mandag 28. juni 2010

Magnolia er ikke vårblomst

Her kommer dokumentasjonen. Jeg har en Magnolia sieboldii i blomst. Sjelden har en blomst gledet meg så lenge. Jeg har ventet på den i helt siden september da jeg så det første tegnet til knopp. Sant å si er vel ikke Magnolia herdig her hos oss. Jeg har i alle fall trodd det. Derfor måtte jeg bare prøve. Den har hatt veldig godt snødekke i vinter, kanskje er det derfor den har klart seg så godt.





Herfra trodde jeg at det var like før blomstring.





Jeg skjekket hver dag, og var overbevist om at i morgen...


Så ble det plutselig væromslag og vi ble solbrent både Magnoliaen og jeg. (Nei, ikke jeg, jeg får bare litt god farge.)


Men så skjedde altså underet til slutt og jeg nyter det i fulle drag. Lukter den svakt liljekonvall? Kanskje jeg bare innbiller meg det. En så flott blomst burde liksom dufte, ikke sant?




onsdag 16. juni 2010

Med mamma på jobb

Det er slikt som skjer fra tid til annen, at man må ta barna med på jobb. Det være seg streik i barnehagen, eller andre ubeleiligheter som dukker opp.Disse tre er med mammaene sine på jobb hos oss. De skal beite ned den delen av jordet vårt som vi ikke dyrker. Hjemme hadde de lært at en bøtte i hånda til bonden betyr kraftfor. De står en meter fra strømgjerde og skriker hver gang jeg viser meg. Endelig har jeg skjønt at jeg ikke kan gå rundt med bøtter, men må bruke trillebår i stedet. Greit for armene min også i grunn, bare uvant.

søndag 13. juni 2010

Skam på den som gir seg

Denne Bougenvilleaen har jeg vært veldig glad i. Det var en gave og jeg klarte å få den gjennom en vinter. De er ikke helt lette å overvintre disse her og jeg har kastet noen oppi gjennom. Litt ergelig for de er ikke spesielt billige.

Jeg skulle ha kastet denne for lenge siden. Jeg vet at den tørket veldig lenge da den var i pensjon på gutterommet i vinter. Da jeg klippet den ned var det ingen tvil; stein dau. Jeg er ikke helt sikker på om det skyltes latskap eller travelhet, den ble nå stående der. En ting er sikkert den pynter ikke opp uansett hvor den plasseres.

En dag hadde jeg behov for potta. På vei mot kompostbøtta så jeg friske røtter i sidesynet. Etter å ha inspisert litt nærmere oppdaget jeg at den skyter fra bunnen av.


I etterpåklokskapens klare lys har jeg skjønt at de jeg kastet for noen år siden nok ikke var så døde som jeg trodde. Bougenvillea tar seg gjerne en reall pause på vinteren. Ikke å undres over, så lang og trist som den er i dette landet.

fredag 11. juni 2010

Kjølmark

Bildene er noen dager gamle, vi er heldigvis ferdig med å sette poteter nå. Mens vi jobbet på det mest iherdige kom en selger forbi. Det skjer en gang i året. En kenyaner på moped som selger bøker for et bokforlag. Han trodde nesten ikke sine egne øyne. Dere gjør akkurat som i Kenya, men hvorfor det? Det er jo traktorer og maskiner over alt. Der og da var jeg enig i galskapen, men nå som arbeidet er gjort er jeg fornøyd med å få det gjort på min måte. Særlig med tanke på alle dem jeg traff på min vei gjennom potetfåra.

De er her ennå, kjølmarken. Og de er mange. De jeg fant ble delt i to og antallet er derfor det dobble nå, men halve kjølmark spiser ikke poteter heldigvis. Jeg føler med alle dem som må likvidere snegler. Det tok tid før jeg vennet meg til den ekle lyden av kjølmark mellom to negler. For ikke å snakke om synet av den... Jeg bet tennene sammen, lukket øynene hardt og sørget for å kaste liket langt unna. Det er den sterkestes rett som gjelder, også i potetåkeren.

torsdag 10. juni 2010

Klesklypetre

Vi dyrker mye rart i hagen vår, men klesklyper - nei det kjøper vi på rema.

Hvorfor vi har et tre fullt av klesklyper? Jo det har seg slik at det finnes to typer (greiner). De som vil gå på diskotek og de som vil lage barn. Jeg vil helst ha dem til å lage barn. Hvis greina vokser rett opp tror den at den er ung og kan gå på dans, mens hvis den vokser rett ut kjenner den seg gammel. Vinkelen inne ved stammen skal bli sterkere av det også sier de som vet noe om det. En sterk grenvinkel betyr at treet kan bære mer frukt uten at greina knekker.

Men vakkert, nei det er det virkelig ikke.

onsdag 9. juni 2010

Kjøkkenhagen uke 23

Varmen har kommet. I drivhuset er begge lukene åpne. Det har gått med ganske mye tid til å panikkvanne alt som står i potter. Jeg ble så glad da det endelig ble meldt om noen dager regnvær. Nå har jeg fått plantet ut ganske mye, og flyttet hjertetreet (Cercidiphyllum japonicum) mitt. Etter å ha sett et voksent eksemplar ble det klart at den var veldig feilplassert. Nå har den plass nok til å bli stor og det gleder jeg meg til.

Nå er alle settepotetene i jorda. Puh. Vi gikk en liten inspeksjonsrunde i går kveld, mest for å se etter ugress. "Odin" har allerede kommet opp. Det er ganske utrolig for den ble satt sist, og det er mindre enn en uke siden. Jeg har satt potetene min ganske grunt fordi jeg ønsker å hyppe flere ganger. Det er selvfølgelig ekstra arbeid, men da blir jeg kvitt litt mer ugrass.

"Odin" er en ny sort som er under utprøving. Slik jeg har forstått det har man håp om å få den ut på markedet neste sommer. Jeg fikk mine settepoteter via noen som kjenner noen og er egentlig ikke helt sikker på hvor de kommer fra. (En forsøksstasjon tror jeg.) Det skal være en tidligpotet med resistens mot tørråte. Tidlig er den i alle fall, om hvis den tåler tørråte vil vi garantert finne det ut, for den slags er det godt med rundt her.

Gulrøttene bekymrer meg en smule. Jeg har sådd mange meter med gamle frø, og de har ikke kommet opp ennå. De spirte da godt i fjor, og spireevnen blir dårligere år for år, men ikke for alle frøene på en gang. Har de vært lagret feil? Det høres ikke sannsynlig ut, men man vet jo aldri. De skal få noen dager til. Hvis de ikke oppfører seg får jeg så en gang til. Hvis vi får en god sommer burde det holde. Det var jo dette vi helst skulle tjene penger på...

I kassene rundt drivhuset har det nå kommet gresskar. Der er det gjødslet med fersk hønsemøkk, og jeg vet ikke om noe annet som tåler det.

Tomatplantene har endelig kommet over i jordsekkene. Jeg har vært litt sent ute både med å så og prikle. De er rett og slett litt pinglete. Overskuddsplantene har jeg satt ut. Blir det noe er det bra, hvis ikke er det ingen katastrofe, de var på vei mot komposten likevel.


søndag 6. juni 2010

Skjevt eple

Eplekarten inspiseres hver dag. Skulle tro den ikke kunne vokse hvis jeg ikke sto og så på den.

Epler er vanligvis runde, og med mange frø i kjernehuset. Av og til dukker det opp skjeve epler. Det skal visstnok skyldes at bare noen av frøene ble befruktet. Treet sparer på energien ved å bare utvikle den delen av eplet som har frø. Energieffektivitet er ikke et menneskapt fenomen. Det var nok her lenge før oss.

Dårlig pollinering er garantert årsaken. Det var jeg som gjorde det med pensel. Ren voldtekt spør du meg, men skjeve epler er bedre enn ingen epler.

lørdag 5. juni 2010

Med hvilken rett?

Jeg har gjort meg noen tanker om rett og galt. Jeg mener, vi kunne lite for at vi ble født som menneske i den rike delen av verden. Statistisk var vel sjansen for å bli fattig bonde i en afrikansk landsby mye større. For ikke å snakke om insekt. 80% av alle levende vesner er insekter.

Hvis du hadde vært et insekt som la eggene dine i knoppene på epletreet mitt ville barna dine møtt et kjempemonster som knuste dem uten at du kunne gjøre noe med det.

Jeg er ikke helt sikker på hva medhjelperen min heter, og om h*n er venn eller fiende. Blomsten ser rimelig ødelagt ut. Hvis den tar larvene er det jo bra, men det blir neppe eple av den blomsten der.

De første larvene jeg fant hadde spunnet seg inn i blader. Nå finner jeg larver både her og der. I dag var det kommet enda en type. De var mange søsken spunnet sammen mellom to blad. De lever ikke lenger de heller.

Men med hvilken rett kan jeg klemme istykker, knuse, mose, massakrere i hagen? De er levende vesner som bare har ett mål; spise og formere seg. Det har gått mange liv tapt fordi jeg på død og liv vil ha et eple jeg har dyrket selv.

fredag 4. juni 2010

Gartner

Jeg liker å gå på skole. Jeg liker å lære nye ting, men etter den søte kløe kommer den sure svie. Det er ikke til å komme forbi; prøver og eksamen. Det er noe herk.

Premien er at nå kan jeg kalle meg Gartner.


onsdag 2. juni 2010

Magnolia knopper

I høst oppdaget jeg en knopp på Magnoliaen min. Jeg var over skyene av begeistring. Treet har hatt godt snødekke, bare noen få greiner har vært oppe i kulda. Det er kanskje en overdrivelse å kalle det et tre, det er snarere en busk, ganske liten busk når sant skal sies. Men altså, det høres bedre ut når jeg sier "Magnolia treet blomstrer". Nå ja, det blomstrer ikke ennå, men snart.