onsdag 30. mai 2012

Drivhuset mitt. Uke 22

Denne uken må drivhuset klare seg uten meg. Jeg er på Vea og har eksamen i Plantekjennskap på fredag. Jeg kan trenge noen kryssede fingre i den anledning.

Høvdingen har fått lang liste over hva som skal vannes og hvor mye. Det kommer garantert til å gå bra.

Alt som kan stå ute er plassert på selvvanningsbrett. Et veifibrett, en isoporplate og en undervanningsmatte som er lang nok til å komme rundt isoporen. 2-3 liter gjødselvann og pottene klarer seg selv lenge. Best av alt er at hvis det regner mye vil isoporen flyte opp. Så trenger jeg ikke springe rundt og tømme av brett heller. Altså, uansett vær trenger jeg ikke bekymre meg for plantene mine. Det gjør jeg ikke heller.

Eksamen derimot...noe må man jo bekymre seg for. 


Psst: Denne uka er jeg gjesteblogger på Hageblogger.no. Der skriver jeg om en gjerrig hageeier. Kjenner du noen? 

 

lørdag 26. mai 2012

Jålete

Da jeg vurderte fram og tilbake på om jeg skulle kjøpe denne krukka, var jålefaktoren faktisk et argument. Jeg påsto hardnakket for mitt reisefølge at "Ånei, sånt bryr jeg meg ikke om".

Jålete? Jeg? Det kan ikke stemme, det er evigheter siden jeg hadde på meg lebestift. For ikke å snakke om neglelakk. Det var langt utpå dagen den 17. mai at jeg kom på at det kanskje hadde vært passende å pynte seg litt ekstra.

Så kan jeg selvfølgelig gjemme meg bak at den virker. Etter bare en uke smakte rabarbraen som hadde vært inni der mye bedre enn utafor. Det er ikke noe jeg innbiller meg, vi har hatt blindtest.

Men jålete det er den, ikke bare litt heller.



onsdag 23. mai 2012

Drivhuset mitt. Uke 21

Tomatene mine har stått og stanget litt i drivhuset nå. De har hatt for små potter, og de har hatt det for trangt. I går var dagen satt av for dem. Jeg har forsøkt litt forskjellige måter å dyrke tomater på. Helt vellykket vil jeg ikke si at noen av dem har vært, men det har blitt litt bedre for hvert år. For meg som dyrker i potter, er utfordringen først og fremst tilgangen på vann. Der fant jeg en god løsning i fjor. Jeg lurer på om det kalles vannkultur. Nåja, det spiller ingen rolle hva det heter, poenget er at plantene ikke vokser i jord, men i vann med næringsløsning. Det var der jeg tabbet meg ut i fjor. Det ble for mye gjødsel. Plantene trivdes ikke og jeg trodde det skyldtes for lite. De fikk enda mer gjødsel og veksten stoppet helt opp. Etter en stund med bare vann kom de seg, men den store tomathøsten uteble. Det ble nok til å ha på skiva og i salaten, men ikke sånn kjempemasse som jeg hadde håpet.Skam på den som gir seg. Tomater skal ha mye nitrogen, de skal ha mørkegrønne blader, men ikke så mye som de fikk i fjor.


Vi prøver igjen. 12 planter, 5 sorter. Jeg planter dem i 3,5 liters potter, klipper hull i bunnen, og trer inn en veke av undervanningsduk. Veka henger ned i vann med gjødsel. Det er altså der næringen kommer fra. 3,5 liter ville vært for lite ellers. I denne sammenhengen er jorden der bare for å holde planta på plass.

Så legger jeg en rist over plastbakker jeg har fått låne i en butikk. ”Låne” er et tøyelig begrep. Det kan tenkes at hun som litt motvillig sa ja til å låne ut hadde et litt annet tidsperspektiv enn meg. Min intensjon er at den dagen jeg ikke trenger dem mer skal jeg gå tilbake med dem. Det blir ikke denne sommeren heller, det er jeg helt sikker på.





På søndag som var hadde jeg fest i drivhuset. Utpå kvelden, da jeg gikk og ryddet opp kaffekrus og servietter, kom jeg på at jeg hadde glemt å ta bilder. Kanskje jeg skal prøve meg på tusen ord? Jeg mener, et bilde kan si mer enn tusen ord, så hvis jeg… Nei jeg tror ikke det. Jeg får bare summere opp og si at det var akkurat like hyggelig som i fjor, og at jeg er helt sikker på at det blir fest neste år også. Første søndag etter 17. mai.

lørdag 19. mai 2012

Noen ganger går det fort.

Ting tar ofte tid hos oss, men av og til kan det gå fort også.

I fjor høst sanket vi halm på naboenes kornåkre. Vi har lagret masse under en pressening.  Etterhvert som jeg begynte å legge ut i alle gangveier oppdaget jeg at vi hadde ikke så masse som jeg først hadde trodd.

Jeg har forsøkt meg med litt dekke for noen år siden, man oppdaget at da gror ugresset bare igjennom og det blir enda vanskeligere å luke enn om det ikke var dekke i det hele tatt. Altså tykt dekke eller ikke dekke.

Høvdingen var ute på inspeksjon og var enig, det er for lite halm. Jeg startet prioriteringer og forsøkte å beregne hvor mye jeg må holde av til jordbærrekkene. Jeg kan jo ha oppmalt kvist noen steder...det ligger noe gammelt høy på låven, men det inneholder mye frø, og selv med det er det heller ikke nok...

Innen jeg var ferdig med å fundere hadde høvdingen tatt telefonen, ringt en nabo, kjøpt en rundball og fått den levert på gårdsplassen.


Noen ganger kan det altså gå fort selv hos oss.

 

onsdag 16. mai 2012

Drivhuset mitt. Uke 20

Det er ikke sånn at det lukter godt i drivhuset om dagen. Å nei, det dufter. Det dufter aldeles himmelsk. Jeg ble nesten svimmel av å gå og snuse på den. I går syntes jeg at jeg kunne kjenne duften på utsiden av drivhuset også. Wisteria sinensis er en må ha plante. Jeg har lenge tenkt at den skal plantes på et lunt sted ute, men nå er jeg ikke helt sikker lenger. Kanskje bare over i større potte?

Det er ikke alt i drivhuset som blir like vellykket. Jeg trodde jeg kunne drive fram en potte med tulipaner og på den måten få blomstring tidligere. Det er minst 20 løk oppi der og bare en blomstrer. Det som på bildet ser ut som knopper, har tørket inn og blir ingenting. Det er mulig at det på ett eller annet tidspunkt har vært for lite vann. Det kan jo også være at det var noe galt med løken. Den hadde mugg eller no. Akkurat nå tenker jeg at det er siste gang jeg spanderer plass på en tulipankrukke. Hva som skjer til høsten er en annen sak. De tulipanene jeg plantet i bakken kommer i alle fall som et skudd og de ser veldig fine ut alle sammen. Også så mange jeg har kjøpt. Det hadde jeg helt glemt.









Her er en annen ting jeg hadde glemt; herding. Den til venstre er rett og slett solbrent. Det er streng tatt noe jeg vet for jeg har gjort feil på det før, men det er mange år siden sist. De siste årene har herdingen hos meg forgått slik: Innenfra og til drivhuset. Fra drivhuset til husets nordside en dag det regner (eller i alle fall overskyet). Voila, herdet. Hva skjedde i år? Siden det har gått så bra så mange år, glemte jeg hele greia. Det har vært så trangt i drivhuset at jeg har måttet ta ut flere brett hvis jeg skulle komme inn der. De ble bare satt rett utenfor "så lenge". Voila, solbrent. Den til høyre har nok blitt glemt ute en natt eller to, det ser ut til at den har hatt det for kaldt. Bladene skal riktignok være mørke, men ikke burgunder.



Jeg lovte å komme tilbake til oppheng som tåler litt tyngde. (Bildene er klikkbare.) Sammen med drivhuset kjøpte jeg et sett som var beregnet på å binde opp tomater. Det besto av en sterk plastsnor og aluminiumsvinkler. Disse vinklene er å få kjøpt løst og blir festet med en twist-in-bolt som vries inn i profilen. Så skjedde det som måtte skje, jeg hadde ikke flere vinkler, men sto med en ampel i hånda uten noe sted å henge den. Jeg fant et patentbånd i høvdingens snekkerkrok, klipte av en bit med to hull og bøyde den litt. Dersom du trenger oppheng mellom to profiler er det fullt mulig å klippe til lengre bånd som festes i hver sin profil. Det har jeg ikke gjort ennå, men tipper det kommer en dag. Kanskje fester jeg like godt et sånt bånd i hele husets lengde, vi får se. Disse twist-in-boltene er litt fiklete å få på plass. Det finnes firkantede bolter som sitter mye bedre. De kan flyttes langs profilen etter behov. Problemet er at de må tres inn i profilene fra enden. Altså før huset er ferdig bygd. Det skulle jeg ønske at noen hadde fortalt meg. Da hadde jeg kostet på meg to stykker i hver profil.



Det hadde gått fra å være fullt til klaustrofobisk i drivhuset nå. Jeg fikk lukket døra om kvelden, så helt krise var det jo ikke, men nå var nok nok.

Jeg bar ut 31 brett. Utfordringen nå blir å tømme dem for vann hver gang det har regnet. 


 
Så, ut med plastteltet, feie gulvet og felle ned bordene. Puh,det tok en hel dag. Etterpå var det nesten romklang der. Litt ensomt liksom.



 

fredag 11. mai 2012

Å grave, eller ikke grave.

Alle som er litt mer enn middels opptatt av hage vet at det store sørsmålet om nå om dagen er "To Dig or not to Dig". Der jeg vokste opp betydde "dig" godteri. "No dig" skyldtes enten mangel på lommepenger eller at lørdagsgodtet allerede var spist opp. Det er lenge siden jeg har hørt noen som skulle kjøpe dig. Det kan skyldes at uttrykket er gått av moten, jeg er jo gammel. Jeg er faktisk så gammel at jeg har sett på "TV-hagen" med  Dagfinn Tveito. Det gikk i reprise lørdag morgen. Den gangen var det mer "Double digging" som var tingen, uten at jeg kan huske om det var et uttrykk som ble brukt. Jeg lærte mye om hagebruk den gangen.





Jeg forstår argumentene om at mikrolivet i jorda ikke skal forstyrres. Jeg skjønner prinsippet om jorddekke. Jeg vet at ute i naturen er det ingen som graver, og det vokser likevel. Det høres så riktig ut. Men det er i teorien. I praksis er det slik det ser ut hjemme hos meg:

Gammel beitemark som er full av ugras. Eller mer presist; den er full av rotugras. Hagetidens siste utgave har en artikkel som heter "Kunsten å ikke grave". Der fant jeg den lille haken: Er plassen du har valgt til grønnsakhage full av flerårig ugress(...)bør du fjerne dette først. 


Kort fortalt: Mye kveke. Høvdingen og traktoren settes på saken.  Kvekerøttene fjernes. Resultat; ikke så mye kveke neste år. Men i denne omgang gikk prinsippet om no digging på båten. Meitemarken også  for den saks skyld. Og det som tok to linjer i en lang artikkel, medførte mange dager med rompa opp og hue ned.

Der det har vært dyrka før derimot skal det ikke graves.Jeg skal bare løsne ugrasrøttene med greip. Det er vel ikke å grave, er det vel?

Nå har jeg utstyrt meg med masse pinner, snorer og målebånd. Jeg vil nemlig ha like fine rette rader som dem i hagebladene. Det måtte litt endringer av gangveier til for å få det slik jeg ville. Uten å grave? Eh, bare litt...eller vel, kanskje ganske mye.



Så nå er alle radene parallelle med husveggen. Alle er like lange og alle er like brede. Det kommer halm i alle gangveiene. Neste år skal det ikke graves.

Så stakk sønnen innom for å applaudere. Han synes det var blitt fint. "Har du laget gangveiene brede nok til at traktoren kommer fram?"

Eh-da blir det kanskje litt graving neste år også...

onsdag 9. mai 2012

Drivhuset mitt. Uke 19

Det skjer saker å ting i drivhuset om dagen. Mange av sommerblomstene nærmer seg utplantningsklare. Heldigvis, for det er trangt nå.
Signetfløyelsblomst. Tagetes tennuifolia.
Erteblomster. Lathyrus orodatus.
Reveamarant. Amarantus caudatus.
Californiavalmue. Eschscholsia californica.
Blodbeger. Rhodochiton sanguineum.
Korgplante. Cosmos bipinnatus. Kalles den også Stolte kavaler?
Blomkarse. Tropaeolum majus.
Prydtobakk. Nicotiana x sanderae.
Harehale. Lagurus ovatus.
Georginer. Dahlia x pinnata.
Løvemunn. Anthirrinum majus. Dette ble no pinglete greier. Jeg toppet dem, men de ble langbeinte likevel.
Kornblomster. Centaurea cyanus. 
Tomater i lange baner.
Purre. Litt dårlig spiring i denne kassa, så jeg sådde en til...der spirte det...det blir m-y-e purre i år også.
Tagets. Jeg har høstet frø fra egne planter i 20 år. Det har funket helt greit, men i år spirte bare en da jeg sådde første gangen. Så sådde jeg en gang til, og de kommer ikke til å ta igjen storebror. Det er helt sikkert.


Forrige uke sa jeg noe om å henge opp gardiner for å gi litt skygge, men jeg glemte helt å vise hvordan jeg fester. Disse "twist-in" greiene kjøpte jeg sammen med drivhuset, men jeg tror jeg har sett dem hos Plantasjen også. Det finnes noen med øye også, men ingen av dem tåler noe særlig vekt. Da finnes det bedre løsninger. Kommer tilbake med bilder av det også.



Her er tusenfryd, tjæreblom og valmuer som har blitt drevet fram i drivhuset. Det har vært deilig å ha noe som er ferdig tidlig og som kan stå ute selv om det fortsatt er litt frost om natta.