lørdag 3. desember 2011

Smuler er også mat.

Nå har vi tatt opp resten av purren. Det har vi sagt mange ganger denne høsten. Men nå er det ikke mer som kan brukes der ute. De er tynne som setteløk og selv om de skulle legge på seg enda litt er det ikke håp for dem.

Purre lar seg lagre hvis det er kaldt nok. Utfordringen er at den må stå oppreist ellers bøyer den seg. Det skyldes innhold av plantehormonet Auxcin som styrer heliotropisme, evnen til å vokse i riktig retning, røtter ned og toppen opp. Tenk om jeg hadde husket det på eksamen. Ja, ja jeg husker det når jeg skal lagre purre og det får være godt nok.

4 kommentarer:

  1. Der sa du noko. Har visst nokre sånne små rester i grønnsakhagen eg og. Det må sjekkast. Kjekt å ta inn seint på hausten eller kanskje det er tidleg vinter no ? Ynskje deg ei fin førjulstid.

    SvarSlett
  2. Du glemte igjen en pose purre her, jeg fant den dagen etter besøket. og ga den til min mor, som har kappet opp og fryst inn bitene løst. Nå har både hun og jeg purre for enhver anledning! Poenget var at det Auxcinet tydeligvis ikke tålte etpar døgn i pose ;-)

    SvarSlett
  3. Tullik: Tusen takk og takk det samme.
    Maria: Fint at dere fikk tatt vare på purren. Hadde de bøyd seg fælt?

    SvarSlett
  4. Om än små så brukar dom smaka naggande gott :)

    SvarSlett