" er det vi hører oftest. Eller som vi sier her "Sprøtt det ned". Dernest kommer forskjellige former for mekanisk brakklegging.

I mindre målestokk har jeg sverget til aviser med oppkvernet kvist oppå. Det aktuelle området består hovedsaklig av kveke. Kvekerøttene ligger som ei armeringsmatte, det er bare såvidt vi får spaden gjennom.

Vi har fundert mye på å kjøpe traktor. Regnestykket kommer alltid ut i minus. Vi må dyrke jorda her i minst 500 år før den blir tjent inn igjen. Valget falt derfor på å leie noen til å pløye. Siden skal vi frese og hyppe med tohjulstraktoren som vi har skaffet oss. Det ble en Honda F 42 med fres, hyppeskjær og vogn.



Nå er det pløyd. Nå skal jeg bare frese over 2-3 ganger for å drepe frøugrass. Neste år skal det være klart til å dyrke. Det var teorien. Hvor det gikk galt er jeg ikke sikker på, sannsynligvis innstillingen av plogen. Noen steder er det bratt og noen steder slett. Derfor veltet ikke torva slik den skulle. Noen steder veltet den slett ikke. Hvis det nå pløyes på nytt vil det som har veltet komme opp igjen. Grassbakken er ødelagt og det kan sannsynligvis ikke gjøres noe mer før til våren. Noen ganger er jeg sint og får lyst til å gå på med rå handmakt. Har forresten prøvd et stykke. For det meste er jeg bare fortvilet. Det skulle jo være klart til å sette ut purre i slutten av mai. Hadde jeg vært muslim hadde jeg sagt "Hvis Gud vil".

onsdag 19. august 2009

Far leser, mor syr


Om man kaller det arbeidsfordeling eller kjønnsroller, går i grunn ut på et for meg. Hos oss er det enkelte ting Mr. Handyman gjør raskere og (tungt å innrømme selv om det er sant) bedre enn meg. Dette former barnas oppfatning av hva mammaer gjør og hva som er pappaers oppgaver.

I sommer var vi på besøk hos noen venner og da vi kom hjem spurte en av guttene: "Jeg lurer på hva hun Heidi gjør når hun ikke er på jobben sin? De har ikke noen fin hage, i hvert fall ikke som jeg kan se." Tro hvor han har det fra at det er mors oppgave å stelle i hagen?


torsdag 13. august 2009

Urskogen blir til jungel.

Jeg har vært fryktelig dårlig på å ta "før bilder" av hagen. Dette var nok ikke tenkt som hagebilde heller. Den hjelpsomme gutten min er konfirmant til våren, så dette er en god stund siden. Jeg har mange ganger lurt på hvorfor jeg satte plantene så tett. Nå ser jeg at da jeg plantet var proposjonene noe helt annet.

Mellom Rosa rugosa og stien er det hekkplanter. Hvordan de overlevde er et mysterium.






I sommer hevdet høvdingen at stien fra bilen til trappa ikke var farbar. Det var blitt helt nødvendig med to ledige armer for å ta seg fram. Etter en aldri så liten regnbyge hang alle greiner ned. (Og regnbyger har det vært noen av denne sommeren.) Det kan være fint med dusj etter jobb, men vi har en som virker bedre inne. Sag og den store greinsaksa måtte fram og både lerk, serbergran og en særdeles frittvoksende søtmispelhekk fikk seg en overraskelse. Med litt godvilje og en god slump erfaring kan man nå få med begge handleposene inn.

Det er fortsatt jungel, men urskog vil jeg ikke godta at det kalles lenger.

mandag 10. august 2009

Frøken Frynsete i kanten

Bloggen Moseplassen har konkurranser. Jeg har fulgt dem fra sidelinja og til nå har mitt største bidrag vært å stemme på kandidater av og til. Jeg har i grunn aldri kommet på ideen om at jeg kunne delta. Før nå...

Sist sommer var familien på tur til Göteborg. Det vil si familien padlet kajak på vestkusten og jeg var glad for å slippe. Selv gikk jeg på Utstillingen Göteborgs Lustgårdar og de var glade for å slippe.

En av hagene jeg besøkte var Trädgårdsforeningen. Der tok jeg bilder av roser jeg likte, med tanke på at de skulle jeg anskaffe meg når jeg kom hjem. Jeg hadde ingen forhåpninger om å huske navnene, så jeg tok bilde av rosen, og så navneskiltet. Noen av skiltene var håndskrevet og jeg lo godt da jeg kom hjem oppdaget at det sto "Uidentifiserad ros" på et av dem.

Denne derimot heter Rosa chinensis 'Viridiflora', men jeg har foreløpig ikke startet jakten på den. Den var mer spesiell enn vakker når jeg skal være ærlig, og det bør man jo.

Et langt innlegg om mat.

Her kommer rapport fra grønnsakslandet.

Potetene har skurv og er mindre enn jeg hadde håpet. Jeg har bare tatt opp noen få prøveris så jeg har fortsatt håp om kjempe avling av beste kvalitet.

I våres flyttet jeg jordskokken min. Alle som har dyrket jordskokk kan tenke seg hva som skjedde. Jeg tok opp absolutt alle, og sjekket gjennom jorda mange ganger. Ja, ja det blir vel like mye på "gamlestykket" som det var i fjor. Det aner meg at dette kan komme til å bli et problem. En av dagene skal jeg ta opp et ris og se om de er modne nok til å smake på.

For første gang har jeg husket å så i to omganger, både salat og reddiker. Jeg er egentlig ganske fornøyd med meg selv der.

Noe har skjedd med den gule løken. Den ble det ikke noe greie på. Noen av dem er ikke større enn da jeg satte dem ned. Jeg tipper at det har vært for lite gjødsel/kalk, eller enda bedre: Det var sikkert dårlig setteløk. Den røde løken derimot blir bra. Jeg trodde jeg hadde satt mye løk, men jeg ser nå at det blir fort gjort å spise opp dette.

Purren ligner på purre. Den ble sådd i pluggbrett 5. februar. Det var kanskje litt tidlig, for den måtte klippes ned to (eller var det tre) ganger. Jeg har et forbedringspotensiale hva gjelder notater om både det ene og det andre.

Gulrøtter - rødbeter. Jepp, de liker regn og der har jeg ingenting å klage på.

Spinaten ble sådd, spirte, vokste og plutselig gikk det opp for meg at jeg hadde ingen ide om hvordan den skulle brukes. Joda, den skal spises det vet jeg, men jeg har aldri brukt fersk spinat før. Nå er den sikkert forvokst og ubrukelig. Jeg skal ta meg sammen i vinter og finne ut hvordan den skal se ut og hva jeg kan lage av den.

Sukkererter og bønner. Hi, hi ja finner du dem skal du få dem, alle sammen. De ble sådd for sent, fikk ikke noe å klatre på og har en skog av burot som nærmeste nabo. Jeg tror ikke jeg har luket borte i det hjørne i det hele tatt. Snakk om stemoderlig behandling.

Jeg har et hjørne hvor jeg lagrer hønsemøkk og annet vinterstid. Jeg hadde jo tenkt å spa det ut på våren. Vel, nå ble det liksom ikke helt til det og bare for å dekke over dritten satte jeg noen gresskar der. Planen er å bruke dem til Halloween. Ikke at jeg feirer, men det kan vel hende at vår amerikanske nabo vil ha dem. Jeg tror jammen et par av dem var pynte gresskar også. Det er første gang jeg har gresskar, og med den maten de får tar dette helt av. Nå driver jeg og klipper bort kart slik at hver plante bare får et barn hver. De kommer til å bli monsterstore - håper jeg.

Inne i drivhuset er druene snart spist opp, de var like gode og like små som i fjor. Neste år skal vi tynne i karten slik at vi får druer som er større enn steinen inni. Sa vi det sist år også? Ja, ja men neste år skal vi gjøre det. Tomatene kommer som et skudd. Vi har smakt på noen og vet at vi har mye godt i vente. Det er fem planter, to "Moneymaker" og tre av en cherryvariant som jeg ikke har navn på. Når ble de sådd forresten? I år er det ikke griffelråte heller, hva nå det enn kommer av. Physillisbærene venter jeg fryktelig på. Hos oss er det bare jeg som liker dem og siden jeg bestemmer eneveldig i drivhuset mitt har de fått ufortjent mye plass.

Det ble alvorlige mengder med fersken, men de smakte ikke som jeg hadde ventet. Kanskje var forventningen litt stor. Den ene som ble moden i fjor var liksom så eksklusiv at den måtte smake godt. Det blir ikke helt det samme å slenge innom i drivhuset og nappe med en fersken i forbifarten. Ei grein brakk og nå har jeg lært at ferskentrær er blødere, storblødere. Jeg tror det går bra, men jeg skal velge tidspunkt for beskjæring med omhu. Men si meg en ting, hvordan skal egentlig fiken smake? Den var myk, ikke søt og ikke sur. Den var ikke vond, men jeg er neimen ikke sikker på om den var god heller. Spinnmidd - nei den er ikke spiselig, men hadde den vært det, ville jeg kunne fore opp hele bygda.

På tross av et realt snutebille angrep, ble det tidenes jordbær høst. Vi hadde jordbær i bøtter og spann, bokstavelig talt. Til slutt så jeg ingen annen utvei enn å koke saft. Jordbærsaft, det er godt det.

Vi har to epletrær. De vokser ikke, de blomstrer ikke og epler... de må man få av naboen. Utgjort også, jeg skjønner ikke hva som er galt. Det kan være at det er for mye ugress eller mangel på gjødsel/kalk, eller alt på en gang.


Du store min,
har vi virkelig så mye mat i hagen? Da er det ikke rart at jeg har stått med rompa i været i hele sommer.


søndag 2. august 2009

Sannheten om min hage

En gammel venn som jeg ikke har sett på veldig mange år kjørte i sommer gjennom Eidsvoll. I mangel på telefon nummer holdt han utkikk etter en ekstra fin hage. Han hadde sett bloggen min og levde i den tro at min hage ville skille seg ut som vakrere enn andre. Jeg ble inspirert til å ta noen bilder som viser sannheten om min hage.

Dette er det første vi ser av vår hage. Særlig er parkeringsplassen kilde til mange diskusjoner. Jeg ønsker meg en roseportal mot hagen og en skigard i svingen langs veien. Gemalen hevder at både traktor kjøring og snømåking blir mer enn en utfordring, og når sant skal sies har han rett.




På venstre side ser dere det som skal bli plen. Den har ligget slik noen år og er ikke på årets "Må få gjort" liste heller. På høyre side er mitt pionbed. Der er det fortsatt mer Rosa rugosa enn Pioner.




Vi er så heldige at vi har fjell i dagen. Her ligger det virkelig til rette for mye snaks, en gang jeg ikke har noe annet å finne på. Og for ordens skyld: Den trillebåra er ikke min, og jeg rører den av prinsipp ikke. Min står inne på låven sammen med hageredskapen min.





Utsikten fra vår frokostplass. Her er høvdingen og jeg enige om hva som må til. Nå mangler det bare å bli enige om hvilket år det skal gjøres.



Det hender at jeg finner igjen potter i ventebeddet mitt. Det hender oftere at jeg ikke finner dem.

Og hva skjedde med min venn uten telefonnummer? På tross av at han kjørte rett forbi min hage er fortsatt veldig mange år siden jeg har sett ham.